Slik kjenner du igjen et loppebitt

Våren er høysesong for loppebitt. Loppene sprer seg via fugler og dyr, og kan forårsake svært kløende bitt hos mennesker.

LOPPEBITT: Røde, kløende knuter i huden. Bilde: pp1 / Shutterstock / NTB
LOPPEBITT: Røde, kløende knuter i huden. Bilde: pp1 / Shutterstock / NTB Vis mer

Våren er her, og mange nyter nå dager med sol og varme. Vi er imidlertid ikke de eneste som våkner til liv når dagene langsomt blir lengre og lysere. Lopper, som har overvintret i kokonger, kommer nemlig også frem når varmen vender tilbake etter en kald vinter.

Våren er høysesong for loppebitt, og bittene kan være svært ubehagelige.

Hvor på kroppen?

Loppebitt kan forekomme overalt på huden, men viser seg oftest på anklene og rundt midjen, der sokker og bukser strammer.

Se bildegalleri lenger ned i saken.

Hva kjennetegner loppebitt?

Bittene viser seg som flere røde, svært kløende knuter i huden, typisk samlet i en gruppe eller rekke på huden. Ved nøye inspeksjon er det ofte mulig å se en liten åpning sentralt i knuten, hvor loppen har bitt. Loppen biter som regel om natta.

Det er store individuelle forskjeller med hensyn til hudreaksjonen på loppebitt. Noen mennesker får store og kraftige reaksjoner med voldsom kløe, mens andre merker lite til dem.

Bilder: Slik ser loppebitt ut

Herunder er bildeeksempler på hvordan loppebitt kan se ut på mennesker:

Se flere bilder her

Er det smittsomt?

Nei, loppebitt smitter ikke. Men loppene kan spre seg hvis de ikke blir fjernet.

Overfører loppene sykdommer?

Nei, det er ikke vist at lopper overfører sykdom i Norge, slik som skogflåtten gjør.

I Afrika kan lopper overføre bakterien «Yersinia pestis» som forårsaker pest. Lopper kan også overføre rickettsioser. Rickettsioser er en gruppe sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker ved opphold under primitive forhold i andre deler av verden.

LOPPE: Våkner til liv om våren, og kan forårsake voldsom kløe. Bilde: Cosmin Manci / Shutterstock / NTB
LOPPE: Våkner til liv om våren, og kan forårsake voldsom kløe. Bilde: Cosmin Manci / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvor kommer loppene fra?

I Norge skyldes 90 % av alle loppebitt hønseloppen. Loppene formerer seg om våren og legger egg i fuglereir. De voksne loppene overvintrer i kokonger og kryper ut av disse når våren kommer. Heretter hopper de over på høns, fugler, dyr eller mennesker, avhengig av hvem som er i nærheten.

Hønseloppen finnes i fuglereir i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen og hønsehus. De kommer inn i husene gjennom sprekker og åpninger.

Husdyr kan også føre med seg lopper til huset, spesielt gjelder dette katter som besøker fuglereder, og hunder.

Loppene kan overleve i noen uker innendørs, men de formerer seg ikke.

Hvor lenge varer loppebitt?

Loppebitt krever sjeldent behandling. Utslettet forsvinner av seg selv i løpet av noen dager eller uker. Hvis man er svært plaget av kløe kan man bruke kløstillende hydrokortison krem og smøre på 1–2 ganger daglig i en kort periode, eller allergitabletter (antihistaminer).

Man kan risikere å bli bitt av lopper igjen og igjen hvis ikke man fjerner årsaken til loppene.

Kan man bekjempe loppene?

Ja. Det er viktig at man utrydder hønseloppene, slik at man kan unngå gjentatte loppebitt. Dette gjør man ved å:

  • Oppspore fuglereder under taksteinene eller i luftventilen, og fjerne dem. Bruk regntøy og hansker slik at loppene ikke kan feste seg, og legg reiret direkte ned i en plastpose.
  • Sprøyte med insektmiddel på redestedet, hvor fugleredet har vært.
  • Rengjøre fuglekasser
  • Rengjøre innenfor med støvsuger. Det er viktig å støvsuge langs lister og sprekker, da det oftest er her loppene oppholder seg. Sprøyting med insektmidler innendørs har ingen hensikt.
  • Rengjøre senger og liggeplasser for kjæledyr.
  • Riste dyner og tekstiler grundig.
  • Gre pelsen til kjæledyr før man slipper de inn i huset.

Loppene dør i oppvarmede hus etter 1–2 uker. I hytter kan de leve lengre.

Kilder:

1) Store medisinske leksikon: loppestikk 2) Sundhed.dk – patienthåndbogen: Fuglelopper 3) Lommelegen: Loppebitt 4) Store medisinske leksikon: rickettsiose 5) Helse-Norge: Fuglelopper

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer