E. coli infeksjon

E. coli bakterier er en del av normalfloraen i tarmsystemet vårt. Noen undertyper kan gi livstruende sykdom.

NORMALFLORA I TARMEN: E. coli er en del av normalfloraen, men visse typer gir blodig diaré.
NORMALFLORA I TARMEN: E. coli er en del av normalfloraen, men visse typer gir blodig diaré. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Legestudent
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

E. coli, fult navn Escherichia coli, er en gruppe bakterier som er en del av normalfloraen i tarmsystemet vårt. Det betyr at de normalt ikke gir sykdom og hindrer andre farligere bakterier å etablere seg. Om bakteriene sprer seg utenfor tarmen kan det medføre sykdom, for eksempel i urinveiene (urinveisinfeksjon). Men noen typer E. coli gir sykdom også i tarmen:

Les også legesvar: Ødelagt normalflora

Sykdomsfremkallende E. coli

  • ETEC: Enterotoksisk E.coli. Gir akutt vandig diaré. Inkubasjonstid på 1-3 dager. Infeksjonen går vanligvis over i løpet av 1-5 dager.
  • EPEC: Enteropatogenisk E. coli. Kan særlig hos barn gi alvorlig diaré med samtidig oppkast. Da er risikoen for dehydrering stor.
  • EIEC: Enteroinvasiv E. coli. Uvanlig. Begynner som vandig diaré og kan utvikle seg til blodig diaré.
  • EAEC: Enteroaggregativ E. coli. Gir utbrudd av både akutt og kronisk diaré. Man kan også få samtidig feber, magesmerter og oppkast. EAEC er en vanlig årsak til såkalt turistdiaré.
  • EHEC: Enterohemorargisk E. coli. Den mest alvorlige infeksjonen. Inkubasjonstid på 3-4 dager, men kan variere utover dette. Gir blodig diaré. I 2017 var det 405 påviste tilfeller i Norge. I omtrent 10% av tilfellene gir infeksjonen den alvorlige komplikasjonen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).

De sykdomsfremkallende E. coli typene, med unntak av EHEC, rapporteres samlet til folkehelseinstituttet. I 2017 ble det påvist totalt 901 tilfeller, hvorav 485 var smittet i utlandet.

Smitte

Bakterien smitter oftest fra forurenset mat eller drikke. Kan også smitte direkte fra dyr eller avføring. Smitte mellom mennesker kan forhindres ved god håndhygiene.

Les også: Slik bør du vaske hendene dine

Slik unngår du smitte:

  • Gjennomstek alle kjøttprodukter basert på farse
  • Unngå upasteruriserte melkeprodukter
  • Vask frukt og grønnsaker
  • Oppbevar mat i kjøleskap
  • Vær nøye med håndhygiene
  • Vær ekstra påpasselig på reise

Differensialdiagnoser

E. coli er en av årsakene til såkalt turistdiaré. Andre mulige årsaker er campylobacter, shigella, norovirus eller parasitter. Sykdomsfremkallende E. coli kan påvises ved dyrkning av avføringsprøve, men sikker diagnose er ofte unødvendig. Sikker diagnostikk gjøres ved vedvarende blodig diaré, langvarig eller alvorlig sykdom.

Forløp og behandling

Antibiotikabehandling brukes vanligvis ikke. Som ved andre diaresykdommer er det viktig å drikke rikelig for å unngå dehydrering. Infeksjonen går som regel over i løpet av 2 uker. Barn i barnehage bør holdes hjemme inntil de er symptomfrie. Arbeidere i matproduksjon eller matservering, og helsepersonell som arbeider med utsatte pasienter, bør utføre annet arbeid eller sykemeldes inntil de ikke lenger har diaré.

Ved påvist EHEC skal både arbeidstakere og barn i barnehage holde seg hjemme til de har minst 3 negative avføringsprøve.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer