Om HIV og blodsmitte

Spørsmål

Hei, Jeg har noen ledende spørsmål til tidligere henvendelse. 1) Jeg spurte om en situasjon hvor man kommer i kontakt med tørket blod på dørhåndtak og smittefare for HIV. Hvordan vurderer du situasjon hvis blodet på dørhåndtaket var ferskt. Altså: Det mistenkes at man kommer bort i ferskt blod på dørhåndtak med sine hender. Hendene rengjøres umiddelbart med Anti-bac. Etter det gjør man diverse oppgaver; kjører bil, bruker PC. Etter 2 timer tar man på overflaten på øyner eller øynene generelt til en person eller andre steder med slimhinner/åpning med samme hender men at blodet på dette tidspunktet var tørket inn på hendene, vil HIV-viruset fremdeles være levende i dette blodet på hendene og smitte den personen som ble tatt på hvis man hadde igjen rester av tørket blod på de samme hendene til tross for anti-bac? 2) Du skrev "HIV-viruset er et meget lite smittsomt virus som overføres til mennesket via tre smitteveier;- fra mor til barn i svangerskap og ved amming, seksuelt, og da menes i det store og hele ubeskyttede vaginale og anale samleier samt ved blodsmitte.". Det er jo flere måter for blodsmitte. Hvilke konkrete tilfeller av blodsmitte kan føre til HIV? 3) Er det slik at man først må ha HIV for å kunne få Aids?

Svar

Hei og takk for brevet ditt. Situasjonen du beskriver vedrørende eventuell smittefare for HIV-infeksjon etter kontakt med blod, som overveiende sannsynlig ikke var infisert med HIV, og som var etterlatt på et dørhåndtak ansees belyst i den forstand at det ikke kan bedømmes slik at dette utgjorde noen fare for infeksjon med HIV. 


Videre spør du om hvilke situasjoner som er tenkbare når det gjelder å bli smittet med HIV som forefinnes i blod. Det første man tenker på er selvsagt om man blir transfundert med HIV-positivt blod. I vestlige land foreligger ikke slik risiko ettersom alle blodporsjoner som transfunderes er kontrollert for HIV på forhånd. Dernest er det faren for å bli HIV-smittet ved at man stikker seg på en sprøyte som fordi den er brukt fra før kan inneholde blodrester som er infisert med HIV. I det store og hele dreier det seg om slik smitte innenfor miljøer hvor narkotiske stoffer blir injisert i sprøyteform. Innenfor disse miljøene har det gjennom svært mange år nå blitt utført et omfattende forebyggende arbeide som har båret frukter i Norge;- det er nå et fåtall som blir smittet på den måten. 


Dette betyr desverre ikke at denne gruppen helt har sluttet å dele sprøyter;- en stor andel blir smittet med hepatitt C som smittes på samme måte og det har blitt tolket dithen at de som vet at de er HIV-positive sjelden eller aldri deler utstyr, mens altså de som ikke er det kan i noen tilfeller fortsette med dette, til tross for rimelig god tilgang på rent utstyr. Nå foreligger en god sjanse for å bli kurert av sin hepatitt-C-infeksjon  med medikamenter slik at denne smitten forhåpentligvis snart vil vise en nedgang. Krefter innen hepatitt-C miljøet etterlyser økede statlige tiltak for denne gruppen. 


Dernest foreligger det alltid en fare for å bli stukket av en HIV-infisert sprøyte ved pasientarbeid i gruppen som er HIV-positive ved uhell. Imidlertid er smitteraten her på ca. 0,3-0,4 %, dvs. overraskende liten i forhold til hva man kanskje skulle kunne forvente seg. Utdanningsinstitusjoner for helsepersonell har i alle år hatt programmer for sikker bruk av injiserende utstyr som fremdeles går og gjelder. 


Noen særlig risiko for blodsmitte utover dette foreligger nok bare helt unntaksvis, men det er alltid mange som vil spørre om dette idet man vil kunne frykte HIV-smitte ved at man mer eller mindre tilfeldig har vært i kontakt med blod eller andre kroppsvæsker som potensielt kan inneholde HIV og derfor prinsipielt være smittebærende. I denne forbindelse foreligger det skriftelig nedfelte råd om hvordan man skal forholde for at slik kontakt skal unngås, og hvis kontakt har skjedd hvordan man skal forholde seg. Dette kalles generelle retningslinjer for hygiene eller "general precautions" som forefinnes på nettet. Det viktigste er  at man så snart som mulig fjerner rester av blodsøl o.l. med enten vanlig såpe og vann og helst med et antibakterielt middel, så som anti-bac f. eks. Hvis man er usikker på om overføring kan ha skjedd bør man oppsøke helsevesenet og bli tatt hånd om på profesjonelt vis.   


HIV er betegnelsen for viruset og står for "human immunodifficiency virus". I tidlige stadier av infeksjonen kalles den ganske enkelt for HIV-infeksjon, mens betegnelsen AIDS står for Aquired immunodifficiency syndrome" og betegner det mere avanserte stadium i sykdomsutviklingen. Man har nå god behandling for HIV-infeksjon og regner med at et HIV-positivt individ vil få samme livsløp som en som ikke er smittet. En persons smittepotensiale vil gå drastisk ned når det blir administrert antiviral behandling.