Om mycoplasma genitalium

Spørsmål

Hei! Hvordan smittes man av ureaplasma urealyticum? Kan man kun få det ved seksuell kontakt eller kan det oppstå som en del av den naturlige floraen som ureaplasma parvum? Om man kun kan få det ved smitte gjennom seksuell kontakt, hvorfor kategoriseres det ikke som en kjønnssykdom? Er det fordi denne bakterien ikke nødvendigvis er sykdomsfremkallende eller er det andre grunner? Jeg har lest at ureaplasma urealyticum kan føre til komplikasjoner ved graviditet, f. eks. for tidlig fødsel. Blir man rutinemessig sjekket for denne bakterien tidlig i svangerskapet samtidig som man testes for HIV, klamydia, etc?

Kvinne 32
Svar

Hei og takk for brevet ditt. Man smittes med ureaplasma genitalium på samme måte som man smittes med de øvrige mikroorganismene som fremkaller tilstanden urethritt, som er en betennelse ytterst i urinrøret hos mannen og i urinrøret og livmorhalsen hos en kvinne. Til disse mikroorganismene hører også bakteriene chlamydia trachomatis og neisseria gonoreae eller gonokokken, som fremkaller gnore og som følgelig også er en urethritt. Ureaplasma urealyticum hører ikke til normalfloraen, men er overført seksuelt. Tilstanden kategoriseres som en seksuelt overført infeksjon og kan fremkalle de samme symptomer som består i ubehag i penistuppen, kløe og svie samt etter en stund utflod. Som ved chlamydiainfeksjon kan infeksjon med mycoplasma forløpe helt uten symptomer.  Dessuten kan den langt på vei forårsake noen av de samme komplikasjonene som chlamydia. 


Hvorvidt legen som undersøker også ber om å få den innsendte prøven til laboratoriet testet på mycoplasma genitalium er nok uklart, noen gjør det rutinemessig mens andre tydeligvis ikke gjør det. Hvorvidt man testes i graviditeten for denne mikroben vil sikkert også variere fra lege til lege. På en klinikk innrettet på å diagnostisere og behandle seksuelt overførbar sykdom er det selvsagt rutine og har vært det  mange år. 


Relatert til de øvrige mikrobene som ovenfor nevnt er mycoplasma genitalium tilkommet i de senere år. Det har å gjøre med at tidligere tiders undersøkelsesmetodikk på laboratoriene, som var bakteriedyrkning og andre mikrobiologiske undersøkelser, så er de alle nå erstattet av genteknologisk metodikk, mer praktisk og mye mer nøyaktig, enklere for legen og mindre byrdefullt for pasienten.