Hva er gule stafylokker?

Gule stafylokokker kalles staphylococcus aureus på fagspråket og er den vanligste typen av stafylokokkene. Det finnes andre typer stafylokokker, som for eksempel hvite stafylokokker (staphylococcus epidermis), som er en del av den vanlige bakteriefloraen på huden. Gule stafylokokker har sitt navn etter gullgule kolonier ved dyrkning av bakterien.

Stafylokokker er en vanlig bakterie som vi kan ha på huden eller i slimhinner. Vanligvis merker vi ikke at de er der, men av og til kan de gi infeksjoner, som regel ufarlige hudinfeksjoner. I sjeldnere tilfeller, særlig hos personer med nedsatt immunforsvar, kan bakterien føre til alvorlige infeksjoner. Infeksjoner med denne bakterien kan behandles med antibiotika, men man har også såkalte resistente gule stafylokokker. Disse kalles MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus) og er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en lang rekke antibiotika. (1)

Circa 15-40 prosent av friske mennesker er såkalte bærere av gule stafylokokker, som vil si at de har bakterien på huden uten å bli syke. Dette kalles kolonisering. Bakteriene er da oftest kolonisert i nesen eller på huden i albuebøyen.(3)

Om staphylococcus aureus

Stafylokokker ligger i klaser og hauger når de inspiseres i mikroskopet. De er hardføre bakterier som kan leve både med og uten oksygen, og de kan formere seg ved temperaturer på 10–45 °C. De tåler inntørking og kan finnes i husstøv. (2)

Stafylokokkene produserer forskjellige toksiner. Toksiner er giftstoffer. Stafylokokkene produserer også vevsnedbrytende enzymer. (2)

LES OGSÅ: Hva er CRP?

Årsak

De fleste stafylokkinfeksjonene finnes hos helt friske individer, men underliggende sykdom og spesifikke hudsykdommer med brutt hudbarriere , som ved atopisk eksem, øker risiko for infeksjon. Det vil si at intakt hudbarriere er den beste beskyttelsen mot bakteriene.

Smitte

Gule stafylokokker smitter først og fremst gjennom direkte kontakt mellom mennesker (eller mennesker og dyr), lettest mellom personer som har mye tett kontakt, som innen samme husholdning, men også ved indirekte kontakt via håndtering av sengetøy og klær. Bakteriene fester seg nemlig også til døde hudceller. Disse støtes ut fra huden og kan bli liggende i tøyet og i sengeklær i lengre tid siden bakteriene kan overleve lenge i tørt støv. Bakterien kan også leve lenge i støv som blir liggende på flater og inventar. Faren for smitte på denne måten er imidlertid nokså liten.(4)

Utbredelse

Bakteriene kan være en del av normalfloraen på huden og i slimhinnene, eksempelvis i nesen. Det betyr i praksis at de fleste mennesker kommer i kontakt med gule stafylokokker og mange blir bærere av bakteriene i kortere eller lengre perioder, men trenger ikke å bli syke.

Antibiotikaresistens

Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktige (resistente) mot viktige typer antibiotika. Ett av disse er meticillin (eller oxacillin, som er en type penicillin). Da kalles bakterien MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus).(1) Denne resisistensen er mer utbredt i andre land i Europa og verden enn i Norge, men vi ser økende antall MRSA tilfeller her i landet også.

Resistente gule stafylokokker gir ikke nødvendigvis oftere eller mer alvorlig sykdom enn andre stafylokokker, men infeksjoner som er forårsaket av MRSA krever behandling med spesielle typer antibiotika. Vi ønsker ikke at disse bakteriene skal spres i norske helseinstitusjoner.(1)

I helseinstitusjoner er det strengere smitteverntiltak mot MRSA for å hindre at bakteriene etablerer seg og spres i sykehus og sykehjem. Personer som vet de er smittet med MRSA bør si i fra om dette ved kontakt med helsetjenesten.(1)

Om du i løpet av det siste året har vært innlagt eller behandlet i sykehus utenfor Norden, også tannlegebehandling, må du fortelle om dette til sykehus eller fastlege. Du vil da bli testet for bakterien og må isoleres om du allerede er innlagt til prøveresultatet foreligger. (1)

Neglrotbetennelse gir rød, smertefull hevelse og verk

Symptomer

Stafylokokkinfeksjoner er karakterisert ved puss, byller og abscesser. Gule stafylokokker er den vanligste årsaken til lokale hudinfeksjoner. Hudinfeksjonene kan vise seg på ulike måter:

• Hårsekkbetennelser som folikulitt, furunkler og karbunkler.
• Brennkopper - eller impetigo som det kalles på fagspråket.
• Ektyma er en dypere stafylokokk infeksjon i huden.
• Celulitt - en akutt, overfladisk, diffust avgrenset infeksjon i huden. Skyldes dog oftere bakterien streptokokker.
• Det vi kaller sekundærinfeksjoner, som vil si stafylokokk infeksjon i allerede eksisterende sår i huden, på eksemforandringer, ved utbredt skabbinfeksjon eller diabetessår.
• Mastitt - betennelse i brystet og utvikling av abcess i brystet. Bakteriene kan overføres til brystmelken.
• Sti på øyet, eller hordeolum som det heter på fagspråket - Infeksjon i øyelokkjertel, enten på øvre eller nedre øyelokk. Forårsakes av stafylokokker, sjeldnere streptokokker.
• Staphylococcal scalded skin syndrome, forkortes SSSS, er en gruppe kliniske tilstander som har det til felles at overhuden løsner på grunn av infeksjon med gule stafylokokker. Tilstanden sees hovedsakelig hos barn. Tilstanden kan være lokalisert og arter seg da som brennkopper med blemmedannelser, men kan også affisere store hudområder.(6)(8)

Man kan også ha mer alvorlige symptomer, som ikke bare er lokalisert til hud:

• Toksisk sjokk-syndrom, også kjent som TSS eller tampongsyke er en alvorlig sykdomstilstand som skyldes giftstoffer (toksiner) produsert av stafylokokker eller streptokokker.(7)
• Gule stafylokokker kan også forårsake meget alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, benbetennelse, endokarditt (betennelse i hjertet) og blodforgiftning. Disse stafylokokkinfeksjonene forekommer særlig hos eldre personer og pasienter som er svekket av annen sykdom, og er et problem på pleiehjem og sykehus.
• Gule stafylokker kan dessuten ved hjelp av sine toksiner forårsake matforgiftning.

LES OGSÅ: Lymfangitt - rød stripe i huden

Diagnostisering

Legen kjenner ofte igjen infeksjonen i bakgrunn av kliniske funn med puss og gulaktig sekret. Man tar ofte en bakterieprøve av puss eller sekret for å bekrefte at det er stafylokokker og for å sjekke hvilke antibiotikatyper bakterien kan ha resistens mot. På sykehuset tar man av og til bakteriedyrkning av blodet. Dette kalles blodkultur.

Behandling

Behandling innebærer blant annet:

• Riktig type antibiotika, ofte bruker man Dicloxacillin eller Klindamycin.
• Åpning og tømming av abcess.
• Kirurgisk rensning (debridering) av dødt vev (nekrose).
• Fjerne fremmedlegeme (for eksempel sting) som kan være fokus for infeksjonen.
• Behandle underliggende tilstand, for eksempel atopisk eksem.(3)

Prognose

Det er som regel svært god prognose dersom man får infeksjon i huden med gule stafylokokker. Risiko for komplikasjoner og alvorlighetsgrad av sykdom avhenger av bakterienes evne til å gi sykdom, personens helse og kroppens evne til å forebygge og bekjempe stafylokokksykdommen og behandlingens effekt. Det vil blant annet si at pasienter som har en grunnsykdom eller får en medisinsk behandling som svekker deres infeksjonsforsvar, vil være mer utsatt for alvorlig stafylokokksykdom.

Forebygging

På grunn av økende antibiotikaresistens er det beste å forebygge stafylokokkinfeksjon der det er mulig.

• Håndvask, før og etter man har berørt sår i huden.
• Dersom man har kolonisering av stafylokokker bør man behandles for dette.

  Sanering av MRSA-bærertilstand utføres med Mupirocin nesesalve og helkroppsvask med Klorhexidinglukonat 40 mg/ml. Fremgangsmåte for sanering er beskrevet i Folkehelseinstituttet MRSA-veileder.(5)

LES OGSÅ: Sjekk hva sykehuset får vite om deg

Kilder

1) FHI.no - Meticillinresistente gule stafylokokker, Publisert 20.02.2007 Oppdatert 08.12.2017

2) Tønjum, Tone: stafylokokker i Store medisinske leksikon på sml.no. Hentet 2. mai 2020

3) Dermnet.nz, Staphylococcal skin infection, Author: Amy Stanway MBChB, Registrar, Department of Dermatology, Waikato Hospital, Hamilton, New Zealand, 2002. Updated by Dr Jannet Gomez, Postgraduate student in Clinical Dermatology, Queen Mary University London, United Kingdom; Chief Editor: Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, December 2015.

4) FHI.no Gule stafylokokker er vanlige bakterier som vi kan ha på ... - FHIKilde: Sykehuset i Vestfold.

5) FHI.no Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell, Publisert 03.03.2010 Oppdatert 23.08.2019

6) Langeland, Tor: staphylococcal scalded skin syndrome i Store medisinske leksikon på sml.no. Hentet 3. mai 2020 fra

7) Myrvang, Bjørn: toksisk sjokk-syndrom i Store medisinske leksikon på sml.no. Hentet 3. mai 2020 fra

8) Dermnet.nz, Staphylococcal scalded skin syndrome, Author: Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Waikato Hospital, Hamilton, New Zealand, 2002; Updated, 2014. Reviewed and further updated by Jannet Gomez, Postgraduate Student in Clinical Dermatology, Queen Mary University, London, United Kingdom, January 2016.

9) Artikkelen bygger også på artikkel fra Lommelegen, Gule stafylokokker ved Christine Kristoffersen Hansen og Petter Elstrøm, forsker ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, SIST REVIDERT 21. AUGUST 2018 KL. 13.21.