Vaksinasjon av barn

Spørsmål

Hei. Jeg har en sønn på snart fem måneder. Han skal eventuelt vaksineres snart (tremånedersvaksinen), men jeg har satt det litt på vent, da jeg er skeptisk. Jeg er både for og mot - dette med vaksiner diskuteres jo mye med tanke på at noen mener at barnet kan endre seg etter vaksiner, og blant annet få ADHD. Vaksinen han eventuelt skal ta er mot kikhoste, tuberkulose osv.; Hib vaksinen heter den visst. Den skal gjentas med et par måneders mellomrom, og dreier seg om to stikk per gang. Hvis sønnen min skulle få noen av disse sykdommene uten å ha blitt vaksinert, kan det da være farlig? Vil han allikevel bli bra igjen med antibiotika eller liknende?
Jeg er selv hyperallergisk, og har fått anafylaktisk reaksjon under narkose, så jeg har en litt dårlig følelse, og det gjelder også vaksiner m.m.
Er det uansvarlig å ikke vaksinere ham? Han starter i barnehage når han er rundt to år gammel.

Kvinne, 31 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei, og takk for at du stiller et viktig spørsmål.

Fordi det er så viktig, og mange leser svarene her på Lommelegen, velger jeg å svare rimelig omfattende.

Innledningsvis vil jeg gjerne få påpeke at jeg ser at du har et rimelig stort og udekket informasjonsbehov om dette med vaksiner, og det er det helsesøster som skal hjelpe deg med. På Helsestasjonen får du all tilgjengelig og nødvendig informasjon om hver enkelt vaksine barnet ditt skal ha, om sykdommene de beskytter mot, hvorfor det er så viktig osv. Du vil også få en oversikt over når de forskjellige vaksinene skal gis utover i barnealderen.
For å ta riktige avgjørelser for sitt barn er grundig informasjon stikkordet. Du ønsker selvfølgelig ikke å ta avgjørelser som kan få negative konsekvenser for ditt barn basert på folkesnakk og rykter, slik som for eksempel dette med at man skulle kunne få ADHD av vaksiner.

Tremånedersvaksinen som ditt barn nå skal ha litt forsinket, dreier seg om to stikk.
Den første er en vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon.
Den andre er mot pneumokokksykdom.
Jeg vil nå forklare deg litt om de forskjellige sykdommene som barnet her skal vaksineres mot, en for en. Dette er hentet fra FHI.

"Difteri er en nese-/halsinfeksjon som skyldes difteribakterier. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter andre verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952 har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. Fortsatt forekommer difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler.

Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.

Kikhoste (pertussis) er en langvarig (6-12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom; nesten 100 prosent fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. Den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall, og i sjeldne tilfeller til død.

Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelsessymptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernebetennelse (encefalitt) og kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1957 hadde man årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil ti prosent døde. Etter at vaksinasjon ble innført er sykdommen under kontroll i Norge og i en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykdommen forekommer fremdeles i flere land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst.

Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den hyppigste årsaken til hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under fem år i Norge før vaksinen ble tilgjengelig. Hib kan også gi andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjonen ble innført i 1992 forekommer nesten ikke Hib-infeksjoner i Norge.

Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner og som er behandlet slik at de ikke lenger er giftige. Kikhostevaksinen besto tidligere av hele, drepte kikhostebakterier og ga mye bivirkninger i form av smerter på stikkstedet og feber. Fra 1998 kom en ny kikhostevaksine som består av rensede deler av kikhostebakterien og gir svært lite bivirkninger. Poliovaksinen består av drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom hos mennesker. Hib-vaksinen består av deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til proteiner. Ingen av vaksinekomponentene er levende.

Etter tre vaksinedoser slik programmet angir har barna varig beskyttelse mot Hib-infeksjon, minst ti års beskyttelse mot stivkrampe, difteri og poliomyelitt, og omtrent fem til seks års beskyttelse mot kikhoste.

Bivirkninger
Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i ett til to døgn etter vaksinasjonen forekommer hos opptil én av ti vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksine eller noe annet.
Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil én av ti etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.
Kortvarig feber forekommer hos opptil én av ti vaksinerte, men færre enn én av hundre får feber over 39 grader. I slike tilfeller må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.
Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon forekommer, og skyldes nesten alltid reaksjon på stikket/smertene eller situasjonen.
Alle vaksiner kan i sjeldne tilfeller utløse en allergisk reaksjon i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner.

Pneumokokksykdom
Det finnes mer enn 90 ulike typer av bakterien Streptococcus pneumoniae (pneumokokker). Flere av disse typene kan gi sykdom hos mennesker, oftest lungebetennelse, bihulebetennelse og mellomørebetennelse. Av og til kan infeksjonen få et alvorligere forløp, som blodforgiftning (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Pneumokokker kan gi sykdom hos både barn og voksne, men det er ulike typer som dominerer i ulike aldersgrupper. De fleste tilfellene av alvorlig pneumokokksykdom forekommer hos de yngste barna, hos personer over 65 år og hos personer med spesielle risikofaktorer.
Før innføring av vaksinen ble årlig 60-80 barn under to år rammet av alvorlig pneumokokksydom. De fleste barna har på forhånd vært friske og ikke vært spesielt disponert for sykdom.
Vaksinen som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet er spesielt utviklet for spedbarn. Den er satt sammen av sju pneumokokktyper som oftest er årsak til alvorlig pneumokokkinfeksjon hos barn under to år. Vaksinen består av deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til protein. Vaksinen er ikke levende.
Vaksinerte barn under to år vil være beskyttet mot rundt 70 prosent av de alvorligste pneumokokksykdommene. Det forventes også færre tilfeller av mellomørebetennelse forårsaket av de pneumokokktypene som finnes i vaksinen.
Vaksinen beskytter ikke mot sykdom som skyldes andre pneumokokktyper enn de sju som inngår i vaksinen. Den beskytter heller ikke mot sykdom forårsaket av andre bakterier eller virus.

Bivirkninger
Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i ett til to døgn etter vaksinasjonen forekommer hos noen. Det kan være vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksine eller noe annet.
Rødhet, hevelse, ømhet eller smerter på stikkstedet forekommer hos over ti prosent av de vaksinerte, og kan vare i noen dager.
Lett feber forekommer.
Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon forekommer, og skyldes nesten alltid reaksjon på stikket/smertene eller situasjonen.
Alle vaksiner kan i sjeldne tilfeller utløse en allergisk reaksjon i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner.
Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret for barnet."

Her finner du en link til Folkehelseinstituttet som gir en oversikt over barnevaksinasjonsprorgrammet:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,4537:1:0:0:::0:0

Her finner du en god artikkel som forklarer hvorfor det er så viktig at vi følger vaksinasjonsprogrammet, også fra Folkehelseinstituttet:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,4683:1:0:0:::0:0

Man får ikke sykdommer som ADHD eller andre senfølger av vaksinene som gutten din skal ha nå, og heller ikke av MMR-vaksinen, hvilket det var helt udokumenterte mediarykter omkring for noen år tilbake.

Jeg tror din skepsis ene og alene skyldes at du hittil har hatt et stort udekket informasjonsbehov om viktigheten av og tryggheten omkring vaksinasjoner av barn.

Dette dreier seg om sykdommer som inntil for noen få tiår siden, regelmessig og forutsigbart, tok livet av flere friske barn hvert eneste år her i landet, og som nå til dels er utryddet fra landet vårt, takket være at en stor nok andel av befolkningen følger vaksinasjonsprogrammet.
Dersom vi faller under en viss prosentandel av befolkningen som blir vaksinert, vil mange av disse sykdommene som regelmessig tok livet av friske barn tidligere med sikkerhet dukke opp igjen. Det har vi sett i andre europeiske land hvor en dessverre for stor andel av befolkningen har latt være å vaksinere sine barn.
Det å følge vaksinasjonsprogrammet er derfor også en stor solidaritetshandling, som vi etter min oppfatning ikke kan tillate oss å melde oss ut av.
Meslinger, som vi vaksineres mot ved hjelp av MMR-vaksinen, er en sykdom som tar livet av hundretusener av barn hvert eneste år i verden, og samtlige av disse kunne ha beholdt livet om de hadde vært vaksinert, slik norske barn blir. Med dette i bakhodet synes jeg at det er betenkelig å vurdere å la være å vaksinere sine barn, især på bakgrunn av mediarykter som er grundig tilbakevist av forskning og vitenskapelig dokumentasjon.

Du spør om antibiotika kan kurere sykdommene man vaksinerer mot. Noen kan kureres, men ikke nødvendigvis, og andre kan ikke behandles med antibiotika i det hele tatt, da de skyldes virus. Eksempler på dette er polio og meslinger.
Du spør også om sykdommene man vaksinerer mot kan være farlige. Svaret har du allerede fått: Ja.

Du spør i tillegg om det er uansvarlig å ikke vaksinere gutten. Du vil få et entydig svar fra alle som har satt seg inn i dette, og dette svaret er et rungende ja.

Jeg håper at du lar gutten din få vaksinene, og jeg håper at mitt svar her har motivert deg til å sette deg grundig inn i dette, for det er både interessant og spennende. Helsesøster er din hovedkanal for informasjon her. Når du skal til helsesøster bør du spørre henne om ethvert spørsmål du kan komme på, for trygghet og informasjon går hånd i hånd, og det er noe både du og ditt barn vil nyte godt av.

Ha det bra, og lykke til med riktig avgjørelse!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Kommersiell tjeneste Pris fra 259,-