Hvordan ser en skogflått ut?

Flått er edderkoppdyr som suger blod. Størrelse, farge og utseende gjør at du kan skille en skogflått fra andre insekter.

VARIERER I STØRRELSE: Flåtten kan vokse mye når den suger blod. Foto: Per Eikeset Knudsen / Flåttsenteret
VARIERER I STØRRELSE: Flåtten kan vokse mye når den suger blod. Foto: Per Eikeset Knudsen / Flåttsenteret Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Finner du et insekt på kroppen, er det lurt å vite hvordan en flått ser ut.

Skogflåtten er et edderkoppdyr og har derfor 8 bein. Skogflåtten har en stor kropp og et lite ”hode” (capitilum) som består av flåttens biteredskaper. Det er ikke noe tydelig skille mellom hode og kropp, ifølge Flåttsenteret.

I Norge har man til nå oppdaget 13 ulike flåttarter, hvorav skogflått er den mest vanligste. De voksne hannene er 2-3 mm, mens de voksne hunnene er 3–4 millimeter. Når hunnen er fullsugd med blod kan den bli inntil 1,5 cm lang. Skogflåtten har en stor kropp og et lite ”hode” og åtte bein.

Slik ser et flåttbitt ut. Når oppsøke lege?

Hannflåtten har et hardt, svart skjold på ryggen, som beskytter kroppen til flåtten. Ryggskjoldet gjør at hannflåtten ikke svulmer opp når den suger blod, slik hunnen gjør. Hos hunnflåtten er bare den fremste delen av ryggen dekket av hardt skall, mens den bakre delen består av rødfarget hud som kan utvide seg. En voksen hunnflått kan derfor svulme kraftig opp etter et blodmåltid, og får ofte en gråblå farge.

Slik ser en flått ut, og slik ser utslettet ut. Video: Lommelegen.no Vis mer

Skogflåtten suger blod av dyr og mennesker, og kan i denne forbindelse overføre sykdom. Skogflåtten regnes som den verste smittesprederen av blodsugere i Europa, og kan potensielt forårsake alvorlig sykdom.

Den viktigste flåttbårne sykdommen er:

Bilder av skogflått

Trykk på bildene for større versjon.

Det tilbys kun vaksine mot én av de flåttbårne sykdommene i Norge, nemlig skogflåttencefalitt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer