15 spørsmål og svar om screening for tarmkreft

Alle 55-åringer får nå tilbud om en avføringsprøve hjemme. Prøven undersøkes for usynlig blod, som kan indikere tarmkreft.

SJEKK FOR TARMKREFT: Tidlig oppdagelse av kreft er et av målene for screeningen. Foto: Helena Nechaeva / Shutterstock / NTB
SJEKK FOR TARMKREFT: Tidlig oppdagelse av kreft er et av målene for screeningen. Foto: Helena Nechaeva / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kreftregisteret har ansvar for å drifte det nasjonale screeningprogrammer for tarmkreft som nå starter opp. Kvinner og menn som er 55 år vil få invitasjon til å delta, og vil frem til de er 65 år få tilbud om avføringsprøve annethvert år.

Mottatt en invitasjon? Eller ikke fått? Her er svar på noen vanlige spørsmål.

1. Hva er screening?

Screening betyr at en gruppe mennesker får tilbud om å gjennomføre en undersøkelse eller test for å kunne påvise en sykdom som ennå ikke er oppdaget. Screening gir ikke en diagnose, men skal fange opp personer som trenger oppfølgende undersøkelser. (1)

Andre eksempler på kreftscreening som gjennomføres i Norge er Livmorhalsprogrammet for kvinner 25–69 år, og Mammografiprogrammet for kvinner 50–69 år hvert annet år.

2. Hvorfor bør man delta på screening for tarmkreft?

Hvert år dør 1600 nordmenn av tarmkreft. Tarmkreft er en av de vanligste krefttypene, og hvert år får 4500 nordmenn diagnosen. Overlevelsen henger sammen med hvor tidlig sykdommen blir oppdaget.

Tall fra Kreftregisteret har vist at over 95 prosent overlever dersom tarmkreften oppdages tidlig. Dette er årsaken til at det nå er igangsatt et tarmscreeningprogram, som har som mål å oppdage tarmkreft tidlig.

3. Må man delta?

Nei. Deltakelse i Tarmscreeningprogrammet er frivillig, og man kan når som helst stoppe invitasjonene fra Kreftregisteret.

– Dersom man ikke ønsker å motta testsettet kan man stanse utsending av dette på Helse-Norge eller ved å kontakte sekretariatet ved Kreftregisteret, forteller Kristin R. Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret.

KRISTIN R. RANDEL: Leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Bilde: Kreftregisteret.
KRISTIN R. RANDEL: Leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret. Bilde: Kreftregisteret. Vis mer

4. Er det noe vits å teste seg hvis man ikke har noen plager?

Det er viktig å ta imot tilbudet, selv om man er frisk og ikke har noen symptomer eller plager.

– Tarmkreft gir ofte få og diffuse symptomer i starten av forløpet. Tarmscreening kan oppdage tarmkreft før det har gitt symptomer, og tidlig oppdagelse gjør at flere kan overleve sykdommen, sier Randel.

5. Når får jeg invitasjon til screening?

De som fyller 55 i år er de som inviteres først.

– Det vil ta litt tid før vi har rullet ut tilbudet i hele landet. Det betyr at noen vil ha fylt 56 år før de mottar første invitasjon, sier Randel.

– Hva med de som er 56–60 år nå. Vil de bli inkludert i programmet?

– Nei. De som er over 55 år får ikke invitasjon nå. Det er viktig at tilbudet innføres gradvis slik at det ikke går på bekostning av pasienter som har behov for koloskopi av andre årsaker, forklarer Randel.

6. Hvordan får jeg beskjed om at jeg skal delta?

De som er aktive brukere på helsenorge.no vil få invitasjon til tarmscreeningprogrammet der.

De som ikke er brukere på helsenorge.no får invitasjon i digital postkasse eller eventuelt som fysisk brev i postkassa.

Selve testsettet blir sendt til deg via posten, cirka 2 uker etter du har fått invitasjonen.

7. Hvordan gjennomfører du prøven?

Testen er en liten avføringsprøve man tar hjemme hos seg selv, og sender inn til analyse. Den er ikke vanskelig å gjennomføre!

Omkring to uker etter første invitasjon blir det sendt et prøvesett med bruksanvisning hjem i posten til de som inviteres. Avføringsprøven tar du altså i ro og mak hjemme på eget toalett. Deretter sender du den tilbake i vedlagt konvolutt, hvor portoen allerede er betalt.

Les mer hvordan man utfører hjemmeprøven her

PRØVESETT: Slik ser prøvesettet du får tilsendt i posten ut, hvis du får tilbud om å være med i tarmscreeningprogrammet. Bilde: Kreftregisteret.
PRØVESETT: Slik ser prøvesettet du får tilsendt i posten ut, hvis du får tilbud om å være med i tarmscreeningprogrammet. Bilde: Kreftregisteret. Vis mer

8. Hvem bør ikke delta i undersøkelsen

– Det ikke alle som behøver å være med i screeningen, påpeker hun. Dersom du allerede er i et kontrollopplegg med koloskopi for kreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom behøver du ikke delta. For personer med alvorlig kronisk sykdom kan dessuten ulempene være større enn nytten av å delta. Dette er en gruppe vi anbefaler å snakke med fastlegen sin før de bestemmer seg for å delta i programmet, sier Randel.

9. Hvor lang tid før svar?

Innen fire uker får alle svar. Det gjelder også de som har et negativt prøveresultat. Negativ vil si at det ikke er påvist blod over terskelverdi i prøven.

10. Hva skjer hvis prøven viser tegn til kreft?

Hvis det blir funnet blod i avføringen får deltakeren et brev om dette fra Kreftregisteret.

Blod i avføringen betyr ikke nødvendigvis at du har kreft, det kan også være andre årsaker til dette. Når det oppdages blod i prøven er det anbefalt med nærmere undersøkelse av tarmen.

Hvis det er blod i avføringsprøven vil du derfor bli kalt inn for time til koloskopi på sykehuset.

11. Hva er koloskopi?

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Det er en tynn slange med et kamera på tuppen. Slangen føres inn via endetarmen og brukes til å undersøke hele tykktarmen. Under undersøkelsen kan legen samtidig ta vevsprøver (biopsier), eller utføre mindre inngrep som fjerning av tarmpolypper.

Les mer om koloskopi

12. Hvor mange får påvist blod i avføringen etter screening?

Av 1000 som sender inn avføringsprøve vil i snitt 65 få beskjed om at det er funnet blod i avføringen.

Når disse 65 blir undersøkt videre med koloskopi finner man ut at:

  • 38 har polypper i tarmen som blir fjernet. Polypper kan utvikle seg til kreft, og derfor blir de fjernet ved koloskopiundersøkelsen.
  • 25 har ingen tegn til verken polypper eller kreft
  • 2 har tarmkreft

13. Hvor sikker er avføringsprøven?

Alle kreftsvulster eller polypper vil ikke bli funnet ved screening. Å delta i screeningprogrammet er derfor ingen garanti mot å få tarmkreft senere i livet.

Av 1000 som sender inn avføringsprøve forventes at omtrent 935 ikke får påvist blod i avføringen. Blant disse vil mindre enn en likevel ha tarmkreft. Det er derfor viktig at de som har symptomer på tarmkreft søker lege til tross for at screeningtesten er negativ.

14. Hvor mange liv kan reddes ved hjelp av screeningprogrammet?

Kreftregisteret oppgir dette:

  • 3–4 av 1000 55-åringer vil dø av tarmkreft i løpet av 10 år uten deltagelse i tarmscreeningprogrammet.
  • 1 av disse kan unngå å dø av tarmkreft ved å delta i tarmscreeningprogrammet.
  • I tillegg vil flere krefttilfeller oppdages i et tidlig stadium. Da blir behandlingen mindre omfattende.

15. Når skal jeg ta neste prøve?

Du får tilsendt en ny avføringsprøve hvert 2. år, i opptil 10 år. Du får ikke flere invitasjoner etter fylte 65 år.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer