Skabb - utslett og kløe

Det er en sterkt økende forekomst av skabb i Norge. Skabb finnes i alle aldersgrupper, men oftest hos unge voksne i alderen 15-29 år.

GRAVESPOR ETTER MIDD: Gir utslett som klør intenst. Foto: Shutterstock/ NTB
GRAVESPOR ETTER MIDD: Gir utslett som klør intenst. Foto: Shutterstock/ NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Flere tilfeller av skabb har blitt rapportert de siste årene, ikke bare i Norge, men i resten av Europa. Flere offentlige institusjoner som sykehus, skole og sykehjem opplever skabbutbrudd, i tillegg til enkeltpersoner i samfunnet. Personer med svekket immunforsvar er utsatt for den alvorligste typen skabb.

Hva er skabb?

Skabb, eller scabies, er en hudsykdom som er forårsaket av midden Sarcoptes scabiei. Ordet scabies kommer fra det latinske verbet scabere som betyr å klø, eller å skrape.

Hunnmidden graver seg inn i det øverste laget av huden og forårsaker en veldig kløe og utslett. Både barn og voksne kan få skabb.

SKABBUTSLETT: Utslett på grunn av skabbinfestasjon mellom tærne hos en liten baby. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Zay Nyi Nyi
SKABBUTSLETT: Utslett på grunn av skabbinfestasjon mellom tærne hos en liten baby. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Zay Nyi Nyi Vis mer

Årsak

Dette kløende utslettet skyldes skabbmidden som er 0,3–0,5 mm lang. Man kan smittes hvis en eller flere nylig befruktede hunnmidd havner på huden. Midden bruker en times tid på at grave seg ned i huden, og lever av å spise hudceller. Den spiser seg gjennom huden parallelt med hudoverflaten noen få mm i døgnet slik at det dannes det vi kaller skabbganger. Hver dag legges 2–3 egg inne i disse gangene. Når eggene klekkes etter 3–4 døgn graver middlarvene sine egne små ganger. I løpet av 14–21 dager blir middlarvene voksne. En voksen midd kan leve i inntil to måneder. Vanligvis vil en smittet person bare ha 5–15 hunnmidd.

Skorpeskabb

I sjeldne tilfeller kan midden finnes i store mengder. Dette kalles skorpeskabb eller norsk skabb. Skorpeskabb er en alvorlig form for skabb som kan oppstå hos personer som har et svekket immunforsvar, eldre, funksjonshemmede, eller folk som av andre grunner er svekket. Personer med skorpeskabb har tykke skorper i huden som inneholder et stort antall midd og egg, de er svært smittsomme og kan spre smitten både ved direkte hud-mot-hud kontakt og hvis andre har kontakt med deres klær, sengetøy og møbler. De har ofte ikke de vanlige symptomene på skabb som utslett eller kløe.

Personer med skorpeskabb bør få rask og aggressiv medisinsk behandling for å hindre et mer generelt utbrudd av scabies.

TEGN PÅ SKABB: Her ser du en ganske kraftig hudreaksjon på skabb. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock.
TEGN PÅ SKABB: Her ser du en ganske kraftig hudreaksjon på skabb. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Smitte

Skabb smitter hovedsakelig ved hud mot hudkontakt, seksuell kontakt, folk i samme husstand og i sjeldne tilfeller indirekte smitte gjennom sengeklær, klær og håndklær dersom en person med skabbmidd nylig har benyttet disse. Det dreier seg som regel om lengre kontakt - et raskt håndtrykk eller en klem sprer vanligvis ikke skabb. Ved vanlig skabb må hudkontakten vanligvis vare i minst 10-15 minutter for å smitte. Skabben trives best i varme miljøer, for eksempel i en seng.

Skabb kan spre seg raskt under visse forhold, særlig der nær kropps- og hudkontakt er hyppig. Institusjoner som sykehjem, omsorgsboliger, fengsler, og også skoler og barnehager, er ofte steder hvor man finner skabb utbrudd. Man kan finne skabb i alle aldersgrupper, men er hyppigst til stede hos unge voksne i alderen 15-29 år.(4)

Blir ikke smittet av dyr

Hunder, katter og mennesker blir smittet av sin egen distinkte art av skabbmidden. Hver art av midd foretrekker en bestemt type vert og lever ikke lenge borte fra den foretrukne vert. Man kan få en midlertidig hudreaksjon hvis man tar på et dyr med for eksempel hundemidd eller kattemidd, men mennesker blir ikke smittet av disse. Vi kan heller ikke smitte våre dyr.

KATT MED ARTSSPESIFIKK SKABB: Man kan få en midlertidig hudreaksjon dersom man tar på ett dyr med skabb. Men, skabben kan ikke overleve og formere seg i huden hos mennesker. Vi kan heller ikke smitte våre dyr. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Suharji Esha
KATT MED ARTSSPESIFIKK SKABB: Man kan få en midlertidig hudreaksjon dersom man tar på ett dyr med skabb. Men, skabben kan ikke overleve og formere seg i huden hos mennesker. Vi kan heller ikke smitte våre dyr. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Suharji Esha Vis mer

Utbredelse

Tidligere var skabb assosiert med dårlig hygienisk standard og fattigdom. Det er imidlertid ingen slik sammenheng i Europa i dag. Skabb er utbredt over hele verden.

Skabb synes å opptre i sykluser på 20-30 år. I Norge var det en betydelig nedgang i tilfeller av skabb siden slutten av 1970-tallet, men tilstanden har nå på ny økt igjen.

Skabb har siden 1994 ikke vært meldepliktig til MSIS, det foreligger derfor ikke nøyaktig tall på hvor mange som blir smittet årlig i Norge. Imidlertid opplever helsetjenesten økt antall skabbpasienter, samt at man registrerer en drastisk økning av salg av medisiner og kremer som behandler skabben.

SKABB: Illustrasjon av en hånd infisert av skabb. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SKABB: Illustrasjon av en hånd infisert av skabb. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: After, sår i munn

Inkubasjonstid

Det går 2-6 uker fra man får skabb til man opplever symptomer. Hvis man tidligere har hatt skabb kan tiden fra smitte til symptomer være kortere - ofte bare 1-3 dager til symptomene opptrer.

Symptomer

Den typiske skabbpasienten er en person uten annen hudsykdom, men med nyoppstått og intens kløe uten kjent årsak. (4) Kløen er vanligvis verre om natten. Tynne, uregelmessige gravespor etter hunnmidden som også består av små blemmer eller nupper på huden er også tegn på skabb. Nesten alle deler av kroppen kan være involvert som ledd i direkte utslett av skabbmidden, eller som en allergisk reaksjon på skabben. Voksne mennesker har som regel ikke utslett i hoderegionen siden skabben ikke trives der. De vanligste stedene med utslett er som følger:

  • Mellom fingrene
  • Armhulene
  • Rundt midjen
  • Langs innsiden av håndledd
  • På fotsålene
  • Ankler
  • Rundt kjønnsorgan
  • Rundt mannlige kjønnsorganer (papler eller knuter på penis er nesten synonymt med en skabbdiagnose)
  • På baken, og endetarmsåpningen
  • Navel
  • Brystvorter

Les mer om symptomer, og se flere bilder av utslettet i egen sak om symptomer ved skabb.

Symptomer hos barn

Hos spedbarn og små barn kan man i tillegg finne skabb på andre områder som:

  • Hodebunn
  • Ansikt
  • Nakke
  • Håndflatene
  • Fotsålene

Hvis man har hatt skabb før, kan symptomer utvikle seg i løpet av få dager etter smitte. Hvis man aldri har hatt skabb, kan det ta så lenge som seks uker etter tegn og symptomer for å begynne. Det er viktig å huske at man fortsatt kan spre skabb selv om man ikke har noen symptomer ennå.

TYPISKE SKABBGANGER: Skabbganger i håndflaten hos en 4 mnd gammel baby. Her må behandlingen skje i samråd med lege. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Donya HHI
TYPISKE SKABBGANGER: Skabbganger i håndflaten hos en 4 mnd gammel baby. Her må behandlingen skje i samråd med lege. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Donya HHI Vis mer

Kan det være noe annet?

Symptomene kan ligne på andre sykdommer som må utelukkes (differensial diagnoser):

Oppsøk lege

Ved mistanke om skabb, det vil si intens nattlig kløe eller typisk utslett som beskrevet over bør man oppsøke lege for å få undersøkt om man har skabb.

Diagnostisering

Diagnosen stilles klinisk på bakgrunn av sykehistorie og typisk lokalisasjon av utslett. Man kan bekrefte diagnosen via ulike metoder:

  • Dermatoskopi - legen ser med ett instrument med forstørrelselsglass en grå prikk i enden av en skabbgang, såkalt delta tegn.
  • Ved mikroskopisk undersøkelse av innholdet fra en skabbgang - hvor man verifiserer skabb eller egg i mikroskopet.
  • Ved en vevsprøve.
  • Ved inspeksjon av huden som viser typiske skabbganger som er gråhvite, ca 1 mm brede og 3-15 mm lange og kan være rette eller slyngede.(4)

Sikker diagnose stilles kun ved mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller av egg fra hudskrap fra klinisk mistenkt skabbgang. Ved tvil om diagnosen anbefales henvisning til hudspesialist.

MIDD SETT MED MIKROSKOP: Mikroskopbilde av Sarcoptes scabiei, midden som forårsaker skabb. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
MIDD SETT MED MIKROSKOP: Mikroskopbilde av Sarcoptes scabiei, midden som forårsaker skabb. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Behandling av skabb

Skabb blir aldri borte av seg selv og må alltid behandles. Alle personer som tilhører samme husholdning, nære kontakter og eventuelle seksualpartnere må behandles samtidig og på samme måte som personen med symptomer.

Førstevalg ved behandling:

  • Benzylbenzoat liniment 33% - reseptfri
  • Tenutex (Disulfiram/Bensylbenzoat) - resept fra lege (registreringsfritak)
  • Permetrin krem (Nix) - reseptfri

Det foreligger mindre klinisk erfaring ved bruk av benzylbenzoat enn permetrin under graviditet. Permetrin er derfor førstevalget under graviditet, mens benzylbenzoat eller Tenutex er et alternativ.

Permetrin krem og benzylbenzoat (i fortynnet form 15-10%), kan også brukes hos barn under 6 år ned til 2 måneders alder. Ved behandling av barn under 2 år bør man rådføre seg med lege.

Tenutex brukes av barn <1 år etter samråd med lege .

Fremgangsmåte for innsmøring

  • Personen dusjer og tørker seg godt.
  • Fingerneglene klippes og renses.
  • Start innsmøringen ca 15 minutter etter dusjen, når hudtemperaturen har blitt normal igjen.
  • Emulsjon (Tenutex), linimentet (Benzylbenzoat) eller kremen (Nix) smøres over hele kroppen inkludert ansikt (utelatt øynene og munn) fra hårfestet og ned til føttene. Husk at hos små barn er ofte hodebunnen affisert og må behandles. Vanskelig tilgjengelige steder på kroppen, som ryggen, ørene og bak ørene, mellom fingrene og tærne, fotsålen, neglebåndene, under neglene, navlen, de ytre kjønnsorganer og rundt endetarmen, må også smøres.
  • Det bør smøres ekstra nøye og godt med krem på hendene, håndledd, føttene og anklene da det er oftest de mest utsatte steder for skabb.
  • Ved bruk av benzylbenzoat skal middelet påføres 2-3 ganger med 5-10 minutters mellomrom.
  • Benytt rent undertøy/nattøy
  • Etter 18 - 24 timer byttes sengetøy og kremen/liniment dusjes eller vaskes av (etter 24 timer med benzylbenzoat liniment/Tenutex)
  • Ved vask av hendene før det har gått 18- 24 timer (24 timer for benzylbenzoat/Tenutex), må hendene smøres igjen.
  • Ta på rent undertøy og klær.
  • Samme prosedyre med smøring med samme middel (Tenutex/Benzylbenzoat/Nix) gjentas etter en uke.

Selv ved vellykket behandling kan kløe vedvare i 2-4 uker etter siste behandling. Antihistamin eller en svak kortisonkrem kan brukes mot kløe, men skal ikke brukes før permetrin krem eller benzylbenzoat liniment er vasket av. Dersom man fortsatt har symptomer fire uker etter behandling bør man oppsøke lege på nytt for ny undersøkelse og vurdering.

  • Ved behandlingsvikt på nevnte behandling over, kan det være aktuelt å bruke Ivermektin (Scatol), medisin i pilleform, sammen med enten Tenutex/Benzylbenzoat/Nix. Legen må søke om å få Scatol på blå resept. Denne pillebehandlingen gjentas også etter 1-2 uker.
SKABB: En Lommelegen-leser lurer på hvorfor det «kjennes ut som at noe bor» i underlivet hennes. Legene og brødrene Wasim og Naeem Zahid svarer. Vis mer

Behandling av skorpeskabb hos eldre og immunsupprimerte kan være vanskelig og det anbefales å søke råd hos hudspesialist. En kombinasjon av krem og tabletter kan ofte være nødvendig.

Andre tiltak som må gjennomføres for en vellykket behandling

Skabben dør etter 6 døgn dersom den ikke er i kontakt med hud, men også dersom den utsettes for høy varme.

  • Vask alt av klær, håndklær, sengetøy, kosedyr, pledd, dyner og puter du har vært i kontakt med de siste 7 dagene på 60 grader. Tøy som ikke tåler vask på 60 grader skal legges vekk i 7 dager i romtemperatur (til du har avsluttet andre behandling).
  • Ta mobildekselet av mobilen og legg det bort i 7 dager.
  • Sko som har vært i bruk den siste uken setter du bort i 7 dager. Husk at dette også gjelder for sports - og arbeidstøy/sko.
  • Støvsug seng og madrass som et minimum. Snu overmadrass. Sengen kan dekkes med plast (for eksempel dekkeplast til maling som fås kjøpt i byggevarebutikk), eller den kan stå ubrukt i sju dager.
  • Sofa/godstol skal støvsuges grundig. Den kan dekkes med plast eller stå ubrukt i sju dager.
  • Bytt sengetøy før første påsmøring, og bytt deretter igjen neste dag.
  • Frysing av klær, tekstiler og sko kan vurderes, men effekten av frysing avhenger av temperatur, tid og hvor tett pakket klærne som skal fryses er. For å oppnå effekt må gjenstandende være gjennomfrosset i 24 timer ved lav temperatur (-18 grader), og klærne må ikke være for tett pakket.
UTBREDT SKABBUTSLETT: Utbredte skabbganger og utslett hos en voksen pasient. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Zay Nyi Nyi
UTBREDT SKABBUTSLETT: Utbredte skabbganger og utslett hos en voksen pasient. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Zay Nyi Nyi Vis mer

Resistens?

Det er mange pasienter med tilbakefall etter endt behandling og dette er frustrerende og ikke minst kostbart for pasientene. Det diskuteres om det dreier seg om resmitte etter endt behandling, eller om skabben har blitt mer tolerant for skabbmidlene med at det tar lengre tid før de dør av for eksempel Permetrin. Man har tatt høyde for dette og har økt tiden for påføringen av Permetrin fra 8 til minst 12 timer. Noen anbefaler å ha den på i 24 timer. En annen grunn til behandlingssvikt er at man ikke har fått klar nok instruks i hvordan behandlingen og saneringen utføres og at man derfor ikke får behandlet effektivt nok.

Varighet

Man kan ha kløe opptil 2-4 uker etter at behandling er ferdig. Både som en reaksjon på skabbmidden, samt at skabbmidlene er hudirriterende og uttørkende. Hvis kløe fortsetter kan man bruke en kortison krem og en god fuktighetskrem. Man kan også bruke en antihistamintablett og bruke kalde kompresser mot huden. Hvis man ikke er bedre etter ca 4 uker, er det mulig man trenger videre behandling.

Være hjemme

Fordi man regner behandlingen som svært effektiv, dersom den gjennomføres på riktig måte, kan man som regel gå tilbake til barnehage, skole, eller jobb dagen etter at behandlingen er utført.

Allergi mot husstøvmidd

Er det noen kjerringråd som hjelper?

Skabb er ganske omfattende å behandle. Hverken såpe eller desinfisering vil ta knekken på midden. Sitronolje eller andre kjerringråd vil likeledes ha null effekt. I verste fall vil du smitte flere ved å forsøke alternativ behandling, fordi du vil da gå lengre med infeksjonen og være smittsom over lengre tid. Oppsøk lege og få resept på medisin.

Kilder:

Saken er oppdatert i sin helhet ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal, 09.11.20.

Delvis brukt tidligere, kortere artikkel på Lommelegenom skabb som opprinnelig var skrevet av Nina C. Bryhn, 04.11.2016 Kilder: 1) FHI - Skabb 2) CDC 3) MC 4) DNNZ med revisjon 14.03.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

2) FHI.NO - skabb. SMITTEVERNVEILEDEREN Skabb - veileder for helsepersonell, Skabb - veileder for helsepersonell, Publisert 03.03.2010 Oppdatert 14.10.2020

3) Dermnet.nz, Scabies, Author: Hon A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated September 2015.

4) Skabbmidd, Tidsskr Nor Legeforen 2020doi: 10.4045/tidsskr.20.0791

5) Skabb - et folkehelseproblem, Publisert: 26. oktober 2020Utgave 15, 27. oktober 2020Tidsskr Nor Legeforen 2020doi: 10.4045/tidsskr.20.0799

6) Sex og samfunn, skabb.

7) Helse Bergen, skabb, Publisert 12.10.2017 / Sist oppdatert 06.11.2020

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer