Fugleinfluensa, kalles også aviær influensa eller avian flu på engelsk.

En form for influensa

Et virus er en liten partikkel som kun kan overleve inne i andre celler som en slags parasitt. Det finnes tre typer influensavirus som smitter til mennesker: Type A, B og C, og disse tre typene kan igjen inndeles i undergrupper. Fugleinfluensaviruset tilhører A-familien og herunder finnes i mange ulike subtyper og varianter.

Generelt deler man inn influensa i tre grupper:

• Sesonginfluensa
• Fugleinfluensa
• Pandemisk influensa

To typer fugleinfluensa

Det er to former for fugleinfluensa:

• En alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) Dette viruset har i høst gitt utbrudd blant fugler i flere europeiske land.(
• En mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI).

Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent. Noen typer høypatogen fugleinfluensavirus kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra fugl til mennesker. (3)

Papegøyesyken (ornitose)

Hvor finnes fugleinfluensa-viruset?

Influensaviruset lever både hos mennesker og dyr, spesielt dyr (fugler) som lever i og ved vann. Også griser og katter kan ha influensaviruset. Fugleinfluensa-viruset holder stort sett til hos ender, og disse er da ofte immun mot viruset. Nylig er det Mengden virus hos mennesker er relativt liten sammenliknet med mengden virus hos dyr.

En rekke ulike fugleinfluensavirus er naturlig forekommende i villfuglbestandene over hele verden, inkludert i Norge. Dette viruset har i høst gitt utbrudd blant fugler i flere europeiske land.

Høypatogent virus nå påvist i Norge

FHI meldte 27.11.2020 at fugleinfluensa er påvist hos en gås (villfugl) funnet i Rogaland. Veterinærinstituttet har analysert prøver fra fuglen, som viser høypatogen fugleinfluensa A (H5N8). (4)

– Et lignende virus har gitt store utbrudd hos fugler i Europa også tidligere år, uten at man har påvist tilfeller av smitte fra fugler til mennesker, sier lege Trine Hessevik Paulsen. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært lav. (4)

Fugleinfluensa hos mennesker er aldri påvist i Norge.

Meld fra til Mattilsynet

Hvis du oppdager svekkede eller døde viltlevende ender, gjess, svaner, vadefugler, måker og rovfugl, vær varsom med kontakt med disse. Vetrinærinstituttet anbafaler at du straks melder fra til Mattilsynet på telefon 22400000 slik at de kan ta ut prøver fra fuglene. (5)

Frykt for at viruset kan endre seg og bli farlig for mennesker

Den alvorlige formen av fugleinfluensa har forekommet i hele verden. I Europa påvises det tilfeller hos både tamme og ville fugler hvert år. Antall påvisninger og antall land som berøres varierer fra år til år. (3)

Det man er mest redd for når det gjelder fugleinfluensa, er en teoretisk mulighet for at viruset kan forandre seg - slik influensavirus har en tendens til å gjøre - og dermed smitte mellom mennesker, slik at det kan forårsake pandemier. Men dette blir overvåket og fulgt nøye med internasjonalt, og det er ingen grunn til å bekymre seg for dette nå.

Er viruset farlig?

Historien viser at influensa har vært dødelig i epidemier. Spanskesyken (1918-1920) var en influensavirusepidemi som drepte minst 20 millioner mennesker. En av grunnene til at så mange døde før i tiden var at de ofte fikk bakterieinfeksjoner i tillegg - dette var før antibiotikaen var oppfunnet!

Fugleinfluensaviruset kan være dødelig for mennesker, og flere hundre har dødd av dette på verdensbasis de siste 20 årene. FHI skriver at man vet at nye influensavirus har spredd seg og skapt pandemier blant mennesker gjentatte ganger tidligere, og man antar at dette også vil skje i fremtiden. (1)

Viruset forandrer seg

Problemet med influensavirus er at de lett kan forandre seg, sine egenskaper og oppbygning. Dette kan gjøres på to måter: Enten ved mutasjoner i et og samme virus, eller ved at to virus møtes i en og samme celle og danner en helt ny type virus. Dette er grunnen til at man hvert år må få en ny influensavaksine som er bygget på undersøkelser av de nyeste influensavirusene. Et nytt virus vil ha andre og nye egenskaper som immunsystemet ikke har fått forberedt seg på.

Harepest

Kan en sjelden gang smitte til annen art

Viruset holder seg som regel til "sin art" (for eksempel smittes høns lett av andre høns med viruset) men kan av og til smitte fra dyr til andre sorter dyr eller fra dyr til mennesker. En slik overgang er vanskelig for viruset å overleve og det skjer derfor sjeldent. Dersom høns blir smittet av den dødelige formen for virus har de ikke noe immunssystem som er forberedt på dette og sykdommen får derfor overtaket.

Smittemåte

Fugleinfluensavirus spres mellom dyr ved dråpesmitte (fra luftveiene), eventuelt via avføring. Smitte av fugleinfluensavirus fra dyr til mennesker er uvanlig, da våre slimhinner ikke er mottakelige for denne typen virus. Viruset når du varmer opp maten til minimum 70 grader ved tilberedelse av kylling og egg. Viruset er lite smittsomt mellom mennesker.

Forholdsregler når du har kontakt med fugler

Viruset er ikke påvist i Norge, men det er likevel greit å ta visse forholdsregler:

• Ikke ta på døde eller syke fugler (inkludert fugleskitt) - vask i så fall hendene godt etterpå hvis skaden er skjedd
• Hvis du oppdager mange døde fugler kan du kontakte Mattilsynet på telefonnummer 22 40 00 00.
• Hvis du mater villfugl bør du unngå direkte kontakt med fuglene. Etter du har vært i kontakt med fuglebrett og liknende er det viktig at du vasker hendene dine godt.
• Dersom høns blir smittet av fugleinfluensa må man slakte alle hønsene så snart som mulig. Slik minsker man riskoen for å spre viruset både til andre dyr og mennesker.

Hva med katter?

Det er påvist fugleinfluensavirus hos katt (ikke i Norge). Viruset har imidlertid ikke smittet fra katter til mennesker. Generelt bør man vaske hendene sine etter å ha vært i kontakt med avføring eller spytt fra katter. Dersom katten din kommer hjem med en død fugl kaster du denne i en lukket plastpose. Bruk engangshansker! Ellers er det ingen spesielle forholdsregler som katte-elskere skal følge.

Symptomer

Fugler som blir syke dør sannsynligvis raskt, men dette er noe avhengig av virusmengden som sirkulerer. Her er det fremdeles mye man ikke vet om viruset og hvordan dette oppfører seg.

Hos mennesker er influensasymptomene feber, hoste, slapphet, halssmerter, og tungpustethet. Noen har fått magesmerter med diaré og oppkast. Alvorlig syke kan få pusteproblemer og lungesvikt.

Vaksine?

Det finnes nå flere godkjente vaksiner mot H5N1, men disse er per i dag ikke kommersielt tilgjengelig.

Vanlig influensavaksine hjelper ikke mot fugleinfluensa og du trenger derfor ikke ta denne vaksinen før du reiser, med mindre du tilhører risikogruppene. De eneste som bør ta denne vaksinen er dem som arbeider med høns og fjærkre - dette for at virusene ikke skal "møtes" og danne en ny type virus.

Behandling for mennesker ved mistanke om smitte

Hvis man skulle bli smittet skal lege vurdere behandling med antivirale midler (oseltamivir). Dette må startes opp tidlig i sykdomsforløpet (innen 48 timer etter symptomdebut).

Om og når viruset eventuelt blir påvist hos mennesker i Norge er vanskelig å forutsi.

På ferie?

Reisende til land og områder der det er påvist smitte med fugleinfluensa til mennesker, bør ta visse forholdsregler. Dette gjelder hovedsakelig land i deler av Asia, Midtøsten og Afrika. (2)

• Alt kjøtt fra fjærkre skal være godt stekt - ikke rødt! Egg skal være hardkokt - myk plomme anbefales ikke.
• Unngå å besøke hønsemarkeder i disse landene
• Unngå kontakt med norsk fjærkre 72 timer etter hjemkomst
• Dersom du blir syk med influensa-liknende symptomer etter å ha vært i disse områdene kan du ta kontakt med legen din og fortelle hvor du har vært - men hittil har ingen turister fått påvist fugleinfluensavirus.

• Verdens Helseorganisasjon (WHO) har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra land der det er påvist utbrudd med fugleinfluensa som har smittet til mennesker.

• Ved hjemkomst etter utenlandsopphold i risikoområder bør man unngå besøk i norske husdyrhold de 10 første dagene etter hjemkomst, og i særdeleshet norske fjørfehold. Dette er for å hindre at personer som kan være eksponert for fugleinfluensa i utlandet bringer smitten inn i den norske fjørfepopulasjonen. Det er forbudt for privatpersoner å importere kjøtt, egg og andre fjørfeprodukter fra områder med fugleinfluensa.

Kilder:

Revisjon 30.11.2020 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. 1) FHI: Fakta om fugleinfluensa 2) FHI: Reiseråd - fugleinfluensa 3) Mattilsynet: Fugleinfluensa 4) FHI: Fugleinfluensa påvist hos villfugl i Norge. Publisert 27.11.2020 5) Veterinærinstituttet: Fugleinfluensa påvist hos villgås i Rogaland 27.11

Opprinnelig skrevet av Siri Helene Hauge, lege mars 2006. Oppdatert 22.11.2009
Originale kilder:
-Folkehelseinstituttet www.fhi.no
-Rollag H. Luftveisvirus. I: Degre M, Hovig B, Bukholm G et al. Medisinsk mikrobiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000: 284-301.
-www.WHO.org