Flått er en liten midd som suger blod fra mennesker og dyr. I Norge har man til nå oppdaget 13 ulike arter, hvorav Skogflått (Ixodes ricinus) er den mest vanligste, ifølge Flåttsenteret.no.

Siden flåtten er en vektor for flåttbårne sykdommer, som Borreliose og skogflåttencefalitt (TBE), er det ikke rart at mange er redde for den.Lommelegen mottar stadig en del spørsmål om flått fra bekymrede lesere som er trorde har blitt smittet.

–Selv om jeg forsker på flåttbårne sykdommer, er jeg ikke særlig redd for flått. I langt de fleste tilfeller vil en borreliose forløpe uten symptomer i det hele tatt. Men Borrelia får skylden for en hel rekke plager, som neppe har med Borrelia å gjøre, har Lommelegens infeksjonslege Gunnar Hasle tidligere uttalt.

– Flåtten i seg selv er ikke farlig,men at den er ganske ekkel – det kan vi være enige om, sierKnut Eirik Eliassen,allmennlege og doktorgradskandidat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, ASP, avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.

I sitt doktorgradsarbeid «Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis» ser Eliassen på forekomst av legekontakt for flåttbitt og erythema migrans i allmennpraksis og på hvilken antibiotikabehandling som er best ved erythema migrans.

LES OGSÅ: Derfor klør feriemyggen mer

LES OGSÅ:

Alt om flått

1. Er det vanlig å bli bitt av flått?

– Det er temmelig vanlig, men det varierer fra person til person. Noen får alltid flåttbitt. Enkelte er så redd flåtten at de nesten ikke tørr å bevege seg ut av en sti, sier Harald Reiso, spesialist i allmennmedisin og lege på Flåttsenteret ved Sørlandet Sykehus Arendal.

Det er ikke lett å si hvor vanlig det er å blitt bitt, siden det ikke er et register for slikt.

– Det varierer veldig fra område til område og hvor aktiv du er ute inaturen. Noen får erfaringsmessig mange flere bitt enn andre, sier Eliassen.

LES OGSÅ: Antibiotika etter flåttbitt?

2.Hvor på kroppen trives flåtten best?

Flåtten biter seg helst fast i tynn hud, men akkurat hvor den velger å suge seg fast avhenger av omdu er voksen eller barn.

– Hos voksne kommer den som oftest på via bena og kravler opp til knehasen, lysken eller armhulene. Barn blir oftere bitt i hode- og halsregionen siden de oftere har hodet nede i gresset, forteller Eliassen.

Grunnen til at den foretrekker tynn hud er at disse områdene ofte har grei blodforsyning.

LES OGSÅ:Flått på penis

3. Hvordan fjerner man flåtten?

Flåtten bør fjernes så snart man oppdager den. Ideelt sett skal den bare trekkes ut, uten å klemme for mye på bakkroppen.

– Hvis den ikke har bitt seg fast kan den bare plukkes av. Har den bitt seg fast kan man ta den med fingrene, med en pinsett eller en flåttfjerner, litt avhengig av flåttensstørrelse, forteller Eliassen.

– Det enkleste er å dra den rett ut, råder Reiso.

Noen ganger kan det ligge igjen rester etter flåtten i huden. Det er ikke farlig.

– Hvis noen av flåttens biteredskaper blir igjen, er det ikke farlig. Smittestoffene for borrelia ligger ikke i de redskapene. Det er spyttet som overfører borrelia, påpeker Reiso.

Det er usikkert om «kjerringråd» som å smøre på smør eller sprit har noen effekt, ifølge Eliassen:

– Det finnes plastre til å ta over flåtten for å få den til å slippe, men da blir den jo bare sittende der ekstra lenge. Fjern den så fort du ser den, så går risikoen for smitte ned.

LES OGSÅ: 2-åring med flåttbitt

4.Typiske tegn på borreliainfeksjon

Det vanligste tegnet på en borreliainfeksjon er hudutslettet «erythema migrans»:

• Et rødt, ensarteteller ringformet utslett
• Brer seg ut fra bittstedet cirka 3-30 dager etter bittet

Flåttbittet i seg selv gir en viss vevsirritasjon hvor bittstedet er. Ved«erythema migrans» brer det seg gjerne utover en 5 kroners-størrelse.

– Opplever du litt rødme og kun få centimeterde første dagene, er det bare en lokalreaksjon og behøver ikke å behandles. Hvis du er usikker, kan du tegne rundt utslettet med en penn og se om detbrer seg utenfor ringen. I så fall bør du gå til legen for å få antibiotika, opplyser Eliassen.

Noen opplever å fåutslettet «erythema migrans» mer enn fire uker etter bittet.

LES OGSÅ:Rød hud etter flåttbitt

Ikke alltid ringformet utslett

Det er viktig å merke seg at hudutslettet ikke trenger å være formet som en ring rundt bittet.

– Det kan ha forskjellig utseende og former. «Erythema migrans» kan være spettet, jevnt eller ujevnt farget. Det typiske er at utslettet migrerer, sier Reiso.

Borreliabakterien kan også gi leddbetennelse.

– Det typiske er da ett hovent og vondt stort ledd, for eksempel kneet. Sjeldnere kan nervesystemet påvirkes, forteller Eliassen.

Tradisjonelt tenker man på at ansiktsnerven lammes, men hvis du får brennende smerter i hofter eller skuldre, eller føler seg svimmel og forvirret en stund etter et flåttbitt kan det være grunn til å be legen om å undersøke om det kan skyldes borreliasmitte, råder han.

LES OGSÅ: Fjerner mellom 20 og 60 flått hvert år.

5. Får man borrelia av alle flått?

Langt fra alle flåttbitt gir sykdom.

Selv om man noen steder i Norge har funnet borreliabakterier i nesten ¼ av flåtten, skal det mye til å bli syk. Flere studier viser at kun 1-2 av 100 flåttbitt gir borreliasmitte, og da er det fortsatt 80-90 prosent som kun får et hudutslett, forteller Eliassen.

Hvor mye borreliabakterier som finnes i flått varierer også.

– Flåtten har en komplisert livssyklus, og må suge blod tre ganger i overgangen fra nymfe til larve og fra larve til voksen. Menneske er bare en blindvert. Det er smågnagere og fugler som er det viktigste blodreservoar for flåttet og det er de som har denne bakterien i blodet, forklarer Reiso.

LES OGSÅ:Flått og ansiktslammelse

6.Trenger borreliose å være så «farlig»?

Alvorlig borreliose er heldigvis sjeldent. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på cirka 350 tilfeller hvert år i Norge.

Å få en borreliainfeksjon i nervesystemet er likevel alvorlig og vi vet at flere som har hatt det sliter med ettervirkninger selv etter lenger antibiotikabehandling, sier Eliassen.

Borreliabakterien kan gi infeksjon flere steder i kroppen og derforer det viktig å både fjerne flåtten når man ser den, og å få antibiotikabehandling ved tegn til infeksjon.

– På den måten kan man hindre at det utvikler seg fra et hudutslett til en mer alvorlig form for infeksjon, forklarer Eliassen.

Flåtten kan være veldig liten og vanskelig å oppdage.

– Kun halvparten av dem som får en borreliainfeksjon kan helt sikkert si at de har hatt et flåttbitt i forkant, påpeker han.

LES OGSÅ:TBE-vaksine

LES MER:

Vaksiner mot flåttbårne sykdommer

7. Finnes det en flåttvaksine?

Nei, det finnes ikke vaksine mot flåttbitt eller en vaksine mot borreliabakterien.

– Det finnes en vaksine mot et virus som flåtten også kan bære med seg som heter skogflåttencefalittvirus (Tick borne encephalitis virus, TBEv). Dette viruset kan gi en infeksjon i hjernen og være alvorlig, sier Eliassen.

Heldigvis er det sjeldent i Norge.

– Det er cirka 10 tilfeller iåret, men de som erfaringsmessig får mange flåttbitt og bor eller har hytte i en kystkommune sør i Norge der TBE-viruset finnes, er anbefalt å ta vaksine, forteller Eliassen.

Alle de meldte TBE-tilfellene i Norge har blitt smittet langs kysten i Agder­fylkene, Telemark og Vestfold, ifølge Folkehelseinstituttet.no.

I den sørlige delen av Sverige er det risiko for å smittes med skogflåttencefalitt i kystområder og ved store innsjøer.

– TBE er også ganske vanlig og utbredt i Mellom-Europa, Sveits og Tyskland, sier Reiso.

Symptomer på TBE er:

• Forkjølelse
• Hodepine
• Feber
• Plutselig forsvinner symptomene

– Deretter får man nye og kraftigere symptomer etter en ukes tid. Da får man gjerne høy feber, nakkestivhet og sløvhet. Det påvirker nervesystemet sentralt, og reaksjonene blir verre jo eldre du er, forteller Reiso.

LES OGSÅ: Vaksine mot flått-hjernebetennelse

8. Er det mer flått nå enn før?

–Miljøforandringer som økte temperaturer, gjengroing av tidligere kulturbeiter og lignende gjør at det nok er mer flått, og også flere smittestoffer i flåtten i Norge nå enn tidligere, sier Eliassen.

Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyr på Folkehelseinstituttet, kan bekrefte at det er litt mer flått nå enn hva det pleier å være på Sørlandet.

– Det var uvanlig mye smågnagere på Sørlandet. Men husk, er det mye regnvær, så sitter flåtten ofte stille og gjemmer seg, sier Ottesen.

Flåtten liker ikke kalde vintrer, men tåler litt kulde.

LES OGSÅ: Kan man få hevelse i huden to år etter et flåttbitt?

9. Hvordan bør man kle seg hvis man vil unngå at flåtten suger seg fast?

– Om det er lyse eller mørke klær spiller ingen rolle, men det kan være lettere å se flåtten på lyse klær, sier Eliassen.

Å ha buksene oppi støvlene eller sokkene utenpå buksene, og lange bukser og lange trøyer/skjorter kan være lurt, siden flåtten krabber gjerne opp langs klærne.

– Det er viktigere er det å komme seg ut og nyte naturen og heller være grundig med å sjekke seg selv og hverandre etter endt tur ute. Husk å sjekke barna! råder Eliassen.

Går du på en sti i et tørt område er det lite sannsynlighet for at du blir bitt av flått.

– De fleste myggmidler virker også mot flåtten, tipser Reiso og legger til:

– Flåtten hopper ikke ned fra trærne, den sitter som regel i toppen av et strå og venter. Det er hovedsakelig smågnagere, fugler, rådyr og harer den foretrekker.

• Har du spørsmål omlåttbårne sykdommer? Send en epost til flaattsenteret@sshf.no. Flåttsenterettilbyrinformasjon og rådgiving om flåttbårne sykdommer, med hovedtyngde på Borreliose og Skogflåttencefalitt (TBE).
• Har du et helsespørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein,allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen