Hvor kommer influensaen fra?

Influensavirusene får navn som Beijing og Sydney. Hvorfor har de så eksotiske navn? Når det oppdages et nytt influensavirus, får viruset navn fra det stedet den først ble funnet. Beijingviruset ble følgelig oppdaget i Beijing, og Sydneyviruset i Sydney.

Ofte er det navn på folkerike steder som går igjen; Hong Kong, Singapore og Johannesburg. At nye influensavirusene gjerne dukker opp på slike steder, kan skyldes at her bor det mange mennesker tett, slik at muligheten for rask spredning er stor. Viruset har gode levevilkår.

Vi vet ikke alt om influensavirusets bevegelser og oppførsel, men her er noen fakta som kan være med på å danne et bilde av influensaens dynamikk:

Fakta om influensa - Virus må snylte på levende celler for å overleve. Det vil si at influensavirusene stadig må angripe nye individer for at virusene skal overleve som art.

- Influensaepidemiene oppstår om vinteren, på den nordlige halvkule gjerne fra desember til februar-mars, på den sørlige halvkule fra april og 2-3 måneder framover. Vi tror det skjer fordi vi er inne, tett sammen, slik at viruset har gode muligheter for å spres.

- Influensavirusene forandrer seg ofte, litt eller mye. Derfor blir vi syke, igjen og igjen. Motstoffene som ble laget ved forrige angrep, passer til slutt ikke lenger når viruset har forandret seg nok.

- Småforandringer skjer nesten hvert år. De skyldes plutselige forandringer i arvestoffet til virusene, såkalte mutasjoner.

- Store forandringer skjer med uregelmessige mellomrom og har ført til de store verdensepidemiene, slik som Spanskesyken, Asiasyken og Hong Kong-syken. Influensa type A, som er den influensatypen som fører til de store epidemiene, angriper ikke bare mennesker, men også svin, hester og fugler. Disse dyrene kan være et oppholdssted for influensaviruset mellom menneskeangrepene. I dyrene kan det skje en genetisk omkobling av influensaviruset, slik at det blir dramatisk forandret. Ingen vil da ha motstoffer som passer. Omkoblingen kan også føre til at det utvikler seg spesielt aggressive egenskaper hos virusene. Slik starter en verdensepidemi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennomlest 22.01.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege