Det store spørsmålet for mange hver vinter - som ofte dukker opp i januar - er når kommer influensaen? Og blir jeg rammet - eller slipper jeg unna i år? Nå melder Folkehelseinstituttet (FHI) at årets influensa er på vei.

- I uke 52 så vi at 0,7% av alle legekonsultasjoner på landsbasis skyldtes influensa, mens denne andelen økte til 1,0% i uke 53. En slik økning passer med hva som har markert starten på foregående sesonger. Det er vanskelig å spå den videre utviklingen, men vi forventer ytterligere økning i de nærmeste ukene, sier lege Karine Nordstrand ved avdeling for infeksjonsovervåking hos FHI.

Folkehelseinstituttet overvåker hvert år forekomsten av influensa ved landets legekontorer. Nå har man sett en klar økning i antall positive prøver to uker på rad, og dette betyr at årets influensaseosng er i gang. I uke 53 ble det også rapportert 50 sykehusinnleggelser grunnet influensa. Av disse fikk 44 pasienter påvist influensa type A, 6 pasienter type B.

LES PÅ MAMMANETT: Forskjell på forkjølelse og influensa?

Hvor kommer influensaen fra?

De siste årene har forskjellige influensavirus dukket opp hver eneste vinter. Men hvor kommer de fra?

-Influensavirusene fins i befolkningen gjennom hele året, men på svært lave nivåer i sommersesongen. Årsaken til den regelmessige sesongvariasjonen er ikke helt klarlagt, og antakelig er det flere faktorer som spiller inn. Kaldt klima gjør oss både mer mottakelige for virusinfeksjon, samtidig som forholdene ligger bedre til rette for smitteoverføring (vi er bl.a. mer innendørs). Dette kan være med på å forklare den økningen vi typisk ser rundt jul- eller nyttårstider hvert år. Vi ser for eksempel at alle fire virustyper som sirkulerte i Norge forrige sesong nå har kommet tilbake etter sommeren. En annen teori er at virus sprer seg fra Øst- og Sørøst-Asia, hvor de er i kontinuerlig sirkulasjon, sier Nordstrand.

LES OGSÅ: Slik var influensaepidemien i fjor

Usikkert hvor kraftig den blir

Influensa skyldes et influensavirus, som kommer årlig - minst en gang per år. Det finnes to ulike hovedtyper, influensa A og B, som forårsaker utbrudd eller epidemier av varierende styrke. Begge vurusene har to forskjellige stammer, det betyr at det finnes fire varianter. Det viruset vi ser komme til Norge nå, og som er det vanligste, er av typen A (H1N1), tidligere kalt svineinfluensa. Foreløpig er det for tidlig å si noe om hvor kraftig årets variant vil bli.

- Vi kan foreløpig ikke si noe om hvor kraftig årets sesong blir, ettersom influensaforekomsten fortsatt er på et lavt nivå på landsbasis. Dette avhenger blant annet av hvilken eller hvilke type(r) influensavirus som etter hvert viser seg å være dominerende. Graden av immunitet i befolkningen mot det aktuelle viruset, vaksinasjonsdekning og sykdomsfremkallende egenskaper til selve viruset vil være faktorer som spiller inn. Foreløpig viser virusovervåkingen at alle de fire vanlige influensavirusene er i omløp, men hittil er det en klar overvekt av influensa A(H1N1)-virus. Denne fordelingen kan endre seg underveis i sesongen, sier Nordstrand.

Influensavirus har vært påvist i Norge hvert år siden pandemien i 2009 - som var et verdensomspennende et virus. Da utbruddet var på topp i fjor, i uke 8, fikk 2,9 prosent av alle som oppsøkte lege påvist influensa.

LES OGSÅ: Dette var svineinfluensaen i 2009

Disse bør vaksineres:

Siden influensa skyldes et virus er det smittsomt - og vanskelig å gardere seg helt og fullt mot. Mange er heldige og har antistoffer mot det aktuelle viruset - andre har valgt å ta en vaksine. Og nå begynner det å haste dersom man ønsker en influensavaksine. Denne sesongens vaksine ser foreløpig ut til å gi god beskyttelse mot de virusene som dominerer i Norge nå, og vaksiner er sendt ut til landets kommuner. Influensavaksine tar du hos fastlegen din.

- Det er ikke for seint å ta vaksine nå, men det tar opptil 14 dager før vaksinen gir beskyttelse, så det begynner å haste, sier Nordstrand.

- Hvem bør ta influensavaksine?

- Personer med kroniske sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom eller nedsatt immunforsvar er særlig sårbare, og bør derfor vaksinere seg. Dette gjelder også eldre over 65 år og gravide i 2. og 3. trimester. Alle disse gruppene har økt risiko for alvorlig influensasykdom og medfølgende komplikasjoner. Helsepersonell bør også vaksineres, sier Nordstrand.

Det er ingenting i veien for at normalt friske personer også kan ta en vaksine, men for unge, friske folk er det strengt tatt ikke nødvendig. Gravide bør som sagt vaksineres, og vaksinen beskytter også barnet. Ifølge FHI har så mange som 1 million nordmenn økt risiko for komplikasjoner av influensa. Influensaen kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske grunnsykdommer, og det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksinen kan redde mange av disse. Det betyr at for noen kan influensaen være farlig.

- Mest utsatt er de som har nådd en viss alder, har en kronisk grunnsykdom eller en tilstand som gjør at kroppen ikke tåler influensasykdom så godt, sier Nordstrand.

Dette er symptomene:

Symptomene på influensa kan starte plutselig, og du kan gå fra å være frisk og rask til å føle deg syk på noen få timer. Noen kan ha influensa uten å vite det, fordi symptomene er få og lette. Feber og muskelsmerter er de vanligste symptomene. Mange lurer på hva som er en vanlig forkjølelse og hva som er influensa. Influensaviruset påvises enkelt hos fastlegen din ved å ta en hals- eller neseprøve, eventuelt en blodprøve. Og de fleste blir sykere av influensa av forkjølelse, det vil si at feber og muskelsmerter er vanligere. En forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene, og de vanligste symptomene er snørr og rennende nese, ofte slimhoste. Ved en vanlig forkjølelse er ikke muskelsmerter vanlig.

Barn kan bli ekstra syke ved influensa, og derofr bør man være nøye med å måle temperaturen - aller helst i endetarmen, hvor det gir mest nøyaktig resultat.

• Feber - kan komme plutselig
• Tørrhoste
• Muskelsmerter
• Hodepine
• Slapphet
• Mageplager - mest utbredt hos barn
• Sår hals og snørr (men det er vanligere ved forkjølelse)

LES OGSÅ: Alt om influensa

Slik kan du forebygge:

Influensa er svært smittsomt, og det er viktig å ta sine forhåndsregler - både for den som er syk og den som er smittet.

- Personer i risikogruppene bør la seg vaksinere. I tillegg anbefales alle god hånd- og hostehygiene, det vil si regelmessig håndvask, bruk av papirlommetørkle og at man unngår å hoste på andre, sier lege Karine Nordstrand.

• Bruk papirlommetørkle foran munn og nese beskytterandre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene
• Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig
• Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk
• Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise
• Vanlige smittesteder kan være for eksempel dørhåndtak på offentlige steder, særlig toaletter

Behandling

Et vanlig, friskt menneske trenger ikke oppsøke lege ved mistanke om influensa. Ta temperaturen, hold deg hjemme så lenge du har feber og dårlig allmenntilstand, og hold senga. En vanlig influensa vil heller ikke trenge behandling.

- Influensa er en virusinfeksjon som oftest går over av seg selv. Man behandler derfor først og fremst symptomene av sykdommen. Febernedsettende og smertedempende medikamenter er ofte aktuelt, og det er viktig å sørge for nok drikke. Behandling med antivirale medikamenter som Tamiflu og Relenza kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet, og kan også være aktuelt. Behandlingen har best effekt når den gis innen 48 timer. Slik behandling er særlig viktig for personer som tilhører risikogruppene for komplikasjoner, sier Nordstrand.

Gode råd:

• Få nok hvile
• Bruk smertestillende mot muskelsmerter/hodepine
• Drikk mye
• Ha det kjølig på soverommet, men ikke for kaldt
• Pass på temperaturen hjemme, ikke ha det for varmt
• Prøv å få litt frisk luft, men ikke frys
• Ta tiden til hjelp
• Vær obs på at du kan smitte andre

Har du spørsmål om influensa eller andre sykdommer? Kontakt vår allmennlege Brynjulf Barexstein eller en av våre andre leger.