Gift med samme mann i 10 år. Nå fått påvist HPV type 16 og celleforandringer

Spørsmål

Hei. Jeg er en 34-årig kvinne som har fått påvist HPV 16 og celleforandringer i livmorhalsen. Dette ble påvist på 6-ukers kontrollen etter mitt tredje barn. Jeg har fulgt vanlig screeningprogram og celleprøvene har vært normale. Sist celleprøve tok jeg for et år siden – også normal. Pga prøvesvar ble jeg henvist til gynekolog for kolposkopi og biopsi. Der fikk jeg vite at jeg har moderate celleforandringer, og at disse skal fjernes ved konisering. Jeg forstår det slik at dette inngrepet er nokså vanlig, men jeg kjenner at jeg sitter med en del spørsmål omkring dette viruset. Jeg har hatt fast partner i 10 år, og det har ikke vært et partnerbytte inni bildet. I starten av forholdet brukte jeg p-piller som prevensjon, men etter jeg fikk barn har vi brukt kondom i mellom svangerskapene. Slik jeg forstår det så tyder dette på at jeg har hatt en vedvarende HPV infeksjon, og denne tanken synes jeg er særlig skremmende. 1. Kan smitten ha gått frem og tilbake mellom oss i 10 år, og blir dette et eksempel på en kronisk infeksjon? Eller må man ha avstått fra samleie i en periode på 2 år eller mer, og fortsatt ha en infeksjon, før man kan kalle det kronisk? 2. Kan infeksjonen være kronisk hos oss begge? 2. Hva er årsaken til at jeg får celleforandringer først nå, dersom viruset har vært vedvarende? 3. Er det sannsynlig at jeg har dette viruset i munn/svelg også, siden jeg har hatt munnsex med partner? Kan min partner også få dette oralt? 4. Er det slik at hvis et virus er kronisk i livmorhalsen, at det også vil være det i munn/svelg eller andre steder? 5. Kan man sjekke om man har viruset i munn/svelg, og er det større sannsynlighet for at det kan utvikle seg til kreft dersom infeksjonen har vært vedvarende? Hva kan eventuelt forebygge dette? 6. Jeg ønsker å ta HPV-vaksinen etter konisering. Bør partner også bør gjøre dette? 7. Vil vaksinen forhindre at jeg på ny blir smittet av viruset av min partner? 8. Hva skjer om jeg får viruset på nytt? Hilsen bekymret

Kvinne 34
Svar

Hei

HPV-infeksjoner ganske vanlige. Smitterisiko er 10 prosent for hver ny partner og 70-80 prosent av alle kvinner og menn vil statistisk sett bli smittet en eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste går en HPV-infeksjon over av seg selv i løpet av to år. Hos noen kan en HPV-infeksjon vedvare (persistere) i mer enn to år, men infeksjonen kan gå likevel gå over av seg selv etter for eksempel tre år, fem år eller syv år. Det er omtrent 6 prosent av alle kvinner i alderen 34-69 år som har en pågående HPV-infeksjon. En vedvarende infeksjon over mange år gir økt risiko for høygradige celleforandringer og kreft. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til utvikling av kreft. Noen kvinner har celleforandringer i 20-30 år før utvikling av kreft. En studie fra Belgia viser at det gjennomsnittlig tar 9,4 år fra HPV-smitte til påvisning av grove celleforandringer (CIN3). Det er 10-20 prosent av alle kvinner som må behandles med konisering på grunn av høygradige celleforandringer en eller flere ganger i løpet av livet, og halvparten av disse er 34 år eller yngre.

I et parforhold vil man smitte hverandre gjentatte ganger inntil infeksjonen har gått over hos begge to. Bruk av kondom kan redusere risiko for overføring av viruset, men HPV kan også smitte fra hud og slimhinner som ikke er dekket av kondomet. HPV-vaksine kan redusere risiko for resmitte mellom partnere.

Behandling med konisering vil fjerne områdene med celleforandringer. I det fleste tilfeller vil også HPV-infeksjonen forsvinne i løpet av få måneder etter konisering. Etter konisering anbefales oppfølging med både celleprøve og HPV-test. Seks måneder etter konisering vil 70 prosent ha negativ HPV-test og 12 måneder etter konisering vil 90 prosent ha negativ HPV-test. Rundt 10 prosent av kvinner som blir behandlet med konisering vil få tilbakefall av celleforandringer og må koniseres en gang til. Flere studier viser at HPV-vaksine kan redusere risiko for tilbakefall av celleforandringer etter konisering. Moderate celleforandringer (CIN2) kan gå tilbake av seg selv, men CIN2 forårsaket av HPV type 16 går ikke tilbake av seg selv like ofte som CIN2 forårsaket av andre HPV-typer.

Svar på spørsmål:

1a. Kan smitten ha gått frem og tilbake mellom oss i 10 år, og blir dette et eksempel på en kronisk infeksjon?

Ja. Gjennomsnittlig tid fra HPV-smitte til påvisning av CIN3 er 9,4 år. Det er mulig å utvikle moderate celleforandringer (CIN2) raskere, men det er også mulig at du har hatt CIN2 i flere år uten at dette er blitt fanget opp av celleprøver. HPV er årsak til celleforandringer. Det er mulig å ha HPV uten å ha celleforandringer, men du kan ikke ha celleforandringer uten å ha HPV. Så lenge du har celleforandringer vil du kunne smitte andre. Samtidig er smitterisiko ved CIN3 lavere enn smitterisiko ved CIN1 fordi virusproduksjonen reduseres ved høygradig dysplasi.

1b. Eller må man ha avstått fra samleie i en periode på 2 år eller mer, og fortsatt ha en infeksjon, før man kan kalle det kronisk?

Hos 90 prosent vil en HPV-infeksjon gå over i løpet av to år. I et parforhold der man smitter hverandre gjentatte ganger, kan det ta lenger tid en to år, men i de fleste tilfeller vil HPV-infeksjonen gå over hos begge to. Begrepet kronisk (persistent) HPV-infeksjon er litt problematisk fordi HPV kan forsvinne når som helt uavhengig av hvor lenge man har hatt det, men jo flere år man har hatt HPV, desto lavere er sannsynligheten for at infeksjonen vil forsvinne av seg selv i løpet av de neste 12 måneder. Likevel vil omtrent 50 prosent av kvinner med positiv HPV-test ha negativ HPV-test etter 12 måneder.

2. Kan infeksjonen være kronisk hos oss begge?

Noen definerer det som en persisterende infeksjon dersom en person har to positive HPV-tester for samme virus med seks måneder mellomrom. Noen sier at det må gå 12 måneder mellom to HPV-tester  for å kalle det persistens. Generelt vil 90 prosent av alle HPV-infeksjoner forsvinne i løpet av to år, men når 70-80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet og bare 1 prosent av kvinner utvikler livmorhalskreft før 75 års alder, vil ikke en HPV-infeksjon som har vedvart i mer enn to år nødvendigvis medføre celleforandringer eller kreft.

2. Hva er årsaken til at jeg får celleforandringer først nå, dersom viruset har vært vedvarende?

Det tar som regel mange år fra HPV-smitte til påvisning av høygradige celleforandringer. De fleste kvinner som får påvist høygradige celleforandringer i alderen 30-40 år ble smittet før de var 20-30 år gamle.

3a. Er det sannsynlig at jeg har dette viruset i munn/svelg også, siden jeg har hatt munnsex med partner?

Det er mulig, men ikke sannsynlig at du har HPV i munnhule og svelg nå. Du har helt sikker hatt HPV i munnhule og svelg, men risiko for persisterende HPV-infeksjon i munnhule og svelg er mye lavere enn risiko for persisterende HPV-infeksjon genitalt. Mens det er 1,0 prosent av alle kvinner som utvikler livmorhalskreft før 75 års alder, er det bare 0,1 prosent av alle kvinner som utvikler kreft som skyldes HPV i munnhule og svelg før 75 års alder.

3b. Kan min partner også få dette oralt?

Ja. Menn vil i mindre grad en kvinner kvitte seg med HPV i munnhule og svelg. Menn har høyere risiko for kreft som skyldes HPV i munnhule og svelg enn kvinner. Det er 0,4 prosent av alle menn som utvikler kreft i munnhule og svelg før 75 år alder. Det er likevel lavere forekomst av HPV i munnhule og svelg enn forekomst av HPV genitalt hos menn.

4. Er det slik at hvis et virus er kronisk i livmorhalsen, at det også vil være det i munn/svelg eller andre steder?

HPV er lokalt i slimhinnen. Du kan ha HPV en eller flere steder (cervix, vagina, anus, munnhule og svelg), men varigheten av HPV-infeksjonen i hver enkelt slimhinne kan være uavhengig. Samtidig er det slik at jo flere slimhinner du har HPV, desto vanskeligere er det å kvitte seg med viruset. Par som praktiserer både vaginal, anal og oralsex vil bruke lenger tid på å kvinne seg med viruset i alle lokalisasjoner på en gang enn par som bare praktiserer vaginal sex.

5a. Kan man sjekke om man har viruset i munn/svelg, og er det større sannsynlighet for at det kan utvikle seg til kreft dersom infeksjonen har vært vedvarende?

Det er i teorien mulig å utføre HPV-test i prøve fra munnhule og svelg, men dette gjøres først og fremst bare i forskningssammenheng. Det har ingen praktisk betydning å påvist HPV i munnhule og svelg siden det ikke finnes noen behandling for HPV-infeksjonen i seg selv og fordi det ikke finnes kjente forstadier til kreft i mandlene (tonsillene) som kan påvises ved hjelp av celleprøve eller biopsi.

5b. Hva kan eventuelt forebygge dette?

HPV-vaksinen kan redusere risiko for overføring av HPV mellom partnere og redusere risiko for overføring av HPV fra en slimhinne til en annen (gjelder både smitte ved ulik seksuell praksis og risiko for selvsmitte). Bruk av kondom eller "slikkelapp" kan også redusere risiko for smitte.

6. Jeg ønsker å ta HPV-vaksinen etter konisering. Bør partner også bør gjøre dette?

Ja. Dersom begge tar HPV-vaksinen vil smittekjeden brytes i begge ledd. Din partner bør ta HPV-vaksinen både for egen del (redusere risiko for kreft i penis, anus, munnhule og svelg) samt for å redusere risiko for å smitte deg.

7. Vil vaksinen forhindre at jeg på ny blir smittet av viruset av min partner?

Ja. Du fikk påvist HPV type 16. Alle de tre HPV-vaksinene dekker HPV type 16 og 18. Noen HPV-vaksiner dekker også andre HPV-typer.

8. Hva skjer om jeg får viruset på nytt?

Hvis du har tatt HPV-vaksinen er det lav risiko for resmitte når du har kvittet deg med din nåværende HPV-infeksjon. Dersom du ikke tar HPV-vaksinen vil en ny infeksjon (enten med HPV type 16 eller en annen HPV-type) i utgangspunktet ikke være farligere for deg enn for andre. De fleste infeksjoner går over av seg selv, men noen ganger "gjemmer" viruset seg for immunsystemet slik at det ikke blir oppdaget.