Spanskesyken var faktisk en influensaepidemi. I 1918-1919 døde mellom 50 -100 millioner mennesker verden over av denne influensaen. Den tok livet av flere mennesker enn første verdenskrig, både i Norge og internasjonalt. Viruset var spesielt hardtslående, og rammet både unge og eldre. (1)
Spanskesyken i Norge
I Norge døde mellom 13 000 og 15 000 mennesker. Svært mange ble syke, opp mot 40% av befolkningen. I Norge slo spanskesyken til i tre runder; først på sommeren 1918, så den såkalte høstepidemien 1918 (denne var hardest), og deretter i et siste oppbluss på vinteren 1918-1919. Verst rammet den der folk bodde tett, og dødeligheten var også høyest her, slik som på østkanten i Oslo. Overraskende nok hadde menn i alderen 25 til 29 år de høyeste dødsratene. (1) Antageligvis hadde eldre personer blitt utsatt for et lignende virus tidligere og hadde derfor noe immunitet. (3)
Hvordan smittet det?
Spanskesyken skyldtes et influensavirus type A (H1N1). Forskerne er uenige om smitten opprinnelig skjedde til menneske fra fugler (fugleinfluensa) eller fra gris (svineinfluensa). (3)
Spanskesyken smittet mellom mennsker via dråpesmitte, på samme måte som influensa i dag. Inkubasjonstiden var cirka to dager.
Symptomer
Symptomene var plutselig høy feber, hoste, smerter i øynene, ørene og ryggen, ømhet i hodet og svelget, belegg på tungen, sykdomsfølelse, blødning fra nesen og svimmelhet. Selve influensaen varte noen dager til en uke. Hos de fleste sluttet influensaen med disse symptomene, men noen utviklet ettersymptomer som ofte kunne være mer alvorlige. Spesielt ble mange angrepet av lungebetennelse i forløpet av spanskesyken. Men også meningitt, bronkitt og diaré kunne komplisere sykdomsbildet.
Den direkte dødsårsaken
Antakelig døde de fleste av lungekomplikasjoner. Først fikk de influensa, og deretter blant annet lungebetennelse.
Det er også slik i Norge i dag at mange dør av komplikasjoner etter sesonginfluensa. Omtrent 1000 mennesker dør i Norge hvert år på grunn av komplikasjoner ved influensa. Eldre og syke er mest utsatt for komplikasjoner.
Varselsymptomer ved influensa, tegn på at du bør til lege
Hvorfor døde så mange?
I 1918 fantes ikke antibiotika, og det var lite å behandle en lungebetennelse med. Krigen gjorde dessuten at befolkningen mer sårbare.
Det finnes mange eksempler på at sykdom og krig hører sammen. I den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) døde dobbelt så mange soldater av sykdom som i kamp. (4)
Spanskesyken kan ha startet blant militære, og de store massefeiringene da freden kom i november 1918 medførte at mange mennesker samlet seg tett, og ga grobunn for et eksplosiv utbrudd. Sivil helsehjelp var dårligere, fordi mange leger og sykepleiere var stasjonert ved fronten. (3)
Hvorfor ble navnet spanskesyken?
Man skulle tro at spanskesyken kanskje startet i Spania, på grunn av navnet. Men akkurat hvor det startet vet vi ikke.
Det vi vet er at navnet spanskesyken skyldes at spanske myndigheter i mai 1918 var blant de første til å innrømme at det hadde oppstått en ny og mystisk sykdom som hadde smittet både kongen, statsministeren og 30 prosent av befolkningen. Ettersom Spania var nøytrale og uten pressesensur, hadde de ikke samme insentiver for å holde tilbake sensitiv informasjon som de krigførende landene. (4)
En pandemi
Spanskesyken var en såkalt pandemi, det vil si en verdensomspennende epidemi som rammer mange. Pandemier oppstår når influensaviruset har endret seg mye og ingen har motstoffer mot viruset. Da blir mange syke. Hvor syke vi blir er avhengig av virusets egenskaper - og det kan man vanskelig si noe om på forhånd. Det har vært flere influensapandemier siden spanskesyken; i 1957 kom asiasyken, i 1968 Hong Kong-syken og i 1977 russerinfluensaen. Og nye pandemier med influensa vil komme.
Kilder:
Revisjon 10.04.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved revisjon: 3) SML: spanskesyken 4) Historienet.no: spanskesyken-krevde-50-millioner-liv
Oppdatert 22.01.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av 07.10.03 av Cecilie Arentz-Hansen, lege. Originalkilder:
1) Borza T. Spanskesyken i Norge 1918-19. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 30, 2001; 121:3551-4
2) Mamelund S-E. Var spanskesyken i Kristiania en sosialt nøytral sykdom? Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2005; 125: 3477-81