Hva er schistosomiasis?
Schistosomiasis, også kjent som bilharzia eller sneglefeber, er en sykdom som er forårsaket av en parasittinfeksjon med flatormen (ikten) Schistosoma, og som er vanlig spesielt i Afrika og i Midtøsten.
Angriper urinveier, lever eller tarm
Det finnes tre undertyper av denne flatormen som forårsaker de fleste infeksjonene hos mennesker. Disse undertypene er:
- S. mansoni (angriper tarm og lever)
- S. haematobinum (angriper urinveiene)
- S. japoni (angriper tarm og lever)
Samtlige av disse har mennesker som sin hovedvert. De ulike undertypene oppfører seg litt anderledes i kroppen og kan gi ulike symptomer.
Sykdommen har vært kjent i lang tid, og ikten S. haematobinum ble knyttet til sykdommen i 1852. Flatormen infiserer mennesker ved at parasitten går gjennom huden, og tas opp i blodårer i tarmen og i urinblæren. Parasitten forårsaker sykdom ved at kroppens immunforsvar reagerer og forårsaker betennelse.
Symptomer på sykdommen oppstår ved at larver når blodsirkulasjonen og så forårsaker kraftige allergiske reaksjoner, eller at ferdig utviklede ikter legger egg i indre organer, som kan gi både kroniske plager og økt risiko for kreft. (1) (2)
Smitte og inkubasjonstid
Mennesker er vanligvis parasittens hovedvert, og personer som har blitt smittet skiller ut egg fra sin urin og avføring. Andre mennesker kan så smittes ved at de oppholder seg i ferskvann som er forurenset med avføring eller urin fra infiserte personer. Eggene som har blitt skilt ut utvikler seg i et larvestadium og vokser i infiserte vannsnegler, før de forlater disse sneglene, og smitter mennesker gjennom hud og slimhinner. Inkubasjonstiden, som er tiden fra smitte til utvikling av symptomer, varierer noe individuelt og er også avhengig av hvilken undertype ikte det dreier seg om. Vanligvis går det noen dager fra smittetidspunktet til symptomene først oppstår. Kroniske plager kan oppstå først år etter smittetidspunktet. (1) (2)
Forebygging av smitte
Det finnes ingen vaksine mot sykdommen. Man kan forebygge smitte ved å unngå å bade eller vasse i ferskvann og elver i land og områder der parasitten er vanlig. Etter at man har badet bør man i så fall være rask med å dusje og tørke seg. Det er trygt å bade i klorert vannbasseng. (1)
Forekomst
Verdens helseorganisasjon (WHO) beregnet at over 200 millioner mennesker trengte behandling for schistosomiasis, hvorav 90% av disse befant seg i Afrika.
- S. mansoni finnes i Afrika, Midtøsten, Karibia og Sør-Amerika.
- S. haematobium er vanlig i Afrika og Midtøsten
- S. japonicum finnes i deler av Asia.
Schistosomiasis var en meldepliktig sykdom i Norge fram til 1994, da meldeplikten ble opphevet. Før 1994 ble det årlig rapportert om 5-10 tilfeller i Norge, hovedsakelig hos innvandrere fra Afrika. Schistosomiasis kan av og til forekomme i Norge som importerte tilfeller, oftest hos innvandrere. Det er svært sjelden at norske turister pådrar seg sykdommen og tar denne med til Norge. (1) (2)
Symptomer og tegn
Allergiske reaksjoner på parasitten kan oppstå omtrent etter flere uker eller måneder med diffuse plager som generelle smerter, kløende utslett, hoste eller diaré. Etter rundt 3-6 måneder vil man kunne få kroniske plager som ved S. haematobium innebærer blodig urin, smerter og trang til å late vannet, og hovedsakelig magesmerter og diaré ved de andre undertypene. Uten behandling vil sykdommen kunne vare i flere år som kronisk schistosomiasis. Kronisk sykdom kan videre forårsake lever- eller nyresvikt, og øker også risikoen for utvikling av kreft i blæren eller tykktarmen. En sjelden gang kan egg finnes i sentralnervesystemet, som kan gi symptomer som kramper eller lammelser. Noen ganger kan infeksjonen arte seg på en mindre klassisk måte, bare med trøtthet eller blodmangel som hovedsymptom. (1) (2)
LES OGSÅ: Leversykdom.
Diagnose
Diagnosen mistenkes basert på symptomene og om vedkommende har oppholdt seg i et område der parasitten forekommer. Avføring eller urin kan bli undersøkt mikroskopisk for å se etter parasittegg, men eggene skilles ikke ut i store mengder, og blir ikke alltid fanget opp. I tidlig stadium av sykdommen vil man ofte kunne påvise forhøyede nivåer av eosinofile granulocytter, en form for hvite blodceller som er spesielt forbundet med parasittinfeksjoner. En spesifikk blodprøve som påviser antistoff mot parasitten, er den aller beste diagnostiske testen. (1) (2)
Kan det være noe annet?
Febersykdom med utslett og eosinofili (økt mengde av immuncellene kjent som eosinofile granulocytter), er typisk for parasittinfeksjoner, og derfor bør man også tenke på andre mulige parasittinfeksjoner som er vanlige der vedkommende har oppholdt seg, med betydelig variasjon avhengig av lokalisasjon. Malaria og leishmaniasis er to eksempler på andre parasittinfeksjoner. (1) (2)
Behandling
Behandlingen av schistosomiasis gjøres av en spesialist, og innebærer at man får gjentatte kurer med antiparasittisk middel (prazikvantel). Middelet er trygt og effektivt mot alle typene av Schistosoma. Den infiserte må følges opp regelmessig med kontroller, og er ikke å regne som frisk før man har hatt et helt år med fravær av egg i avføring og urin. Det kan også bli aktuelt med undersøkelse av personer som har vært i den samme risikosituasjonen som den smittede. (1) (2)
Beslektet sykdom i norske innlandsvann
Denne sykdommen kan du ikke få i Norge, men vi har en annen form for schistosomiasis, nemlig svømmekløe (cercaridermatitt,) som du kan få i Norge. Svømmekløe kan du få ved bading i norske innlandsvann, og skyldes små larver (ikter) som trenger gjennom huden og gir kløende utslett.
Kilder
1) Folkehelseinstituttet, Schistosomiasis - veileder for helsepersonell
2) Centers for Disease Control and Prevention, Schistosomiasis