Hva er sesonginfluensa?

Influensa er en luftveisinfeksjon forårsaket av influensaviruset. Det finnes flere typer influensavirus, med flere undertyper, men det er influensavirus type A eller type B som gir sesonginfluensa.

Sesonginfluensa er infeksjon med influensaviruset som rammer i epidemier, dette skjer vanligvis i vintermånedene.

Influensaviruset endrer seg raskt, noe som fører til at det er en ny type influensavirus som forårsaker sesonginfluensaen fra år til år. Dette medfører at man må ta influensavaksinen hvert år, fordi kroppens immunitet mot influensaviruset ikke er oppdatert til årets versjon.

Influensasesongen starter i uke 40. Rapporten fra folkehelseinstituttet for uke 40 viste at 0,1 % av dem som gikk til legen fikk diagnostisert influensalignende sykdom. Dette er så langt en indikasjon på et lavt nivå av influensa i Norge. (1, 2)

LES OGSÅ: Forkjølelse eller influensa – hva er forskjellen?

Hvorfor endrer influensaviruset seg fra år til år?

Influensaviruset er et meget ustabilt virus og har en stor evne til å endre arvestoffet sitt og sine egenskaper. Dette medfører at nye influensavirus oppstår, og det er derfor vanskelig for kroppen å danne en effektiv immunrespons mot framtidige infeksjoner. Av samme grunn er det vanskelig å lage en vaksine som virker år etter år. Derfor kan man få infeksjon med influensa flere ganger, og man må få en ny vaksine hvert år.

Hvor mye influensaviruset endrer seg fra år til år varierer veldig. Vanligvis er det mindre endringer, som betyr at man oftest har en viss beskyttelse etter tidligere gjennomgått influensasmitte. Mens enkelte år er det større endringer som gjør at mange ikke har immunitet. (1)

LES OGSÅ: Slik smitter influensa

Hvordan rammer influensa

Influensa gir oftest symptomer i form av halsvondt, rennende nese, feber, hodepine, redusert allmenntilstand, tørrhoste og muskelsmerter. Mageplager kan også forekommer og oppstår oftere hos barn enn voksne.

Infeksjon med influensa er ofte selvbegrensende og krever ingen ytterligere behandling enn eventuelt behandling av plagsomme symptomer. Eksempler på symptomlindrende medisiner er smertestillende og febernedsettende.

Men i noen tilfeller kan influensaviruset føre til mer alvorlig sykdom, og i verste fall død. De fleste av dødsfallene rammer eldre, men kan inntreffe i alle aldersgrupper. Enkelte grupper har økt risiko for å få alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av influensa. Disse gruppene anbefales derfor å ta influensavaksinen. (1)

LES OGSÅ: Coronavirus eller vanlig forkjølelse?

Influensavirus og COVID-19

Årets influensasesong byr, grunnet coronaviruset, på noen andre utfordringer enn tidligere sesonger. Blant annet er symptomene på influensainfeksjon og COVID-19 svært vanskelig å skille fra hverandre.

Som tabellen viser kan det være svært vanskelig å skille symptomene fra hverandre. Men smitteverntiltakene som er innført grunnet coronaviruset har sannsynligvis hatt en positiv innvirkning på antallet smittet av influensaviruset.

Influensasesongen 2019/2020 var ganske mild, særlig slutten av sesongen fikk en bråere avslutning enn normalt. Man tilskriver dette de strenge smitteverntiltakene som ble innført som følge av coronapandemien. De samme tiltakene som forebygger smitte av coronaviruset forebygger også smitte av influensaviruset. Man håper at også årets influensasesong vil bli mild som følge av gode smitteverntiltak i befolkningen. (2, 3)

Viktigheten av influensavaksine

Det er viktig å understreke at vaksinen mot influensa kun vil være effektiv mot influensaviruset, ikke mot coronaviruset. Men selv om influensavaksinen ikke beskytter mot coronaviruset er det er flere grunner til at vaksinering mot influensa under coronapandemien er viktig:

• Hvert år er det mange tusen sykehusinnleggelser grunnet Komplikasjoner av influensavirus. Vaksinering mot influensa vil kunne forhindre innleggelser og dermed hindre at situasjonen i helsevesenet, som allerede er under økt press grunnet coronaviruset, forverres.
• Med høyere andel vaksinering mot influensaviruset vil helsepersonell i mindre grad bli syk av influensa, og kan dermed i større grad være til stede på jobb under coronapandemien.
• I tillegg vil man som enkeltperson unngå en potensiell dobbeltinfeksjon med coronavirus og influensa, som man tenker kan få et mer alvorlig forløp.

Slik som tidligere er influensavaksinering også i år viktig for å beskytte mot influensa alene. Gjennomsnittlig dør 900 personer i Norge hvert år som følge av influensaviruset, og enkelte år er tallet høyere. (3, 4, 5)

Influensavaksinen 2020/2021

Årets influensavaksine inneholder 4 ulike stammer av influensaviruset, der tre av stammene er nye. Hvor effektiv årets vaksine er vet man ikke enda. Effekten av vaksinen varierer fra år til år, men bruker å være på rundt 60 %, noe som vil si at 6 av 10 som vaksineres er beskyttet mot influensasykdom. Det er altså slik at noen vil få influensa, til tross for at de er vaksinert, men man tror at vaksinen vil hjelpe mot et mer alvorlig sykdomsforløp hvis man først blir syk.

Ifølge folkehelseinstituttet har det de siste årene blitt mer og mer populært å ta influensavaksinen. Det er derfor i år bestilt inn 400 000 flere doser enn i fjor. Totalt er det bestilt 1,2 millioner doser.

Enkelte grupper har som nevnt økt risiko for å få et alvorlig forløp av influensa, og i Norge er det nær 1,6 millioner mennesker som er i risiko for komplikasjoner som følge av influensa. Derfor er alle influensavaksinene fram til 1. desember forbeholdt disse gruppene i tillegg til enkelte andre målgrupper. Listen over risikogrupper og øvrige målgrupper er beskrevet under.

Nytt av året er at de i risikogruppene får influensavaksinen gratis, tidligere år har selve vaksinen kostet 70–80 kr. Det å få satt vaksinen hos fastlegen vil koste 50 kr i egenandel, resten betaler HELFO. (3, 4, 6)

Risikogrupper og influensa

Grunnet økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og i verste fall død grunnet influensaviruset anbefales følgende personer å ta influensavaksinen:

• Alle personer fra og med fylte 65 år.
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om vaksine.
• Beboere i sykehjem og omsorgsbolig.
• Barn og voksne med kroniske hjerte-lungelidelser – deriblant astma, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar, diabetes, lever- eller nyresvikt, svært alvorlig fedme.
• Personer med annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, her gjør legen en individuell vurdering.

Enkelte andre grupper i samfunnet, som ikke har en underliggende tilstand, men som fortsatt anbefales å ta vaksinen er:

• Helsepersonell med pasientkontakt.
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
• Personer som bor sammen med immunsupprimerte personer. (3, 5)

Kilder

1) Folkehelseinstituttet, fakta om influensa 2) Folkehelseinstituttet, ukerapport influensa uke 40 2020 3) Folkehelseinstituttet, Finansiering og prioritering av influensavaksine 2020 4) Folkehelseinstituttet, Influensavaksinering høsten 2020 5) Folkehelseinstituttet, Vaksineanbefalinger influensasesongen 2020–2021