Svineinfluensa

I 2009–2010 var svineinfluensa en global pandemi, og man antar at rundt 30 % av befolkningen i Norge ble smittet.

SVINEINFLUENSA: Smitten startet hos gris, men spredde seg videre mellom mennesker. Foto: Dusan Petkovic / Shutterstock / NTB
SVINEINFLUENSA: Smitten startet hos gris, men spredde seg videre mellom mennesker. Foto: Dusan Petkovic / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Viruset som forårsaker svineinfluensa er av typen A (H1N1).

Svineinfluensa var en sykdom som frem til år 2009 bare var kjent at kunne smitte mellom svin i noen deler av verden.

Pandemi

Våren 2009 oppsto et utbrudd, først i Mexico og USA, som etter hvert spredde seg over hele verden, etter at sykdommen begynte å smitte mellom mennesker. (1)

Man regner med at om lag 30 % av Norges befolkning ble smittet. De fleste oppsøkte ikke lege. (3)

Symptomer

Symptomene på svineinfluensa var de samme som ved vanlig influensa – høy feber, verking i kroppen, hodepine, nedsatt allmenntilstand og hoste. Ved lungebetennelse kan sting i brystet og pusteproblemer komme i tillegg.

Men de aller fleste hadde symptomer som kan sammenlignes med en vanlig sesonginfluensa og ga relativt milde symptomer.

Unge mennesker ble mer syke enn eldre mennesker.

Vaksine mot svineinfluensa

Mange tiltak ble innført for å stoppe smitten. En vaksine ble raskt utviklet og pandemien stoppet.

Om lag 45 prosent av befolkningen ble vaksinert. (2)

Svineinfluensapandemiens slutt

Den 10. august 2010 erklærte WHO at epidemien med influensa A (H1N1) var over.

I ettertid viste det seg at svineinfluensa ikke var mer dødelig enn andre influensavirus. (1)

Narkolepsi?

I etterkant av vaksinen ble det satt spørsmål om vaksinen ga narkolepsi som bivirkning.

Ifølge FHI ble det fra pandemien startet i oktober 2009 til og med utgangen av 2012 ble narkolepsi bekreftet hos 72 pasienter i alderen 5–26 år. Gjennomsnittsalder ved symptomstart var 12 år. 56 av pasientene var vaksinerte og 16 var uvaksinerte. Det betyr at uvaksinerte personer også hadde risiko for å utvikle narkolepsi. Les mer om dette hos FHI.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer