De fleste tåler en influensa, men det finnes unntak. I denne saken ser vi på hvorfor influensavaksiner anbefales til visse grupper. Influensa er en vanlig virusinfeksjon som rammer luftveiene som opptrer i sesongartede epidemier.
Infeksjonen sprer seg via dråpesmitte fra smittede personer. Influensaviruset endrer seg ofte, det muterer, og dette er noe som gjør det vanskelig å lage en spesifikk målrettet behandling eller vaksine mot viruset, og som også kan gi noe ulike viruskarakteristikker gjennom årene.
Spanskesyken var en verdensomspennende influensapandemi forårsaket av en spesielt farlig type av influensavirus, der en tredjedel av verdens befolkning ble smittet, og epidemien til sammen tok flere ganger så mange liv som første verdenskrig, mellom 50 og 100 millioner.
Forkjølelse og influensa - hva er forskjellen?
1000 mennesker dør årlig i Norge som følge av influensa
Heldigvis er vanlige influensaepidemier langt på nær så alvorlige. For de fleste av oss medfører en influensainfeksjon sykdom i 1-2 uker normalt innebærende luftveissymptomer, raskt innsettende feber, muskelverk og nedsatt allmenntilstand. Omtrent alle blir helt bra igjen etterpå, men likevel dør det om lag 1000 mennesker i Norge i året som følge av influensa.
Med tanke på hvor mange som blir smittet hvert år er dette en forholdsvis liten andel, men likevel betydelig.
Videre skal vi se litt nærmere på denne gruppen, som typisk er mennesker med risikofaktorer som gjør de utsatt for et mer alvorlig forløp av influensa, og vi skal se på hva komplikasjoner av influensa vanligvis innebærer. For mer om influensa generelt, se her. (1) (2)
Når bør du sykemeldes av influensa?
Hvem er utsatt for alvorlig sykdom som følge av influensa?
Selv friske mennesker kan en sjelden gang utvikle alvorlig sykdom som følge av en influensainfeksjon, men de som har noen av de følgende risikofaktorene er de som er absolutt mest utsatt for dette:
- Eldre (over 65 år), samt beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Voksne og barn med nedsatt immunforsvar (for eksempel grunnet medisinbruk eller av sykdommer i seg selv)
- Voksne og barn med kronisk sykdom (for eksempel diabetes, hjerte-, nyre- eller leversykdom, eller nevrologisk sykdom)
- Voksne og barn med alvorlig overvekt
- Gravide etter uke 12 / etter 1. trimester
- Annen alvorlig sykdom
(1) (3)
Meslinger: Dette er komplikasjonene vi frykter
Hvilke komplikasjoner sees ved influensa?
Flere ulike typer mer alvorlig sykdom kan sees som følge av en influensainfeksjon.
Lungebetennelse
Den absolutt vanligste av disse er lungebetennelse, spesielt hos de som allerede har kroniske lungesykdommer fra før av. Lungebetennelsen kan i noen tilfeller forårsakes av influensaviruset i seg selv (ved visse typer influensavirus), men det vanligste er at en ny infeksjon med en annen bakterie eller et annet virus skjer som følge av influensainfeksjonen. En slik ny infeksjon som kommer på grunn av eller i forløpet av en annen infeksjon kalles en superinfeksjon og skyldes at den opprinnelige infeksjonen gjør kroppen mer mottakelig for en ny infeksjon. Superinfeksjoner er en viktig årsak til at normalt ufarlige infeksjoner kan medføre et adskillig mer alvorlig forløp.
Ørebetennelse og bihulebetennelse
Andre eksempler på vanlige superinfeksjoner er ørebetennelse eller bihulebetennelse som for eksempel kan oppstå som følge av en forkjølelse, eller også som følge av influensa.
Andre alvorlige komplikasjoner
Andre alvorlige komplikasjoner som kan oppstå som følge av en influensainfeksjon inkluderer:
- Betennelse i hjertesekken / bindevevshinnen som omgir hjertet (perikarditt),
- Betennelse i hjernen (encephalitt) eller hjernehinnene (meningitt)
- Muskelbetennelse (myositt), eller annen organpåvirkning eller -svikt.
- Influensasykdommen kan gi forverring i eksisterende kroniske sykdommer, eller gi så kraftig sykdom at det minner om en blodforgiftning (sepsis).
(1) (3)
Behandling av influensa
Normalt gis det ingen antiviral behandling ved influensa, både fordi det ikke er behov for det hos ellers friske, men også fordi den behandlingen som finnes ikke er spesielt effektiv - behandlingen som vanligvis brukes ved influensa er heller med tanke på symptomlindring, som smertestillende og febernedsettende medikamenter.
Det finnes dog spesifikk antiviral medisin som kan forsøkes mot influensa, som oseltamivir (Tamiflu), som er en såkalt neuraminidasehemmer. For at denne behandlingen skal ha effekt bør den startes raskt (helst innen 48 timer av symptomdebut), og tilbys i all hovedsak til pasienter i risikogruppen og de med komplikasjoner og alvorlige symptomer.
Feber hos barn
Vaksine mot influensa
Den beste beskyttelsen man har mot influensa er vaksinering.
Influensavaksine tilbys til personer med noen av de nevnte risikofaktorene, samt helsepersonell og noen få andre grupper. Influensa kan ha et alvorlig forløp både hos gravide og spedbarn - influensavaksinen beskytter begge, og anbefales til gravide som er i 2. eller 3. trimester i influensasesongen.
Vanlige bivirkninger etter influensavaksine
På grunn av influensavirusets natur, det faktum at det hele tiden endrer seg, endrer nødvendigvis også vaksinene seg fra år til år, og derfor bør man ta en ny vaksine årlig. Det finnes ulike typer vaksiner, som består av enten virusdeler eller levende, svekkede virus.
Hvor godt vaksinen beskytter varierer fra år til år, men noen kilder rapporterer opptil 60-90% beskyttelse, selv om dette tallet trolig er høyere enn virkeligheten. Man skal heller aldri glemme god hygiene og årvåkenhet med tanke på smitte som viktige faktorer for forebygging av sykdom.
(1) (2)
LES OGSÅ: Hvorfor tar ikke helsepersonell anbefalt influensavaksine?
Kilder: 1) Fhi.no 2) Fhi veileder helsepersonell 3) CDC.gov (3)