Om hjemmetesting av chlamydia relatert til tester utført i medisinske laboratorier

Spørsmål

Hei, jeg har noen spørsmål jeg håpet å kunne få svaret på :) Jeg leser at det er vanligst/standard at menn tester seg for klamydia med urinprøve og kvinner med vattpinne i skjeden. 1) Spørsmål er da om ikke dette blir akkurat det samme? 2) Kan alle de samme bakteriene påvises i urinen hos begge kjønn, med dette at kvinnen også kan bruke "menns" urinprøve? 3) Slike moderne klamyda urin-hjemmetester hvor man får svar der og da, er de politilege vil du si (feks. 90-95% riktige)? 4) Hvilke regler må leger/etc forholde seg til for å gi ut Doksycyklin? - kan jeg for eksempel ringe å få en E-resept ved å si at jeg har tatt en hjemmetest?

Kvinne 20
Svar

  

Hei og takk for brevet ditt. Man sidestiller i dag urinprøve fra begge kjønn med vattpinne tatt i skjeden hos kvinner og urinprøve tatt av menn for påvisning av chlamydia. Kvinnner kan også avgi urinprøve. 


Hovedspørsmålet ditt er om man kan stole på at hjemmetestene viser et riktig resultat. På nettet ligger en rekke hjemmetester for chlamydia trachomatis, men metodikken kan være forskjellig uten at den fremgår av siden som reklamerer for testen. 


Gullstandarden for påvisning av mikrober i test er i dag nucleinsyreampflikasjonstestene som har høy sensitivitet (at de syke får et korrekt positivt testresultat) og spesifisitet (at de friske får påvist et korrekt negativt testresultat).  Det er denne testen som utføres i de laboratorier som brukes av leger og spesialavdelinger på sykehus hvor pasienten avgir prøve enten ved en konsultasjon eller eventuelt får prøvemateriell tilsendt fra disse instansene slik at også disse prøvene blir innsendt til laboratoriene. 


Når det gjelder hjemmetestene som pasienten kan få tilsendt uten at noen medisinsk instans er inne i bildet vil metodikkene som disse testene baseres på kunne være av en annen type enn ampflikasjonstestene (NAT-testene),  så som antistofftester mot chlamydia eller påvisning av et enzym som er spesifikt for chlamydia. Her vil sensitivitet og spesifisitet kunne variere og med dette prøvens positive og negative prediktive verdi. Dessuten får pasienten ingen personlig rådgivning om f. eks. prøvens tidspunkt relatert til aktuell smittesituasjon etc.  Fordelen med hjemmetesting er at kanskje flere blir testet siden hjemmetesting kan medføre mindre tidsbruk og bry for pasienten. 


Dette er et betydelig og omdiskutert emne som du kan lese mer om i denne artikkelen: «Genital chlamydiainfeksjon – kan vi stole på tallene ?» Dagfinn Skaare, Bjørn Erik Kristiansen, Tidsskrift for den norske legeforening 2007, 127:3232-4., samt også denne artikkelen av Harald Moi om det samme i Tidsskrift for den norske legeforening, 2007, 127:2083-5. 


Når det gjelder hva en lege kan og vil gjøre hvis en person ringer legen og forteller at han eller hun har fått et positivt prøveresultat på en infeksjon som krever behandling, så finnes det neppe noe konkret svar en annen lege kan gi på det. Forskjellige leger vil sikkert vurdere dette på sin måte, og hvilken avgjørelse han eller hun enn treffer vil den kunne være gjenstand for diskusjon. 


Når det gjelder informasjon om den tekniske delen av testing for f. eks. chlamydia er det sikkert naturlig å henvende seg til nærmeste større sykehuslaboratorium og snakke med den eller de som er avsvarlige for slik testing ved dette laboratoriet. De vil sikkert også kunne være behjelpelig med å forklare sammenhengen med medisinsk testing generelt og forskjellige begreper innen faget biostatistikk som er helt nødvendig for å forstå forskjeller og likheter mellom forskjellige testmetodikker for en og samme mikrobe. Lykke til !