Årets influensasesong (høsten 2018 – våren 2019) nådde toppen i uke 7-8, og forekomsten har ukene etter dette vært synkende.
Hva vet vi så langt om årets influensa, og hvorfor må man ha ny influensavaksine hvert år?
Hva er sesonginfluensa?
Influensa er en vanlig viral luftveisinfeksjon som er forårsaket av influensavirus type A eller type B – med mange ulike undertyper. Influensa opptrer i sesongartede epidemier, med infeksjoner vanligvis i vintermånedene. Virustype og tidspunkt for epidemiene varierer fra år til år, og også fra land til land.

Alt om influensa
Hvem trenger vaksine?
Vanligvis går influensa uproblematisk over av seg selv i løpet av en uke eller to med symptomer fra luftveiene, feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og nedsatt allmenntilstand.
Hos mer utsatte mennesker kan infeksjonen ha et mer alvorlig forløp og kan gi flere ulike komplikasjoner og i verste fall være dødelig, og derfor er vaksiner av stor verdi for disse utsatte gruppene og for det helsepersonell som behandler dem.

Hvorfor forandrer influensa seg fra år til år?
Influensaviruset er av natur meget ustabilt og har en stor evne til å kontinuerlig endre arvestoffet sitt og følgelig også sine egenskaper – disse endringene gjør at nye influensavirus hele tiden oppstår, og det er vanskelig for kroppen å danne en effektiv beskyttelse mot framtidige infeksjoner da antistoffene som dannes mot viruset etter en gjennomgått influensasykdom ikke nødvendigvis gjenkjenner det neste influensaviruset.
Vanligvis er endringene i influensaviruset små fra år til år, som betyr at noen mennesker har en viss beskyttelse etter tidligere gjennomgått influensatilfeller, mens andre år skjer det større endringer som medfører at de aller fleste mangler immunitet mot det nye viruset. Noen år kan influensaepidemien være ganske mild, mens de i de verste tilfellene kan utvikle seg til alvorlige pandemier. En pandemi er verdensomspennende epidemier med høy dødelighet. Et eksempel på en av de verste tidligere influensapandemiene er den såkalte Spanskesyken som smittet en tredjedel av verdensbefolkningen i tidsrommet 1918–1920 og tok livet av flere titalls millioner mennesker. I denne saken ser vi nærmere på hva vi vet om årets influensasesong så langt. (1)

Symptomer ved influensa som bør tas på alvor
Hva vet vi om årets influensa?
Hvilke virus man hvert år velger å vaksinere mot i influensavaksinen, er basert på ekspertråd fra WHO som forsøker predikere hvilke virus som kommer til å dominere i den kommende epidemien, blant annet basert på utviklingen som skjer i andre land i verden – vaksinens sammensetning evalueres derfor hvert år. I år tilbys det som standard en såkalt trivalent influensavaksine, som er en vaksine som inneholder tre ulike virus. Denne gangen innebærer dette to influensavirus:
- Influensavirus type A
- Influensavirus av type B
Det finnes også en firevalent vaksine som inneholder ytterligere ett virus. Disse to vaksinene er ifølge Folkehelseinstituttet sannsynligvis likeverdige med tanke på de virus som er tenkt å skulle prege denne influensasesongen, med en anslått beskyttelse på rundt 60 % hos dem som vaksineres.
LES OGSÅ: Når bør du sykemeldes for influensa?
Hvor effektiv er vaksinen?
Hvor effektiv beskyttelsen er, varierer fra person til person. Hos eldre er vaksinen som regel noe mindre effektiv, men den er fortsatt nyttig for å redusere sjansen for et mer komplisert forløp av influensa.

1000 nordmenn dør hvert år som følge av influensa
Hvor mange har så langt tatt årets influensavaksine?
Per 10. oktober i 2018 var det registrert at rundt 40.000 nordmenn er vaksinert mot årets influensa, men dette tallet er ventet å øke betydelig etter hvert som vaksineringen kommer godt i gang de nærmeste ukene. (2) (3)
LES OGSÅ: Vanlige bivirkninger av influensavaksine
Influensasesongen 2018/19 i Norge: Det er i gang, men toppen kommer i februar/mars
Influensasesongen går fra uke 40 på høsten til uke 20 neste vår. Folkehelseinstituttet i Norge utgir ukesrapporter for influensasesongen 2018/19.
Hvis man tar en prøve fra nesen eller halsen tidlig i sykdomsforløpet, kan man påvise influensaviruset og fastsette hvilken type det dreier seg om, noe som er nødvendig for å kunne føre god statistikk for epidemiene hvert år.

Videre følger oppsummeringer med den aktuelle statusen for influensasesongen 2018/19.
- Uke 40-51: Overvåkingen fra uke 50 viser at forekomsten av influensalignende sykdom fremdeles er svært lav. Influensavirus sirkulerer på et lavt, men økende, nivå. Finnmark har fortsatt flere tilfeller enn resten av landet.
- Uke 52: forekomsten av influensalignende sykdom har økt fra svært lav til lav, mens andelen influensapositive laboratorietester har kommet over 10 %. Vinterens influensautbrudd er dermed i gang. Influensa A, subtype H1N1 er i klart flertall de fleste steder.
- Uke 1 og 2: Fhi melder at forekomsten av influensa økte fram mot jul, men det meste av influensautbruddet ligger fortsatt foran oss. Overvåkingsdata for uke 2 indikerer at forekomsten av influensalignende sykdom inntil videre har stabilisert seg. FHI forventer en ytterligere økning i tiden som kommer. Toppen ventes i siste halvdel av februar, eller første del av mars, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
- Uke 3 og 4: Forekomsten av influensalignende sykdom i Norge er økende, men fremdeles ligger på et lavt nivå. Vinterens influensautbrudd er altså i gang med en liten tilvekst akkurat nå. Influensa A er i flertall de fleste steder.
- Uke 5 og 6: Nivået av influensalignende sykdom i Norge steg til middels intensitet i uke 6. Antall og andel influensapositive laboratorietester har steget de siste tre ukene etter en stagnasjon i begynnelsen av januar.
- Uke 7 og 8: Øker ytterligere. Toppen blir nådd
- Synkende aktivitet fra uke 9. Influensaen er på tilbaketog for denne sesongen.
Saken vil bli oppdatert med nye uketall fra FHI!
LES OGSÅ: Forskjell på influensa og forkjølelse?
Som forventet. Mer influensa kommer
Forekomsten av influensa har også de siste årene vært lav i oktober. Desember, januar, februar og mars er månedene med mest forekomst av influensa. Desember 2018, og januar 2019 var lavere enn tidligere år, men i februar ser vi en økning. Det er forventet at tallene stiger ytterligere – basert på tidligere års tall. Toppen spås i månedskiftet februar/mars.
Kilder:
Denne saken er skrevet av lege, Rune Erlandsen. Ukentlige revisjoner i influensasesongen av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
1) fhi.no 2) fhi.no Influensasesongen-i-norge-2018-2019.-ukerapporter/ 3) who.int/influenza/vaccines