Stafylokokker er en fellesbetegnelse på en gruppe bakterier som vanligvis finnes på huden til mennesker. Gule stafylokokker er en av disse hovedgruppene.

– Det er en veldig vanlig bakterie som en stor del av oss er bærere av. Bakterien sitter oftest i nesen, men kan også være andre steder på kroppen, sier Karina Olsen, overlege ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Stor andel bærere av gule stafylokokker

4000 personer i Tromsø ble testet i en undersøkelse (Tromsøundersøkelsen) som viste at 20 prosent av alle voksne damer, og nesten det dobbelte antall menn, var bærere av bakterien.

Å være bærer av gule stafylokokke betyr ikke at bakteriene gir deg symptomer eller sykdom, men at bakterien er funnet på kroppen din og du kan spre den videre til andre som blir bærere, eller syke.

– Når man tar seg i ansiktet og på nesen kan man få bakterien på hendene, og slik sprer det seg videre.

- Bakterien er en viktig årsak til sykehusinfeksjoner, forteller Olsen.

En sykehusinfeksjon er en infeksjon oppstått ved sykehus, sykehjem eller tilsvarende helseinstitusjon, og som ikke var til stede ved innleggelsen. Sykehusinfeksjoner manifesterer seg vanligvis innen 30 dager etter sykehusopphold.

LES OGSÅ: Hvor farlig er egentlig Zikafeber?

Bærerskap av gule stafylokokker gir ingen symptomer

I mikroskop ser bakteriene ut som runde kuler, som ligger i hauger rundt omkring.

Bærerskap av gule stafylokokker gir ingen plager eller symptomer, men det er under spesielle forhold at bakterien kan føre til infeksjoner.

– For eksempel hvis en pasient blir operert, kan bakterien få en mulighet til å gå dypere ned i huden i operasjonssåret og skape en infeksjon, sier Olsen.

Gule stafylokokker er den vanligste årsaken til lokale hudinfeksjoner, og kan forårsake meget alvorlige infeksjoner som bein- og leddbetennelse, og betennelse på hjerteklaffen (endokarditt).

– Det kan også føre til blodforgiftning, for eksempel hvis man i behandling på sykehus må sette inn forskjellige former for katetre rett i blodbanen for å gi pasienten medisiner og intravenøs væske. Da oppstår det en kommunikasjon mellom ytre hud og blodbane. Dette kan føre til at bakterien finner vei inn i blodbanen og gir en blodforgiftning, noe som kan være livstruende.

Det kan også føre til brennkopper, rosen, dypere kviser eller cellulitter.

Slik smitter gule stafylokokker

Hvis man ikke er bærer av bakterien fra før, kan man også bli smittet med bakterien av andre bærere, eller andre som har en stafylokokkinfeksjon.

– Spesielt i sykehus og på sykehjem er vi veldig obs på at bakterien ikke skal spre seg. Gule stafylokokker smitter ved direkte kontakt, altså hudkontakt fra person til person, forklarer Olsen.

Ofte vil familiemedlemmer smitte hverandre. Smittefaren er også tilstede i barnehager og på barneskoler, hvor barn har mye nærkontakt.

MRSA - gule stafylokokker med antibiotikaresistens

Infeksjon med gule stafylokokker behandles som regel med en spesiell type penicillin (betalactamase-stabile penicilliner), men noen stammer er resistente for denne viktige typen antibiotika. Disse kalles for MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus).

– MRSA har utviklet en resistens mot alle typer penicilliner, og i tillegg flere andre viktige antibiotikagrupper. Vi har heldigvis svært lite MRSA i norske sykehus, andre helseinstitusjoner og samfunnet for øvrig, sier Olsen.

MRSA smitter på samme måte og har samme potensiale for fremkalling av sykdom som andre gule stafylokokker, men ettersom de kan være vanskelige å behandle er de fryktet, spesielt i helseinstitusjoner.

– Siden 1960-tallet har det vært et økende problem med antibiotikaresistente gule stafylokokker ved helseinstitusjoner. Heldigvis har Norge, sammen med Island, den laveste forekomsten i verden, sier Karin Rønning, overlege og spesialist i samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Neseploypper

Prøver å unngå spredning av MRSA

I de fleste andre land i Europa er andelen MRSA som årsak til blodforgiftning over 20 prosent, og i andre verdensdeler over 50 prosent. I Norge er andelen under én prosent.

– Økt reisevirksomhet, og da særlig kontakt med utenlandske sykehus for helsearbeidere og pasienter, øker smittepresset mot Norge og norske helseinstutisjoner, sier Rønning.

I Norge ønsker man å unngå at MRSA spres i sykehus, samt i sykehjem, hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med disse helsetjenestene.

– Mistenkte tilfeller undersøkes, og på sykehus isoleres de. Infiserte personer behandles, og bærertilstand forsøkes sanert. Et annet viktig element i arbeidet er å være restriktiv i bruk av antibiotika.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.