VAKSINE: Vaksine for smittsom hjernehinnebetennelse anbefales til ungdom mellom 16 og 19 år.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VAKSINE: Vaksine for smittsom hjernehinnebetennelse anbefales til ungdom mellom 16 og 19 år. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hjernehinnebetennelse: Symptomer, smitte, vaksine og behandling

Hjernehinnebetennelse heter på fagspråket meningitt, og er en akutt og farlig infeksjon.

Hjernehinnebetennelse, på fagspråk kalt meningitt, er en fryktet infeksjonssykdom. Det er en infeksjon i hinnene rundt hjerne og ryggmarg og kan skyldes både virus og bakterier. Hjernehinnebetennelse er en akutt og potensielt svært farlig sykdom, som ofte utvikler seg raskt.

LES OGSÅ: Høy feber hos barn

Årsak til hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse kan være forårsaket av virus og bakterier. Virus er den hyppigste årsaken og gir som oftest en mindre alvorlig sykdom.

Ulike infeksjoner i hjerne og ryggmarg
Encefalitt = Betennelse i hjernevevet
Meningitt = Betennelse i hjernehinnen, (hjernehinnebetennelse)
Encefalomyelitt eller myeloencefalitt = Betennelse i hjernevev og ryggmarg.
Meningoencefalomyelitt = Betennelse i hjernevev, hjernehinne og ryggmarg

Bakteriell hjernehinnebetennelse skyldes oftest pneumokokker og meningokokker, men kan også skyldes andre bakterier. Bakteriell hjernehinnebetennelse er en sykdom med høy dødelighet. Infeksjonen spres ofte med blodet fra blant annet luftveiene, eller kan spres direkte fra ørebetennelse eller brudd i hodeskallen. Infeksjonen kan gå over i selve hjernevevet og i nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker kalles ofte for smittsom hjernehinnebetennelse. Smitten overføres via spyttdråper, for eksempel ved kyssing og deling av flasker. Man kan bli smittet fra friske bærere. Ungdommer i russetiden er særlig utsatt. Tid fra smitte til man får de første symptomene (inkubasjonstid) er ofte 4-5 dager.

Haemophilus influenzae type b (Hib) var den hyppigste årsaken til meningitt og andre invasive infeksjoner hos småbarn her i landet før vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet.

TEGN PÅ HJERNEHINNEBETENNELSE: Klassiske symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TEGN PÅ HJERNEHINNEBETENNELSE: Klassiske symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på hjernehinnebetennelse

De klassiske symptomene ved hjernehinnebetennelse er feber, stivhet i nakke og rygg og sløvhet/endret mental status. Man kan også mangle disse tegnene ved hjernehinnebetennelse, men nesten alle har minst to av følgende symptomer: feber, hodepine, nakkestivhet eller påvirket mental tilstand. Andre symptomer er redusert allmenntilstand, kvalme og brekninger og lysskyhet. Man kan også få kramper. Nakke- og ryggstivhet vil si at det er vanskelig og smertefullt å legge haken ned på brystet og å krumme ryggen.

Man kan også ved hjernehinnebetennelse ha mindre dramatiske symptomer, som moderat feber, hodepine, slapphet og svimmelhet.

Barn kan også ha mindre typiske symptomer på hjernehinnebetennelse, slik som unormal slapphet eller påfallende irritabilitet, vegring av matinntak og brekninger.

Ved hjernehinnebetennelse med meningokokker, såkalt smittsom hjernehinnebetennelse, vil de første symptomene gjerne være uspesifikke og kan likne influensa, men gjerne med sterkt redusert allmenntilstand. Etterhvert vil den syke kunne utvikle typiske symptomer på hjernehinnebetennelse beskrevet over, men hos over halvparten vil den syke ha tegn på blodforgiftning, med høy puls, rask puls, høy feber, redusert allmenntilstand, leddsmerter og muskelsmerter. Symptomene kan komme og tilta svært raskt. Tegn som nakke- og ryggstivhet kan mangle. Omtrent halvparten får også utslett, som oftest i form av såkalte petekkier, som er små hudblødninger. Dette utslettet lar seg ikke avbleke med glass.

HUDBLØDNING VED HJERNEHINNEBETENNELSE: Små blodutredelser i huden, som ikke forsvinner når man trykker på dem med et glass (petecchier.) Foto: Scanpix Foto: NTB Scanpix
HUDBLØDNING VED HJERNEHINNEBETENNELSE: Små blodutredelser i huden, som ikke forsvinner når man trykker på dem med et glass (petecchier.) Foto: Scanpix Foto: NTB Scanpix Vis mer

Når skal man kontakte lege?

Dersom man mistenker hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning, må man hurtig ta kontakt med lege eller ambulanse. Feber generelt trenger ikke være tegn på alvorlig sykdom, men det kan være det, og det er derfor viktig å passe godt på en som har feber, også om natten. Ved å passe godt på den febersyke, er det lettere å oppdage faretegnene ved hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning tidlig nok. Det du kan passe på er at det ikke skal være vanskelig å vekke den syke og den skal ikke virke unaturlig sløv. Man kan også se etter utslett som ikke lar seg avbleke med glass, om det er mulig å legge haken mot brystet, om det gjør vondt å se mot lyset og spørre etter kraftig hodepine.

Dersom du er i tvil, ved dårlig almenntilstand eller dersom små barn er irritable, slappe, ikke vil drikke eller spise og ikke «er som det pleier», ta kontakt med lege.

Hvordan vil det gå?
Omtrent 9 av 10 personer som får meningokokksykdommen, vil komme seg. Av de overlevende får om lag 1 til 2 av 10 varig funksjonshemming. For eksempel kan de miste hørselen, få hjerneskade eller trenge amputasjon av armer, ben, fingre eller tær. Kilde: Helsenorge.no

Hvordan behandles hjernehinnebetennelse

Dersom man mistenker hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning (sepsis), foregår behandlingen på sykehus. Dersom det er bakterier som forårsaker hjernehinnebetennelsen, vil den viktigste behandlingen være intravenøs antibiotika (ved enkelte bakterier kan man også gi antibiotika på mer invasive måter). Annen støttende behandling vil også gis.

Prognosen (hvordan det går) ved hjernehinnebetennelse er avhengig av flere forhold, slik som om det er bakterie (og da hvilken bakterie) eller virus, hvor tidlig man får startet behandling og om det er andre kroniske sykdommer i tillegg. Dødelighet og risiko for senskader ved akutt bakteriell hjernehinnebetennelse er 2-30%, dersom behandlet på sykehus.

Forebyggende tiltak mot smittsom hjernehinnebetennelse

Ved utbrudd av meningokokksykdom, såkalt smittsom hjernehinnebetennelse, vil det være en rekke tiltak som gjennomføres i regi av kommuneoverlege/smittevernansvarlig der man bor. I barnevaksinasjonsprogrammet inngår vaksinasjon mot pneumokokker og haemophilus influensae, to bakterier som ofte er årsak til bakteriell hjernehinnebetennelse. Etter innføringen av disse, har antallet barn som har fått hjernehinnebetennelse forårsaket av disse bakteriene falt betraktelig.

Vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse

Videre er det en vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse, forårsaket av meningokokker, som folkehelseinstituttet (fhi.no) anbefaler at man vurderer å gi til all ungdom mellom 16 og 19 år og spesielt de som som skal delta aktivt i russefeiring.

Vaksinasjon anbefales også ved reise til land med økt smitterisiko.

Kilder: Folkehelseinstituttet (fhi.no), Norsk legevakthåndbok (Lvh.no), Norsk legemiddelhåndbok,