Livmorkreft heter cancer uterus på det medisinske fagspråket, eller uterine cancer på engelsk. Det vanligste symptomet på livmorkreft er blødning eller brunlig utflod fra livmoren via skjeden etter overgangsalderen.

Livmorkreft er ikke det samme som livmorhalskreft - dette er to forskjellige kreftformer.

Hva er livmorkreft?

Livmorkreft omfatter forskjellige typer kreftsvulster som kan finnes i livmor. Den vanligste av disse er kreft som utgår fra livmorslimhinnen, dette kalles endometriekreft og denne kreftformen er den 4. vanligste blant kvinner i Norge.

Gjennomsnittsalderen blant dem som får livmorkreft er ca. 65 år, og sykdommen er sjelden før 45 års alder. I 2015 fikk 779 kvinner livmorkreft i Norge.

LES OGSÅ: Hormonspiral kan stoppe forstadier til livmorkreft

Hva er årsaken til livmorkreft?

Risikoen for å utvikle livmorkreft øker ved påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen over lang tid og i høye doser, slik det tidligere ble brukt mot plager i overgangsalderen. Langvarig østrogenpåvirkning kan også sees ved østrogenproduserende svulster, overvekt og forstyrrelser i eggløsning, slik som ved polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Videre øker tamoxifenbehandling brukt ved brystkreft risikoen for livmorkreft. Det finnes også noen typer arvelige tilstander (HNPCC) som gir økt risiko. Bruk av p-piller (kombinasjonstypen) reduserer betydelig risiko for senere kreft i livmorslimhinnen.

Lynch syndrom: Bærer du genet har du risiko for livmorkreft

Symptomer ved livmorkreft

Det vanligste symptomet på livmorkreft er blødning eller brunlig utflod fra livmoren via skjeden etter overgangsalderen. Dette skal alltid føre til kontakt med lege og en bør ikke vente på time i flere uker ved et slikt symptom. For kvinner som ikke har kommet i overgangsalder, kan en unormal blødning være symptomet. Smerter og allmennsymptomer (feber, vekttap, slapphet) kommer vanligvis sent i sykdomsforløpet.

Hvilke undersøkelser gjøres for å avdekke livmorkreft?

Ved mistanke om kreft, henvises kvinnen til gynekolog. Her gjøres en gynekologisk undersøkelse og det blir tatt prøver fra livmorhulen via et tynt rør som føres opp gjennom livmorhalsen. Det vil også gjøres en ultralydundersøkelse via skjeden. For å få en endelig diagnose, må en gjøre en utskrapning av slimhinnen i livmoren på sykehuset, slik at man kan se på denne i mikroskop. Dette gjøres i kort narkose. Dersom livmorkreft blir påvist og det er mistanke om spredning til andre organer, er det aktuelt med andre undersøkelser for å kunne påvise dette. Slike undersøkelser kan være CT-, MR- eller ultralydundersøkelse av mage og bekken. Rutinemessig blir det alltid tatt røntgenbilde av brystet før operasjon for livmorkreft.

Differensialdiagnoser - Kan det være noe annet?

Noen ganger kan det være at livmorslimhinnen har bygd seg opp mye og kanskje også med forandringer i cellene, men uten at det er kreft (endometriehyperplasi med atypi). Det kan også være andre kreftformer som har spredd seg til livmor eller vokst inn i. Selv om blødning etter overgangsalder alltid vil gi mistanke om kreft, er det oftest en annen årsak. En liten blødning fra skjeden etter samleie kan for eksempel komme fra små, ufarlige rifter i skjeden og ikke komme fra livmor.

LES OGSÅ: Forskjell på godartede og ondartede svulster

Hvordan behandles livmorkreft?

Dersom livmorkreft er påvist, blir alle operert. Vanligvis fjernes både livmoren, egglederne og eggstokkene. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet. Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Avhengig av typen kreftceller som påvises, utbredelse av svulsten og eventuell spredning, gis tilleggsbehandling i form av strålebehandling, hormonbehandling og/eller cellegift i tillegg.

LES OGSÅ: Celleprøve fra livmorhals

Hvordan er prognosen?

Prognosen avhenger av flere faktorer, men hvis det ikke er spredning, er prognosen god, og 85% er i live etter 10 år. Noen typer livmorkreft har dårligere prognose.

LES OGSÅ: Blærekreft

Denne artikkelen er ikke ment som erstatning for kontakt med lege.

Denne saken ble opprinnelig skrevet mandag 27. August 2007 av Silje Elisabeth Pedersen, lege. Utvidet og oppdatert i sin helhet 01.06.2017 av Katharina Eimind, lege. Kilder: kreft.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Gynekologi (Bergsjø, Maltau, Molne, Nesheim), Gynekologi i allmennpraksis (Gudim, Juvkam) Kilde ved oppdatering 01.06.17: oncolex.no, sml.no