Hvem bør ta influensavaksine?

Nesten 1,6 millioner nordmenn er i en såkalt risikogruppe og er dermed mer utsatt for alvorlig sykdom forårsaket av influensaviruset. Hvis man er i en risikogruppe bør man ta influensavaksinen.

RISIKOGRUPPE: Personer som er i en risikogruppe har større sannsynlighet for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp ved influensainfeksjon. Foto: insta_photos / Shutterstock / NTB
RISIKOGRUPPE: Personer som er i en risikogruppe har større sannsynlighet for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp ved influensainfeksjon. Foto: insta_photos / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Influensaviruset er virus som slår seg ned i luftveiene, og medfører symptomer fra blant annet hals, lunger og nese.

Når vi snakker om influensa er det som regel sesonginfluensa vi refererer til. Sesonginfluensa er forårsaket av influensaviruset, både type A og B, og kommer som navnet tilsier i sesonger. I Norge er denne sesongen fra desember til april, hvert år.

Hvorfor må man ta influensavaksine hvert år?

Influensaviruset er et virus som endrer seg hyppig og dermed oppstår det nye varianter, også kalt stammer. Dette er årsaken til at man kan få influensa flere ganger, selv om man har hatt det før. Av samme årsak må man ta en ny influensavaksine hvert år hvis man vil være beskyttet (1, 2).

Hvem bør ta influensavaksinen:

De som inngår i risikogruppen, og således anbefales å ta årlig influensavaksine er:

  • Alle som har fylt 65 år.
  • Beboere i omsorgshjem eller sykehjem.
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke, altså i 2. og 3. trimester. Samt gravide med annen tilleggsrisiko i første trimester.
  • Alle med BMI over 40.
  • Alle med nedsatt immunforsvar.
  • Alle med kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, lever- eller nyresvikt.
  • Alle med diabetes.
  • Alle med kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
  • Alle med annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der legen individuelt vurderer at influensa utgjør en alvorlig helserisiko.

Når det ovenfor står alle, betyr dette også barn. Det er viktig at også barn som er i risikogruppene får influensavaksinen da det er større sannsynlighet for å utvikle et alvorlig forløp. (1, 3, 4)

GRAVIDE: Alle gravide etter 12. svangerskapsuke er anbefalt å ta influensavaksinen. Foto: Prostock-studio / NTB
GRAVIDE: Alle gravide etter 12. svangerskapsuke er anbefalt å ta influensavaksinen. Foto: Prostock-studio / NTB Vis mer

Andre som bør ta influensavaksinen

I tillegg til personer som er i risikogruppen anbefales også at følgende personer tar influensavaksinen:

  • Helsepersonell med pasientkontakt.
  • Personer med regelmessig kontakt med leverende griser og svinerøktere.
  • Husstandskontakter til personer som er svært immunsupprimerte.

Grunnen til at disse gruppene også anbefales å ta influensavaksinen er for å forhindre spredning av influensaviruset. (1, 3, 4)

Hvorfor bør man ta influensavaksinen?

Hvis man får influensa er det vanlig å få sykdomsfølelse og symptomer på influensa, slik som muskelsmerter, hodepine og symptomer fra luftveiene. Hos de fleste går sykdommen heldigvis over av seg selv etter 5 til 7 dager, uten komplikasjoner. Men man kan også bli alvorlig syk av influensa.

Alvorlig sykdom som følge av infeksjon med influensaviruset kan ramme alle, men enkelte grupper er mer utsatt for et alvorlig forløp. Disse gruppene kalles risikogrupper og anbefales å ta influensavaksinen hvert år. (1, 2)

LES MER OM: Influensa: Komplikasjoner

Hvor får man influensavaksinen?

Det er kommunen som har ansvar for organisering av vaksinering av risikogruppene, dette betyr at kommunen kan organiserer vaksinering gjennom blant annet fastlegekontorer, helsestasjoner, vaksinasjonskontor osv.

For helsepersonell med pasientkontakt er det vanlig at vaksinen tilbys gjennom arbeidsgiver. (3, 4, 5)

RISIKOGRUPPE: Alle over 65 anbefales å ta influensavaksinen årlig. Foto: Rido / NTB
RISIKOGRUPPE: Alle over 65 anbefales å ta influensavaksinen årlig. Foto: Rido / NTB Vis mer

Hva koster influensavaksinen?

Personer i risikogruppene vil i influensasesongen 2021/2022 bli tilbudt gratis vaksine gjennom kommunen, selve vaksineringen koster et lite beløp. Hvis man blir vaksinert hos fastlegen betaler man bare en egenandel på 50 kroner for vaksinasjonen, har man frikort betaler man ingenting hos fastlegen.

Hvis man velger å ta vaksine utover det som er organisert av kommunen eller fastlegen, eksempelvis hos apotek, settes prisene av apotekene selv.

Personer som ikke er i en risikogruppe, men som grunnet arbeid bør ta influensavaksinen, slik som helsepersonell med pasientkontakt, får vaksinen dekket via arbeidsgiver. Personer som er anbefalt vaksinen fordi de er husstandsmedlem med immunsvekkede er nødt til å betale for vaksineringen selv. (3, 4, 5, 6)

Influensavaksine og koronavaksine

Det er viktig å understreke at selv om influensaviruset og koronaviruset gir lignende symptomer vil ikke vaksinen mot koronaviruset beskytte mot influensa og motsatt, – influensavaksinen beskytter ikke mot koronaviruset.

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, Fakta om influensa. 2) Mayo Clinic, Influenza (flu). 3) Folkehelseinstituttet, Influensavaksine til risikogrupper. 4) Folkehelseinstituttet, Influensavaksinasjonsprogrammet – veileder for helsepersonell. 5) Regeringen.no, Personer i risikogruppene får gratis influensavaksine i kommunen. 6) Helsenorge, Influensavaksine

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer