Slik smitter influensa

Influensaviruset smitter veldig lett, derfor er det lurt å vite hvordan du kan unngå å bli smittet.

SLIK SMITTER INFLUENSA: Influensa-viruset smitter veldig lett, derfor bør du passe på at du unngår bakteriebombene som kommer fra de som allerede er smittet. FOTO: NTB Scanpix
SLIK SMITTER INFLUENSA: Influensa-viruset smitter veldig lett, derfor bør du passe på at du unngår bakteriebombene som kommer fra de som allerede er smittet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Influensasesongen er i gang, og vanligvis vil 5-10 prosent av alle voksne, og 20-30 prosent av alle barn smittes. Influensasesongen når vanligvis en topp i januar, som varer i omkring 12 uker.

Svært smittsomt

Influensa er en infeksjonssykdom som vender tilbake år etter år, og det finne sto forskjellige typer; A og B. Vanlige symptomer er luftveisinfeksjon, høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet. De fleste blir akutt syke – man kan gå fra å være frisk og i fin form, til å føle seg veldig syk i løpet av få timer.

– Influensa er veldig smittsomt – det er en svært liten dose med influensavirus som skal til før man smittes, derfor sprer det seg så raskt, sier Per Åkesson, legespesialist i infeksjonsmedisin.

LEGESPESIALIST I INFEKSJONSMEDISIN: Per Åkesson. FOTO: Privat
LEGESPESIALIST I INFEKSJONSMEDISIN: Per Åkesson. FOTO: Privat Vis mer

Smitter via luft eller nærkontakt

– De fleste smittes via luftbåren smitte, eller ved å ha nærkontakt med en influensasyk person. Noen kan også smittes ved å ta på dørhåndtak, andres mobiltelefoner, og så videre, sier Åkesson.

Mette Fagernes, sykepleier, PHD og seniorrådgiver ved Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet, understreker hvor lite som skal til før man smittes:

– De fleste smittes trolig i forbindelse med at det hostes og nyses av personer som er syke med influensa – disse dråpene kan man lett puste inn, derfor er det vanskelig å beskytte seg mot smitte. Dråpene kan også havne på miljøet rundt den syke, og da kan vi smittes om vi kommer i kontakt med disse dråpene.

LES OGSÅ: Influensa: Komplikasjoner

De fleste er smittsomme noen dager etter at man har blitt frisk

Man antar at en person som er smittet med influensa, er smitteførende i omtrent ett døgn før sykdomsdebut. Det tar cirka to dager fra man selv er smittet, til sykdommen bryter ut. (inkubasjonstid)

– Etter at man føler seg frisk, vil man som regel være smittsom i tre til fem dager. Barn og personer med svekket immunforsvar kan smitte i flere dager.

Hvordan unngå å bli smittet av noen man bor sammen med?

Hvordan kan man unngå å bli smittet om man bor sammen med en som er syk?

– Det kan være vanskelig å unngå smitte når man har små barn. Man bør prøve å holde en viss avstand, men det er ikke så lett om barna er små. Det beste man kan gjøre for å unngå å bli syk selv, er å være nøye med håndhygienen, råder Fagernes.

Personer som er syke med influensa oppfordres til å bruke et papirlommetørkle når man hoster/nyser, i tillegg til å vaske hendene grundig etterpå. Om du ikke har et lommetørkle tilgjengelig, bør du hoste/nyse i armkroken. Da unngår man å få masse virus på hendene, som kan spres videre til alt man tar på.

LES OGSÅ: Symptomer på influensa som bør tas på alvor

Det er visse grupper som anbefales å ta influensavaksinen:

Influenasvaksinen anbefales også til helsepersonell som har pasientkontakt, husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter og svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. (Kilde: FHI)

Det er svært viktig at personer i disse risikogruppene tar den årlige influensavaksinen, ifølge Fagernes.

– Influenasvaksinen er det mest effektive tiltaket vi har for å forebygge influensa, derfor anbefaler vi den til alle som er innenfor disse risikogruppene.

LES OGSÅ: Forkjølelse eller influensa – hva er forskjellen?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer