Vurdering av sykt barn

Spørsmål

Min datter på 1,5 år har de siste par ukene hatt nedsatt almenntilstand. Hun er ikke seg selv, og plages av et eller annet. Hun har i denne perioden vært forkjølet, hatt hovne mandler og lett feber. Forrige uke hadde hun blod i avføringen ved 2 anledninger. Avføringen var samtidig hard. I går var vi hos legen og tok blodprøver (blodprosent og infeksjon) samt leverte avføringsprøver. Alt dette var OK. Legen gjorde ikke noe mer enn å se på måleresultatene.

I ettermiddag var hun i OK form, før hun plutselig ble dårlig. Hun var sløv og begynte å skjelve samtidig som hun ble veldig tørst. Hun var også veldig kald på hender og føtter. Vi synes også hun ble litt blå. Temperaturen var 38,6. Etter en halv time ble hun bedre igjen.

Kvinne, 1 år

Svar

Hei – og takk for spørsmål.

Lite er så vondt som å ha syke barn – uten å vite hva det er og om det er grunn til bekymring.
Det du skriver om din datters tilstand, viser at du gjør gode observasjoner. Det at du – som omsorgsperson – sier at barnet ”ikke er seg selv”, er ikke minst viktig.
Når det gjelder medisinsk diagnose, kan ikke jeg si noe. Ofte er det også sånn med syke barn, at en lege heller ikke kan si noe sikkert. Så det som er viktig er da å utelukke ”farlig” sykdom, og konsentrere seg om hva det er viktig å observere videre, slik du gjør, og handle deretter.

Jeg vil likevel si noe rundt det du beskriver ved ditt barn, og tar med litt generelle betraktninger underveis.

At et barn på 1,5 år er mer eller mindre syk/uvel/”ikke seg selv” i et par uker, slik du beskriver, er ikke uvanlig eller farlig i seg selv. Det er vinter og masse virus blant oss. Og en ”vanlig” forkjølelse kan være det din datter har. Hun kan godt ha nedsatt allmenntilstand selv ved en ”ufarlig” forkjølelse.
Legen fant ved hjelp av blodprøver at hun ikke har noen infeksjon. Jeg forutsetter da at det var en slik ”hurtigsenkning” (CRP) som ble tatt. Denne vil gi utslag ved kraftig bakteriell infeksjon. Dog vil barnet kunne ha infeksjon (virus) som ikke vil slå ut på en CRP.

Du skriver at legen ”gjorde ikke noe mer enn å se på måleresultatene”. Da lurer jeg på: undersøkte han ikke barnet? For det er klart at en lege kan finne mye ved å undersøke barnet ordentlig, og dette bør absolutt gjøres. Var dere på legevakten? I så fall kan det være lurt å ta kontakt med barnets fastlege for en ordenlig undersøkelse hvis sykdommen vedvarer.

Jeg vil poengtere viktigheten av å vurdere hennes allmenntilstand. Her legger man merke til barnets aktivitetsnivå, hva sier hun med kroppen sin, sover hun helt spesielt mye, spiser hun som vanlig – enda viktigere – drikker hun som vanlig. Det kan være vanskelig å vurdere et sykt barn, du kan lese mer om det i vedlagte link.

Feber:
Kort kan man si at feber i seg selv ikke sier mye om alvorlighetsgraden av sykdom hos barn. Feber er et tegn på sykdom, men ikke sykdom i seg selv. Feber er viktig for kroppens forsvar mot infeksjoner. Et råd som går igjen er at man bør kontakte lege hvis barnet har høy feber i mer enn tre døgn.

Når et barn har feber, bør det også få i seg ekstra væske. Jeg mener at man gjerne plusser på 10% per grad på barnets væskebehov.
Ofte har foreldre tendens til å kle på barnet når det har feber. Det er feil, man skal ikke pakke inn varmen, men heller hjelpe barnet av med overflødig varme. Kle gjerne litt av barnet og ha det svalt eller litt kjølig i rommet. Får barnet høy feber, er smertepåvirket og får utslett, skal man kontakte lege.

Du skriver avslutningsvis at din datter om ettermiddagen ”plutselig” ble dårlig, med 38,6 C i tp. Hun var sløv og tørst, kald på hender og føtter og dere synes også hun ble litt blå. Hun ble bedre etter en halv time. Her vet jeg ikke om dere gav febernedsettende medisin, men sett at dere gjorde det, så er det et godt tegn at hun ble kvikkere etter en halv time. Fikk hun ikke febernedsettende, kan det være det hjalp med væske? Sånn sett kan det være naturlig at hun er tørst siden hun har gått med litt feber og vært slapp over en tid. Kanskje har hun heller ikke fått i seg så mye væske? Det kan være vanskelig å få nok væske i barn med redusert allmenntilstand, og små barn reagerer veldig ofte raskt på nedsatt væsketilførsel og uttørring, og kan bli ganske dårlige av dette.

Bør man generelt gi barn febernedsettende medisin når de har feber? (feber=tp.over 38,0 C målt i endetarmen).
Et barn med opptil 39,0 C, som er relativt kvikk og drikker godt, trenger ikke/bør ikke ha febernedsettende medisin. Gir man det, kan man ”kamuflere” tegn på sykdom, som barnets allmenntilstand, slapphet, smerter - som vi er enige om at det er svært viktig å observere. Unntaket her er barn som har hatt feberkramper tidligere. De skal ha febernedsettende medisin ved tp. over 38,5 C i tillegg til annen medisin. Dette får foreldre informasjon om ved første gangs feberkramper. Alle foreldre bør kjenne til litt om hva feberkramper er. Dette fordi det i utgangspunktet er ufarlig, men erfaringsmessig en veldig skremmende opplevelse for foreldre. Ved feberskramper skal barnet avkjøles, få febernedsettende medisin (som du alltid bør ha i hus) og så bør man kontakte lege.

Angående din datters blod i avføringen :
Ved hard avføring, kan det dannes små ”sprekker” i endetarmsåpningen. Dette vil sees som friskt blod i avføringen/i bleia og slike ”sprekker” i forbindelse med hard avføring er den vanligste årsaken til ”friskt” blod som da sees i avføringen.

Hvis barnet bruker å ha hard avføring og dermed ofte problemer med å gå på do, er det flere råd. Jeg tar med noen:
Drikker barnet mye kumelk, prøv å redusere mengden. Gi evt. syrnede melkeprodukter i stedet.
Gi barnet vann som tørstedrikk.
Fiberrik kost – som grønnsaker, grove! brød gjerne tilsatt kli, linfrø og solsikkekjerner. Kruskakli er et godt fungerende råd for hard mage. Tilsettes gjerne i youghurt f.x. (helst naturell)
Sviskesaft.
Pærejuice.
Kiwi, evt. malt i kjøkkenmikser.

Vel, håper dette var nyttig – og lykke til!