KIKHOSTE GIR PLAGSOM HOSTE: Du trenger snarest mulig antibiotika. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KIKHOSTE GIR PLAGSOM HOSTE: Du trenger snarest mulig antibiotika. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Kikhoste: Symptomer, smitte og behandling

Kikhoste er en bakteriell infeksjon som angriper luftveisrøret og bronkiene og kan være dødelig, særlig for små barn.

Kikhoste har den medisinske betegnelsen Bordetella pertussis.

Kikhoste er en bakteriell luftveisinfeksjon forårsaket av en bakterie, Bordetella pertussis. Sykdommen gir langvarig hoste som kan føre til såkalte kikeanfall og brekninger. I verste tilfelle kan man dø av oksygenmangel under hosteriene eller fra giftvirkninger av bakterien. Det er uvanlig at folk dør av kikhoste i dag.

Det er en gram-negativ bakterie som gir sykdommen. Kikhoste spres via luftbårne dråper.

LES OGSÅ: Luftveisinfeksjon - når bør du oppsøke lege?

Utbredelse

På verdensbasis er det rundt 15 millioner tilfeller i året, og rundt 200,000 barn dør årlig på grunn av mangel på vaksine. I Norge ligger forekomsten på mellom 3000 og 5000 tilfeller årlig.

Slik smitter kikhoste

Nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfall. Kikhoste er svært smittsom, men den smitteførende perioden varer bare ca. 3 uker fra symptomdebut eller inntil 5 dager etter påbegynt antibiotikabehandling. Gjennomgått sykdom gir mange års immunitet, men ikke livslang immunitet.

LES OGSÅ: Når bør du sykemelde deg for luftveisinfeksjon?

Inkubasjonstid

Inkubasjonstid (Fra smitte til man blir syk) er 7-10 dager.

Hvor lenge er man smitteførende og bør være hjemme?

Ved smitte må barn holdes hjemme i 5 dager etter at man har startet antibiotika hvis man fanget opp sykdommen tidlig i forløpet. Hvis barnet starter behandling senere i sykdomsforløpet er smittsomheten mindre og man kan gå i barnehave/skole dagen etter igangsatt behandling. Det er viktig å diskutere dette med sin lege. Hvis andre i familien blir satt på profylaktisk behandling for å unngå sykdom, behøver de ikke være hjemme i det hele tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta: Barnevaksinasjons-programmet
Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i 1952 og gjelder barn fra seks uker til 15 år. Programmet inneholder i dag vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer.

Vaksine

Kikhostevaksine ble innført i barnevaksinasjonspro­grammet fra 1952 i form av kombinert difteri-tetanus-pertussisvaksine (DTP). Nå brukes kombinert difteri-tetanus-pertussis-polio-Hib-vaksine (DTP-IPV+Hib) til spedbarnsvaksinasjon.

Kikhoste kan forebygges ved vaksine som er universelt tilbudt i den vestlige verden som en del av barnevaksinasjonsprogram. I tillegg bør voksne få en boosterdose hvert tiende år fordi det dessverre er en høy forekomst av kikhoste i Norge.

Ved lokale utbrudd tilbyr man spedbarn under 2 måneder, uvaksinerte under 2 og andre med utilstrekkelig beskyttelse vaksine for å unngå alvorlig sykdom og redusere smitte.

Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men å unngå eller mildne sykdommen, spesielt hos barn under 2 år.

LES OGSÅ: Tørrhoste - når er det grunn til bekymring?

Symptomer på kikhoste

Tidlige symptomer:

Sykdommen starter med det som kan se ut som forkjølelse, en lett hoste og litt feber. Hos spedbarn kan hosten være totalt fraværende eller minimal. De kan ha apné, en pause i pusten. Kikhoste er farligst for spedbarn, og halvparten av barn under 1 år som får kikhoste må behandles på sykehus.

Andre tidlige symptomer de første 1-2 ukene kan være rennende nese, lav feber, en sporadisk hoste, apne. Symptomene ligner i denne perioden på en vanlig forkjølelse, slik at man ofte ikke mistenker at en pasient har kikhoste.

Sene symptomer:

Etter 1-2 uker kan de karakteristiske symptomene på kikhoste dukke opp. De inkluderer paroksysmer, det vil si mange og raske host fulgt av et kik, oppkast under eller etter hosteanfall og utmattethet etter hosterier. Kikanfallene er ofte vanligere om natten, og de kan pågå i opptil 10 uker. De som har mildere sykdom har ikke alltid kikanfallene.
Selv etter at kikhosten er over, kan man få tilbakefall av hosteanfallene selv under en vanlig forkjølelse i mange måneder etter infekjsonen.

Komplikasjoner

Komplikasjoner kan inkludere brukne ribben, vekttap, ufrivillig vannlating, besvimelse, lungebetennelse, apne, spasmer, encefalopati og død.

Differensial diagnoser

Hvilke andre sykdommer kan kikhoste ligne på, og må utelukkes:

Behandling og forebygging

Diagnose settes via klinisk historie, eventuelt en slimprøve fra nesehulen, og blodprøver.

Ved diagnose starter man antibiotika så snart som mulig. Det er spesielt viktig å prøve å begynne før hosteanfallene begynner. Hvis man har vært syk i over tre uker er antibiotika ikke lenger nødvendig, men man kan gi annen støttende behandling hvis pasienten trenger det som oksygen, luftfukting, og væskebehandling.

Prognose

Kikhoste kan være farlig for små barn, spesielt for spedbarn fordi de kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfallene. Sykdommen kan i sjeldne tilfeller føre til hjerneskade på grunn av surstoffmangel under hosteanfallene, eventuelt også ved giftvirkninger fra bakterien. Dødsfall på grunn av kikhoste forekommer i dag svært sjelden i Norge, i følge fhi.no.

Det er viktig å bli vaksinert. Hvis man man tror man har vært utsatt for smitte, bør man umiddelbart oppsøke lege.

Kilder: Harrison’s Internal Medicine, FHI