Kroppslus (kleslus)

Kroppslus sees ved dårlige hygieniske forhold og er svært sjelden i Norge.

KROPPSLUS: Kalles også kleslus. Svært sjeldent i Norge i dag. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
KROPPSLUS: Kalles også kleslus. Svært sjeldent i Norge i dag. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kroppslusa heter pediculus humanus på latin, og kalles også kleslus. (2)

Hva er kroppslus?

Kroppslus lever i huden på mennesker. Dårlig hygiene er en forutsetning for at kroppslus kan leve på mennesker, i motsetning til hodelus og flatlus. , der hygiene ikke har noen betydning. Bittene gir kløe.

Utbredelse

Før i tiden var kroppslus meget vanlig. Den kan overleve på mennesker som sjelden eller aldri skifter til rene klær. Den er derfor svært sjelden i Norge i dag. Derimot er kroppslus fremdeles vanlig i deler av Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika. (1) Kroppslus er også identifisert i uteliggermiljø. (3)

ULIKE TYPER LUS: Øverst til høyre flatlus, til venstre kroppslus, nederst hodelus. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ULIKE TYPER LUS: Øverst til høyre flatlus, til venstre kroppslus, nederst hodelus. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Smitte

Kroppslusa holder hovedsakelig til i klærne og går over på kroppen for å suge blod. Kroppslus smitter ved kroppslig kontakt eller ved bruk av samme klær. Lusa kan ikke trives på folk med normal god hygiene som skifter og vasker klærne i varmt vann. (1)

Hvordan ser kroppslus ut?

Kroppslusa er helt lik hodelusa, men litt større, 2,5-3,6 mm. Lusa er lys, gråbrun og ca. 2 mm lang. Den er artsspesifikk og overlever bare i tett kontakt med mennesker.

Symptomer

Symptomene er kløe, eventuelt et lett utslett, mest under armene og på ryggen. Lus og egg finnes lettest i sømmer i tøyet og blir borte ved vask.

Hvordan oppdage kroppslus?

Kroppslus holder hovedsakelig til i tøyet, særlig i trøya eller skjorta, og av og til i kroppsbehåringen. Den finnes aldri i hodehårene

Behandling

Behandlingen er bedret hygiene.

Kilder: 1) Fhi.no 2) SML 3) Norsk Legemiddelhåndbok

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer