Myter om influensa som gjør at færre tar vaksinen

Er du en av de 1,6 millioner menneskene i Norge som tilhører en risikogruppe for alvorlig forløp med influensa? Da bør du vaksinere deg, og myter omkring vaksinen bør ikke stoppe deg.

VAKSINASJON: Influensavaksinen kan hindre alvorlig sykdom og død. Foto: CGN089 / Shutterstock / NTB
VAKSINASJON: Influensavaksinen kan hindre alvorlig sykdom og død. Foto: CGN089 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vintertid er lik med influensatid. Flere kan forvente å bli smittet de neste månedene, og sannsynligvis vil det oppstå en influensaepidemi i løpet av vinteren.

Det er helt valgfritt å ta influensavaksine eller ikke, men hvis du baserer valget ditt på feil informasjon, bør helsepersonell oppklare dette.

Valget kan potensielt ha stor konsekvens for helsa di, spesielt hvis du er i en risikogruppe og blir syk. På samme måte kan helsepersonell som velger å ikke vaksinere seg få alvorlige konsekvenser for sårbare pasienter.

Det er flere myter om influensa og influensavaksine som leger og helsepersonell erfarer er vanlige. Her er noen av dem:

Myte 1: Influensa gir aldri alvorlig sykdom

Svar: Feil!

Det er riktig at de aller fleste friske mennesker ikke blir alvorlig syke av influensa. I Norge bor det imidlertid nesten 1,6 mennesker som tilhører en risikogruppe, og som dermed risikerer et alvorlig forløp med influensa.

Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse, forverring av mange kroniske sykdommer og langvarig svekket helse. I gjennomsnitt dør 900 mennesker årlig i Norge som følge av influensa. Personer med hjerte- og karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året.

Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse sammenlignet med andre friske kvinner, og influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Spedbarn kan bli alvorlig syke av influensa.

Hvis du blir vaksinert under graviditeten, vil dette beskytte deg under svangerskapet, i tillegg til å gi barnet beskyttelse mot influensa i den første tida etter fødselen.

Myte 2: Man kan få influensa av vaksinen

Svar: Feil!

Du får ikke influensa av å vaksinere deg. Hvis du blir dårlig etter vaksinasjon skyldes dette sannsynligvis bivirkninger til vaksinen, men disse er som regel milde og forbigående. De aller fleste får ingen bivirkninger.

Influensavaksinasjon med ikke-levende vaksiner forårsaker svært sjelden alvorlige bivirkninger, men det kan forekomme milde lokalreaksjoner og allmennsymptomer.

Bivirkningene varierer litt i forhold til hvilken type vaksine du har fått. Ved ikke-levende vaksine begynner reaksjonene kort tid etter vaksinasjonen, og ikke senere enn etter to døgn. Det kan være:

  • Lokalreaksjon med rødhet, smerte, ømhet eller hevelse på stikkstedet (hos 5–30 prosent).
  • Allmennsymptomer med feber, frysninger, muskelsmerter og generell uvelhet (hos 1–10 prosent).

Det finnes også en vaksine med levende virus som tas som en nesespray. Denne inneholder svekkede virus som er endret slik at de bare kan overleve en kortere periode i neseslimhinna, og ikke i resten av kroppen. Denne gir dermed heller ikke influensasykdom.

Myte 3: Hvis jeg får influensa, kan jeg jo bare bli behandlet med antibiotika

Svar: Feil!

Antibiotika hjelper ikke mot influensa. Grunnen til det er at influensa skyldes virus, og antibiotika har ingen effekt på virus. Antibiotika hjelper bare mot infeksjoner som skyldes bakterier.

4: Vaksinasjon sikrer ikke hundre prosent mot influensasykdom

Svar: Riktig.

Det er riktig at man ikke er hundre prosent sikret mot influensa selv om man har fått vaksinen. Det er fordi influensavirusene stadig forandrer seg, dels ved mindre endringer fra år til år, dels ved større plutselige forandringer.

Vaksinene evalueres derfor hvert år, og sammensetningen i vaksinene endres slik at de har størst mulig beskyttende effekt. Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men er i gjennomsnitt omkring 60 prosent. Det vil si at 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensa.

Tilhører du en risikogruppe, bør du ikke ta noen sjanser. Da bør du vaksinere deg, selv om vaksinasjonen ikke kan garantere deg at du holder deg influensafri. Det er fordi personer i risikogruppene risikerer alvorlig sykdom, og i verste fall død, hvis de blir syke med influensa. I tillegg ser det ut til at vaksinen kan redusere risikoen for et alvorlig sykdomsforløp, selv om du skulle være uheldig å få influensa.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer