Prostata, også kjent som blærehalskjertelen er en kjertel som ligger under blæren og omkranser urinrøret hos menn. Denne artikkelen tar for seg de vanligste behandlingsformene ved prostatakreft.
Alt om prostatakreft
Pakkeforløp
Når det er sterk mistanke om, eller det er oppdaget kreft, blir man henvist til utredning og behandling i et såkalt «pakkeforløp». Et pakkeforløp innebærer blant annet frister som sykehuset skal forholde seg til, slik at det ikke blir unødvendig venting før utredning og behandling settes i gang. (1, 2)
LES OGSÅ: De vanligste krefttypene
Generelt om behandlingen
Hvilken behandling man velger ved prostatakreft bestemmes i stor grad av hvor utbredt og langtkommet sykdommen er. For å vurdere dette brukes PSA-verdi, såkalt TNM-klassifisering (en klassifisering som forteller om omfanget og utbredelsen av sykdommen), og Gleason grad (en gradering på hvordan svulsten ser ut mikroskopisk). Det er også andre faktorer som spiller inn, deriblant om pasienten har andre sykdommer, forventet levetid (pasientens alder), generell allmenntilstand, og hva man som pasient selv ønsker.
Behandlingen kan grovt deles inn etter om man tar sikte på å kurere kreften, eller om sykdommen er så utbredt at den ikke kan kureres. Man vil da kunne tilby lindrende behandling. Behandlingen ved prostatakreft gjøres i stor grad på sykehus, og er et samarbeid mellom kreftleger og urologer (spesialister på sykdommer i de mannlige kjønnsorganer, nyrer og urinveier). Fastlegen spiller en viktig rolle med tanke på videre oppfølging. (1)
PSA: Test for prostatakreft
Kurativ behandling
Målet med behandlingen er å få fjernet kreften helt, i håp om at pasienten skal bli frisk og at kreften ikke skal komme tilbake.
Kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling innebærer at hele prostata fjernes. Ofte fjernes også sædblærene, enten helt eller delvis. Ut fra sykdomsutbredelse vil noen også få fjernet lymfeknuter som ligger i området rundt prostata. Hvordan operasjonen gjøres varierer og avhenger av mange faktorer, men operasjonen kan gjøres åpen, med kikkhullskirurgi, eller robotassistert. Vanlige bivirkninger etter operasjon er ereksjonssvikt og urininkontinens. I tillegg utgjør kirurgi alltid en risiko for infeksjoner, blødninger og blodpropp. (1, 3)
LES OGSÅ: Behandling av ereksjonssvikt
Ekstern strålebehandling
Ved ekstern strålebehandling stråles kreftsvulsten med en strålingskilde som er utenfor kroppen. Strålingen fører til at kreftcellene dør. Målet med strålingen er helbredelse, og dette kan oppnås uten operasjon – strålingen foregår da over 4–7 uker. Strålingen er målrettet slik at man unngår unødvendig stråling av nærliggende organer og strukturer, for å unngå senskader. I tillegg kan stråling kombineres med operasjon og hormonbehandling.
Bivirkningene ved stråling er som oftest kortvarige, men kan også bli langvarige. Plager fra urinveier og endetarm slik som ereksjonssvikt, lekkasje av urin og hyppig avføring, er blant de vanligste. Andre bivirkninger er svie ved vannlating, at man må late vannet hyppigere, løsere avføring, samt dårligere knipeevne i lukkemuskelen i endetarmen. Man kan også få hudreaksjoner der man er blitt bestrålt. For øvrig kan man få mer generelle plager som tretthet, slapphet, ledd- og muskelsmerter, og kvalme.
Ved stråling av kreften vil også normalt vev kunne ta skade. Man forsøker så godt man kan å begrense dette, men normale celler kan ta skade av strålingen, som igjen kan føre til stråleindusert kreft. Dette gjelder spesielt unge pasienter som får omfattende strålebehandling for sin prostatakreft, og som skal leve lenge etter avsluttet behandling. Man tror at ca. 1 av 70 pasienter som lever over 10 år etter avsluttet omfattende strålebehandling for prostatakreft utvikler en kreftsykdom som oppstår på grunn av strålebehandlingen. Områder som er nærliggende er særlig utsatt (1, 3, 4).
LES OGSÅ: Senskader etter kreft
Dette er de vanligste krefttypene i Norge
Brakyterapi
Brakyterapi er «innvendig» stråling av prostata. Dette gjøres ved at en radioaktiv kilde plasseres inne i prostata. I tillegg til den innvendige strålingen kombineres brakyterapi med ekstern strålebehandling (nevnt ovenfor), for å være helt sikker på at små kreftceller som ligger utenfor prostata også blir bestrålt. Bivirkninger etter denne behandlingen er mye av det samme som bivirkninger etter ekstern strålebehandling og kirurgisk fjerning av prostata. I tillegg kan det etter behandling være noe nummenhet på penis og ømhet rundt pungen. Disse plagene er ofte milde og går som regel over av seg selv. Endring i vannlatingen forekommer, og kan bedre seg med tiden. Det er stor risiko for at fruktbarheten vil svekkes eller forsvinne helt – hvis man har ønske om barn anbefales derfor nedfrysing av sædceller (1, 3, 4)
LES OGSÅ: Mange menn sjekker seg ikke for prostatakreft
Kombinasjonsbehandling
Flere behandlingstyper kan kombineres for å gi en best mulig effekt. Dette kan være en kombinasjon av stråling og hormonbehandling, eller av kirurgi og strålebehandling. (1)
Aktiv overvåking
Enkelte med prostatakreft har såkalt «lavrisiko kreft». Dette vil si at kreften er rolig og har liten aktivitet, og man kan derfor «vente å se». Man kan da overvåke sykdommen regelmessig og vente til sykdommen viser ytterligere tegn til å utvikle seg, før man behandler den. På denne måten kan man unngå å behandle sykdommen før det er nødvendig. Det er kriterier som bestemmer hvem man kan gjøre slik aktiv overvåking på, når man eventuelt skal igangsette behandling, og hvilke undersøkelser som skal gjøres. (1)
Infeksjon i prostata
Nyere behandling
I noen tilfeller kan man fjerne svulsten uten å måtte fjerne hele prostata. Dette er nyere behandlingsformer som regnes som utprøvende behandling, og foregår derfor gjennom kliniske studier.
- Kryoterapi er en form for frysebehandling. I narkose eller i spinalbedøvelse (ryggbedøvelse) settes nåler inn i prostata, og det sendes så gass inn i nålene som gir en lav temperatur i prostata. Den lave temperaturen fører til at vevet fryser og blir ødelagt.
- HiFu står for høyintensiv fokusert ultralyd. Ved HiFu sendes det ut ultralydbølger mot prostata. Ultralydbølgene gir en stigning i temperaturen som ødelegger vevet. (1)
Lindrende behandling
Selv om kreften ikke kan kureres, kan mange pasienter leve i mange år med prostatakreft. Lindrende behandling går ut på å gi en livsforlengende behandling, samt dempe symptomer og plager, for å gi en best mulig livskvalitet.
Hormonbehandling
Hormonbehandling har som mål å stoppe kroppens produksjon av testosteron, da kreftcellene ved prostatakreft ofte trenger testosteron for å vokse. Ved opphør av testosteronproduksjon vil kreftcellene dø. Dette fører igjen til at plagene både fra svulsten og spredningen bedres, samt at levetiden forlenges. Kreften vil ikke bli helt borte, men symptomene bedres og det kan forbli bra i lang tid – gjerne flere år.
Det finnes flere typer hormonbehandling. Disse virker på forskjellige måter, men målet er altså å stoppe at kreftcellene får testosteron. I tillegg kan det gjøres såkalt “kirurgisk kastrasjon”, som vil oppnå samme effekt, noe som gjøres ved å fjerne begge testiklene. Men medikamentell hormonbehandling er det vanligste.
En god del av bivirkningene ved hormonbehandling er en reaksjon på mangelen av testosteron. Det er varierende grader av hete- og svettetokter og nedsatt potens. Hos enkelte kan det forekomme tendens til brystutvikling, tap av kroppshår, reduksjon av penis- og testikkelstørrelse. Smerter fra skjelettet og psykiske påvirkninger (humørsvininger, depresjon) er også mulige bivirkninger. Ved langtidsbehandling øker også risikoen for beinskjørhet. Det finnes medisiner som kan hjelpe mot flere av de plagsomme bivirkningene, for eksempel potensfremmende midler. (1, 3, 5)
LES OGSÅ: Behandlingsmuligheter når potensen svikter
Benresorpsjonshemmere/bisfosfonater
Ved spredning til skjelettet kan man gi medisiner som forhindrer at kreften ødelegger beinvevet ytterligere. Dette kan forebygge plager som for eksempel beinbrudd, og i tillegg lindre smerter. Medisinene kan enten gis rett i blodet på sykehuset, eller settes under huden hos fastlege. Vanlige bivirkninger er kvalme, nedsatt matlyst, diaré, smerter i skjelett og muskler, hodepine, tungpust og symptomer på lavt nivå av kalsium (prikkinger, stivhet og kramper i muskler). Ved behandling rett i blodet kan man noen dager etter behandlingen oppleve smerter i skjelettet og musklene, feber og stivhet. En sjelden og fryktet bivirkning av behandlingen er at beinvev i kjeven dør. Derfor bør alle undersøkes av tannlege før behandlingen starter. Hvis man får smerter i kjeven, tenner eller i munnen under behandling må tannlege oppsøkes. (1, 3)
Stråling
Ved smertefull kreftspredning til skjelettet kan det gis stråling mot de smertefulle områdene, som har god smertelindrende effekt. Bivirkninger av stråling som lindrende behandling er i utgangspunktet det samme som ved kurativ behandling, men bivirkningene henger ofte sammen med stråledosen som gis, og i en lindrende setning gis det ikke mer stråling enn nødvendig, siden pasienten ikke kan kureres. Stråleterapi kan brukes alene eller i kombinasjon med hormonell behandling. (1).
LES MER OM: Hva er strålebehandling?
Cellegift
Målet med lindrende cellegift er å minske plager fra sykdommen, og forsøke å holde sykdommen under kontroll. I tillegg kan cellegift gjøre svulsten mindre før operasjon eller stråling. Cellegift kan altså kombineres med andre behandlinger. Cellegift er som navnet tilsier gift for cellene, og når kreftcellene tar opp cellegiften fører dette til at de dør. Vanlige bivirkninger er kvalme, nedsatt immunforsvar, hårtap, tretthet, og redusert oppmerksomhet. (1, 3)
CELLEGIFT: Cellegift kan brukes som lindrende behandling ved prostatakreft. Foto: Scanpix/Shutterstock
Forstørret prostata
Kirurgi
Lindrende kirurgi kan hjelpe på symptomer som kommer av at prostata har vokst seg for stor, som følge av kreften. Alt etter hva og hvor plagene sitter kan man tilbys forskjellig type operasjon og behandling. Eksempler kan være at kreften har vokst seg så stor at den påvirker vannlatingen – da kan man få gjort en operasjon der man fjerner svulsten. Ved kirurgi kan det oppstå komplikasjoner som blødning, infeksjon, blodpropp, og urininkontinens. (1, 3)
Xofigo
Xofigo kan brukes ved spredning til skjelettet. Medisinen inneholder et radioaktivt stoff som sender ut stråling mot kreftcellene i skjelettet. Bivirkninger er blant annet påvirkning av blodceller, diaré, kvalme og oppkast, samt beinbrudd. (1, 6)
Annen behandling
Med kreftsykdom kan det komme mange forskjellige former for symptomer og plager, og i en lindrende fase gjør man det man kan for å redusere plagene pasienten måtte ha. Eksempler på slike medisiner er prednisolon og kvalmestillende medikamenter. (1).
Kilder
2) Helsenorge.no, Pakkeforløp for kreft
4) Folkehelseinstituttet, Brakyterapi vedprostatakreft
5) Norsk legemiddelhåndbok, L3.10 Hemmere av mannlige kjønnshormoner