STARTER MED EN USKYLDIG SKADE: Symptomene starter ofte innen et døgn etter den aktuelle skaden. Gruppe A streptokokker (GAS) er den vanligste årsaken til nekrotifiserende fasciitt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STARTER MED EN USKYLDIG SKADE: Symptomene starter ofte innen et døgn etter den aktuelle skaden. Gruppe A streptokokker (GAS) er den vanligste årsaken til nekrotifiserende fasciitt. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Kjøttetende bakterier (nekrotiserende fasciitt)

Infeksjon med kjøttetende bakterier utvikler seg svært raskt og kan bli livstruende i løpet av timer til dager.

Nekrotiserende fasciitt, på folkemunne ofte omtalt som “infeksjon med kjøttetende bakterier”, er en sjelden og alvorlig bakteriell infeksjon av bløtvev under huden, nærmere bestemt i fasciene (bindevevshinnene) som ligger over musklene - vevet ødelegges og infeksjonen utvikler seg typisk svært raskt, med potensielt alvorlige følger.

LES OGSÅ: MRSA resistente bakterier

Hva er nekrotiserende fasciitt?

Nekrotiserende fasciitt er en bakterieinfeksjon i vevet like under huden. Det er flere ulike bakterier som kan føre til tilstanden, og det er oftest flere bakteriearter til stede samtidig (en såkalt polymikrobiell infeksjon), men gruppe A streptokokker (GAS) er de mest vanlige og har historisk vært assosiert med tilstanden. Grauppe A streptokokk bakterien finnes normalt på huden og i svelget hos mange mennesker uten at den normalt forårsaker noen skade.

Infeksjon med kjøttetende bakterier er en svært alvorlig sykdom som raskt kan utvikle seg til å bli potensielt dødelig.

Nekrotiserende fasciitt er en svært alvorlig infeksjon som raskt kan utvikle seg til å bli potensielt dødelig - bakteriene skiller ut enzymer og toksiner som gir vevsdød under huden, og det skjer da klassisk også en gassutvikling. Denne gassen under huden kan kjennes som små “knepp” om man legger hånden på et slikt infisert område, nesten litt som bobleplast, og gassen kan også påvises med røntgenundersøkelser som vil kunne vise mange små gassbobler under huden. Vevsdød og gassbobler er dog tegn som sees først etter 5 dager og senere.

Det er flere måter bakteriene kan nå underhuden på. Infeksjonen kan komme som en komplikasjon til et kirurgisk inngrep, for eksempel hjertekateterisering eller laparoskopi. Infeksjonen kan også skyldes mindre eller større sår som har gitt adgang til underhuden, det kan skyldes injeksjoner eller insektsstikk, bakteriene kan ha kommet dit via blodet, eller på andre måter. De fleste av oss får vanligvis ikke slike infeksjoner selv om vi pådrar oss dype sår - høy alder og overvekt, diabetes mellitus, immunsvikt og annen organskade er noen disponerende faktorer som øker sjansen for tilstanden. (1) (2)

LES OGSÅ: Brennkopper

NEKROTISERENDE FASCIITT: Foten til en pasient med diabetes. Infeksjonen utvikler seg svært raskt. Vevet dør, huden blir misfarget og svart, og det utvikles gassbobler under huden. Foto: Science Photo Library
NEKROTISERENDE FASCIITT: Foten til en pasient med diabetes. Infeksjonen utvikler seg svært raskt. Vevet dør, huden blir misfarget og svart, og det utvikles gassbobler under huden. Foto: Science Photo Library Vis mer

Forekomst

Nekrotiserende fasciitt er heldigvis en sjelden tilstand. Anslagsvis forekommer det rundt 500 tilfeller i Storbritannia årlig, som har over 10 ganger Norges befolkning - insidensen er dog noe økende, trolig på grunn av at det i dag finnes flere pasienter med redusert immunforsvar som følge av HIV-infeksjon, diabetes mellitus, kreft, alkoholmisbruk og organtransplantasjon. (1)

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Per Åkesson

Per Åkesson

INFEKSJONSLEGEN

Send inn spørsmål

Symptomer og tegn

Nekrotiserende fasciitt vil klassisk oppstå veldig akutt med et raskt progredierende forløp der man fort kan bli svært dårlig. Symptomene starter ofte innen et døgn etter den aktuelle skaden, for eksempel et kutt i huden. Det første man merker er smerte. Huden over det infiserte området vil bli rød og hoven, og dette området øker gjerne i utbredelse fra time til time - noe som legene visuelt kan følge med på ved å markere rundt det røde området med en markørtusj. Ofte ser man så at overhuden flasser av i flak over det infiserte området, og man kan se pussdannelse. Etterhvert, typisk noe senere i forløpet, vil man kunne se hudblødninger, væske- og pussfylte blemmer, kjenne en stram lukt, og man kan også kjenne de nevnte gassboblene under huden. Vedkommende utvikler sterke smerter som ofte virker påfallende kraftige i forhold til hvordan utslettet ser ut - man får feber og frostrier, og man kan bli forvirret, falle i blodtrykk og få lav puls. Om ikke tilstanden behandles raskt nok, kan man få livstruende organskader og gå i sjokk, og i verste fall dø som følge av infeksjonen.

Når bør man oppsøke lege?

Man bør oppsøke lege dersom man får en infeksjon i et sår, og særlig om denne utvikler seg raskt. Ved enhver mistanke om nekrotiserende fasciitt skal en pasient akutt legges inn på et sykehus for videre diagnostikk og behandling. Man har ingen tid å miste med tanke på oppstart av behandling.

HVILKEN BAKTERIE ER DET?  Man vil også kunne ta bakteriedyrkningsprøver for å finne ut hvilke bakterier som har forårsaket infeksjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HVILKEN BAKTERIE ER DET? Man vil også kunne ta bakteriedyrkningsprøver for å finne ut hvilke bakterier som har forårsaket infeksjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnose

Diagnosen er vanskelig å stille, særlig i starten av forløpet. Mistanke om diagnosen får man hovedsakelig klinisk, basert på symptomene og tegnene nevnt over. I tillegg vil blodprøver kunne vise tegn til betennelse (økte nivåer av CRP, hvite blodceller med mer), eventuell organpåvirkning, forstyrrelser i syre-/base-balansen samt eventuell muskelskade (med målbart frislipp av muskelenzymer i blodet). Man vil også kunne ta bakteriedyrkningsprøver for å finne ut hvilke bakterier som har forårsaket infeksjonen, men dette tar det vanligvis noen dager å få svar på. Vevsprøver fra det betente området kan også være nyttig. Bildediagnostikk kan være hensiktsmessig for å påvise og forsøke få overblikk over utbredelsen av infeksjonen - konvensjonell røntgen, ultralyd, CT eller MR kan være av verdi. Den eneste helt sikreste måten å sette diagnosen på er likevel å åpne såret opp kirurgisk for å observere de betente fasciene direkte, og samtidig gjøre området tilgjengelig for behandling. (1) (2)

Differensialdiagnoser

Nekrotiserende fasciitt kan særlig tidlig i forløpet forveksles med vanligere, mildere og mer overfladiske hudinfeksjoner:

Behandling

Behandlingen av nekrotiserende fasciitt innebærer å fjerne de aktuelle bakteriene samt redusere utbredelsen av skadene forårsaket av infeksjonen. Siden tilstanden ofte utvikler seg raskt, kan det ha oppstått organskader eller -svikt allerede før pasienten ankom sykehuset, og dette må da behandles i tillegg til selve tilstanden - behandling av infeksjonen må starte så raskt som mulig.

Behandlingen av nekrotiserende fasciitt innebærer antibiotikabehandling og kirurgisk revisjon, og krever derfor samarbeid mellom flere typer legespesialister. Antibiotikabehandlingen er kraftig og bred, og gis intravenøst for best og raskest mulig effekt.

Den kirurgiske delen av behandlingen innebærer fjerning av skadet og dødt vev (nekrose), ved at man åpner og dissekerer seg ned til det infiserte og døde vevet og skjærer det bort. Nekrotisk vev er ofte illeluktende med synlig puss, misfarging, lettblødende og med atypisk konsistens sammenlignet med friskt vev.

Etter fjerningen er det viktig at man følger med på at infeksjonen faktisk ikke utvikler seg videre, og en reinspeksjon av området skal derfor normalt gjøres innen 24 timer etter den initielle fjerningen, og man må ofte fjerne vev flere ganger. I tillegg til denne behandlingen av selve tilstanden må det som nevnt gis støttebehandling ved organsvikt, samt væsketerapi. Noen ganger kan det bli nødvendig med amputasjoner dersom infeksjonen har spredt seg nok. (1) (2) (3)

LES OGSÅ: Rød stripe i huden? Det kan være lymfangitt. Oppsøk lege.

Prognose og dødelighet

Nekrotiserende fasciitt utvikler seg ofte voldsomt raskt og det kan ved diagnosetidspunktet ha oppstått flere komplikasjoner og organskader som kan vanskeliggjøre situasjonen ytterligere - rask diagnose og behandling inkludert godt nok utført kirurgi er derfor veldig viktig for et heldig utfall.

Komplikasjoner til nekrotiserende fasciitt kan inkludere:

Gjennomsnittlig dødelighet ved nekrotiserende fasciitt er mellom 20 og 40%, og de viktigste faktorene med tanke på overlevelse er hvor raskt tilstanden henholdsvis diagnostiseres og behandles. (1) (2)

Kilder: 1) BMJ 2) Uptodate 3) Lvh.no