Når bør man gå til lege etter flåttbitt?

Flåttsesongen strekker seg fra april til november. Dette bør man vite hvis man blir bitt.

FLÅTTBITT: Når skal man oppsøke lege? Bilde: Smileus / Shutterstock / NTB
FLÅTTBITT: Når skal man oppsøke lege? Bilde: Smileus / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Flåttbitt er veldig vanlig i områder med mye flått, for eksempel i de kystnære områdene på Sørlandet. De fleste som blir bitt av flått blir heldigvis ikke syke. Likevel er det viktig å være oppmerksom på flåttbitt, og fjerne flåtten så raskt som mulig, da flåtten i verste fall kan overføre bakterie eller virus, og medføre sykdommer som borreliose og skogflåttencefalitt (TBE).

Men hvordan ser flåttbitt ut, og når bør man oppsøke lege?

Tegn man skal se etter

Det viktigste å holde øye med er hvordan rødheten omkring bittstedet utvikler seg over tid. I likhet med andre insektbitt -og stikk er det helt normalt å ha litt rødhet på et par centimeter i huden. Det er også vanlig at det klør ved bittstedet. Disse reaksjonene er ufarlige, og forsvinner typisk innen en uke.

Det man skal holde et øye med er om det oppstår et rosa eller rødt utslett ved stikkstedet som vokser.

Dette kan nemlig være tegn på borreliose. Utslettet kommer gjerne i løpet av den første måned etter flåttbittet, og ofte allerede etter noen dager.

Det «klassiske» utslettet ser typisk ut som en skyteskive, med en rød ring som vokser seg større omkring et blekt område, og ofte med et rødt område i midten av sirkelen. Utslettet er skarpt avgrenset.

Det er imidlertid viktig å bemerke at utseendet av utslettet varierer mye, og det «klassiske» utslettet ikke forekommer hos alle som blir bitt av flått. Utslettet varierer både i størrelse, form og farge.

Noen ganger kan man ha lett feber, hodepine, muskelsmerter eller hovne lymfeknutene, men dette er ikke vanlig.

Når skal man kontakte lege?

Det er ikke nødvendig å oppsøke lege på grunn av flåttbitt i seg selv, da dette som regel er helt ufarlig. Man bør imidlertid følge med på hvordan bittstedet ser ut, og holde øye med allmenntilstanden i ukene etter flåttbitt.

Man bør kontakte lege hvis man får følgende symptomer etter et flåttbitt:

  • Rødlig utslett som vokser seg større enn 5 centimeter. Utslettet oppstår typisk 3–30 dager etter flåttbitt.
  • Influensaliknende symptomer som hodepine, feber, muskel- og leddsmerter.
  • Betennelse og hevelse i kroppens store ledd, for eksempel kneleddet.
  • Symptomer fra nervesystemet som for eksempel ansiktslammelse, lammelser av armer eller bein, følelsesendringer i huden eller smerter.
  • Tegn på hjernebetennelse (TBE) som hodepine, sløvhet, forvirring, muskelsmerter, lammelser og nakkestivhet.

Bilder av borreliose

Utslettet som oppstår ved borreliose kan se ut på flere forskjellige måter. Det viktigste er å legge merke til om det vokser seg større enn 5 centimeter.

Hvordan vet man om utslettet vokser?

Noen ganger kan man være usikker på om rødheten ved bittstedet dreier seg om en normal og ufarlig reaksjon på flåttbittet, eller om det dreier seg om utslettet som er forbundet med borreliose.

Her kan det være en hjelp å tegne en ring langs ytterkanten av utslettet med en vannfast tusj. På denne måten kan man bedre holde øye med om utslettet vokser i de kommende ukene.

Hva gjør legen?

Har legen mistanke om at du har fått borreliose, vil legen behandle med antibiotika. Ved tidlig behandling er antibiotika svært effektivt, og man blir som regel helt frisk.

Hvis man har utviklet skogflåttencefalitt (TBE) er det ingen spesifikk behandling mot dette. I de fleste tilfellene vil kroppens eget immunsystem håndtere denne virusinfeksjonen, og de fleste blir friske igjen. Noen vil imidlertid oppleve langvarige plager, som kan vare i opptil flere år. Oppholder man seg i et område med mye flått, bør man derfor overveie TBE-vaksine.

Kilder:

1) Sundhed.dk – lægehåndbogen: Borreliose 2) Flåttsenteret.no: Utslett etter flåttbitt 3) Helse-Norge: Borreliose

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer