Toxoplasma-smitte

Spørsmål

Har hund som er 8 og 1/2 år. Han er litt lekk, slik at det dessverre kommer litt avføring ut innimellom UTEN at han er klar over det. Han ligger dessverre i sengen vår, nede ved bena på MIN side hver natt, Nå er jeg redd for toxoplasmose, er mulighetene for å få det på denne måten store????
Takknemlig for svar!!!!

Sykdommer: Diabestes og gravid i uke 27 for 2. gang (fødte datter i juni 2002)
Medisiner: Insulin

Kvinne, 33 år

Svar

Det er fornuftig at du stiller spørsmål ved dette med å ha en litt "lekk" hund i sengen, ikke minst når du er gravid.

Toxoplasma, som er en parasitt, finnes i avføringen først og fremst hos katter. Den vanligste smittemåten er at man får egg fra toxoplasmaparasitten på hendene, ved f.eks. å være i kontakt med sand hvor katter har hatt avføring. Slike egg kan overleve opp til 18 måneder i sanden. Dette betyr i praksis at gravide ikke bør være i kontakt med katters "tissekasse" eller sandkasser ute generelt, dersom disse ikke er avsperret for katter. Smitten skjer så ved at man deretter kan få disse eggene fra fingrene og inn i munnen, hvor de så kommer ned i menneskets tarmkanal.

Da kan man få en infeksjon med toxoplasma, som jeg skjønner at du vet, kan være skadelig for fosteret. Gravide bør heller ikke spise annet enn gjennomstekt kjøtt, av samme grunn.

Men når det gjelder ditt konkrete spørsmål, så regner jeg med at det er tilnærmet ingen mulighet for toxoplasmasmitte i din situasjon. Både fordi vi snakker om hund og ikke om katt, og deretter fordi dette du beskriver, ikke er en typisk smittemåte for toxoplasma.

MEN: Jeg mener absolutt at du ikke skal ha en hund som er lekk for avføring, i sengen i det hele tatt, og særdeles ikke når du er gravid. All avføring, inkl. hundeavføring inneholder en rekke andre bakterier og evt innvollsormer, så dette høres egentlig ikke så hygienisk ut i mine ører.
Så konklusjonen er at du ikke trenger å frykte toxoplasma i dette tilfellet, men at du avgjort bør vurdere om ikke hunden skal sove et annet sted.

Med vennlig hilsen
Brynjulf Barexstein, almenlege