Er bitt fra hjortelusflue farlig?

Ekkelt og ubehagelig, men hjortelusflua er neppe noen stor trussel for helsa vår.

KLØR I UKESVIS: Er du uheldig kan du få en skokk med hjortelus på kroppen din. Foto: Henrik Larsson / Shutterstock / NTB
KLØR I UKESVIS: Er du uheldig kan du få en skokk med hjortelus på kroppen din. Foto: Henrik Larsson / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjortelus er en parasitt som lever av å suge blod fra elg, hjort, rådyr og elg. Det hender at hjortelusfluen ved et «uhell» havner på et menneske, og det skjer som regel i skog og mark om høsten.

FHI.no skriver at om man er riktig uheldig, kan over femti hjortelusfluer slå seg ned på kroppen din og krabbe rundt i hår og skjegg, og innenfor klær.

To grunner til at du bør unngå bitt

Hjortelusa kan ikke over lengre tid leve på et menneske, slik det kan på hjortedyr. Det er ikke spesielt vanlig at de biter og suger blod fra mennesker, men hvis det likevel skjer er det to ting som kan være problematisk:

1) Bittet klør intenst, og lenge.

2) Hjortelusflua kan muligens overføre en bakterie som kan gjøre deg syk. Men da skal du være veldig uheldig!

KASTER VINGENE: Når hjortelusa har funnet en vert den vil leve på, kaster den vingene sine. Foto: Anton Kozyrev / Shutterstock / NTB
KASTER VINGENE: Når hjortelusa har funnet en vert den vil leve på, kaster den vingene sine. Foto: Anton Kozyrev / Shutterstock / NTB Vis mer

Kan gi kul i huden med langvarig kløe

Å få hjortelusflue på kroppen kan være veldig ekkelt, fordi flua kravler i hår og under klær, og kan være vanskelig å finne og bli kvitt raskt.

Hva har skjedd? Jo, du har dessverre blitt forvekslet med et hjortedyr. Om hjortelusa biter eller suger blod fra deg, vil den likevel ikke kunne overleve over tid. Noen ganger slår også hjortelusa seg ned på hest, ku, hund og andre dyr, men den er avhengig av blod fra hjortedyr for å leve og produsere avkom.

Er du så uheldig å bli bitt, kan plagene bli langvarige, men ikke nødvendigvis.

Ifølge FHI sier noen at de kjenner godt stikket fra hjortelusflua, andre sier de ikke kjente noen ting. Noen kan få opphovning og kløe.

En undersøkelse fra 1980-tallet (2) påviste at stikk fra hjorteflue etter tre dager kan utvikle seg til en hard, rød kul som klør intenst i 14–20 dager. I noen spesielle tilfeller kunne kulen og kløen vare i et helt år.

Kan hjortelusfluer overføre bakterier?

Hvorvidt hjortelusa kan overføre bakterier til mennesker, på samme måte som vi for eksempel vet at flåtten kan, er det usikkerhet rundt. Men det har blitt påvist imellom-Europa at bakterien Bartonella schoenbuchensis har blitt spredd fra rådyr via hjortelusflue til mennesker. (1)

Hjortelusflua kaster vingene etter det har funnet sin «vert», og kan dermed ikke fly mellom ulike dyr og mennesker. Det begrenser spredningen av bakterier i stor grad. Det er imidlertid vist at Bartonella schoenbuchensis kan overføres fra mor-hjortelusflua til hennes avkom mens hun dier dem. Det finnes derfor noen få tilfeller der det er påvist at bakterien er overført fra hjortelus til menneske. (1)

Det er også funnet flere Bartonella-varianter hos hjortedyr Norge, men det er ikke bekreftet at disse kan gi sykdom hos mennesker.

O-løpersykdom var et fenomen som oppstod i Sverige hos orienteringsløpere, og man mistenkte at hjortelusfluen var sentral, men dette ble senere tilbakevist, og blir derfor ikke mer omtalt i denne saken.

Hva er bartonellose?

Det finnes mange ulike typer bartonellabakterier som kan gi sykdom hos mennesker, slike infeksjoner kalles bartonellose. Bakteriene kan smitte til mennesker via fluer og kroppslus. Det er også teorier om at flått kan spre bakterien til mennesker, men det mangler bevis på dette foreløpig. (Må ikke forveksles med borreliose.)

Hvis du er bitt av hjortelusflue, trenger du ikke være spesielt bekymret for at du blir rammet av barotellanose, da det bare er noen dokumenterte tilfeller om at dette har skjedd i Europa.

Symptomer på bartonellose er enten akutt i en alvorlig form med feber og anemi (oroyafeber). Noen kan også få en variant med vortelignende forandringer i huden. Sykdommen kan variere fra mild til alvorlig. Prognosen for overlevelse er dårlig hvis du også samtidig gjennomgår en salmonellainfeksjon. (5)

Sykdommen behandles med antibiotika.

Oppsummert: Er det farlig?

  • Ubehagelig, men ikke farlig: Hjortelusflue er en plage for mennesker som ferdes i skog og utmark, først å fremst fordi det er ubehagelig å få dem på kroppen.
  • Sterk kløe, men ikke farlig: Hvis hjortelusen biter, vil stikket kunne klø i mange uker. Det er også ubehagelig, men på ingen måte farlig eller dødelig.
  • En sjelden gang alvorlig: Det er påvist noen få tilfeller i Europa, der hjortelus kan ha overført en bakterie som har ført til barotellanose. Dette kan hos noen utvikle seg til alvorlig sykdom. Det er ingen kjente tilfeller i Norge.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer