Smitten øker:

Hva er parainfluensa?

Blir man smittet av viruset får voksne forkjølelsessymptomer, men små barn og risikogrupper kan bli langt sykere.

PARAINFLUENSAVIRUS: Hoste, rennende eller tett nese er vanlig. FOTO: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB
PARAINFLUENSAVIRUS: Hoste, rennende eller tett nese er vanlig. FOTO: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Parainfluensavirus er en vanlig årsak til luftveisinfeksjoner. Sammen med rhinovirus og RS-virus har parainfluensaviruset vært viktigste årsaker til høstens bølge av forkjølelser, og smitten øker. (4)

Til tross for navnet, regnes parainfluensa mer som en forkjølelse, og mildere enn influensa.

De fleste som blir smittet får forkjølelsessymptomer, men de minste barna, eldre og mennesker med dårlig immunforsvar kan få mer alvorlige symptomer og komplikasjoner.

Fire typer parainfluensavirus

Parainfluensavirus kan deles inn i fire typer.

Type 1 og 2 er virus som kan forårsake øvre luftveisinfeksjon med forkjølelsessymptomer. Noen får også nedre luftveisinfeksjon. Disse virustypene kan gi falsk krupp hos barn, som gir en gjøende, karakteristisk hoste.

Type 3 kan forårsake bronkitt og lungebetennelse. Dessuten kan denne virustypen, på samme måte som RS-virus, forårsake alvorlig sykdom hos små barn, hos eldre og andre voksne med hjerte- eller lungesykdom og svekket immunforsvar. Dette kalles bronkiolitt.

Type 4 er mer sjeldent, men kan også forårsake ulike grader av luftveisinfeksjoner.

Hva er symptomer på parainfluensa?

Symptomer på infkejson med parainfluensavirus vil oftest være milde forkjølelsessymptomer fra øvre luftveier som:

  • Rennende nese
  • Hoste
  • Feber

Noen kan utvikle akutt bronkitt som gir kraftig hoste med eller uten slim.

HUSK: Symptomene for ulike forkjølelsesvirus er vanskelig å skille fra hverandre. Det er nå anbefalt å teste seg for covid-19 og holde seg hjemme ved forkjølelsessykdom.

Komplikasjoner

Barn og risikogrupper (eldre, svekkede, og de med hjerte- og lungesykdom) kan utvikle mer alvorlige symptomer og komplikasjoner:

  • Barn under ti år kan får symptomer på falsk krupp hvesende pust og gjøende hoste. Kald luft hjelper, les mer om falsk krupp.
  • Barn under 2 år kan få symptomer på bronkiolitt. Les mer om dette under RS-virus eller se video nedenfor for å se symptomer hos små barn.
  • Viruset kan bane vei for bakterier, og man kan få lungebetennelse. Les mer om symptomer på lungebetennelse
    (2)
BARN MED BRONKIOLITT: Noen utvikler en alvorlig tilstand etter smitte av RS eller parainfluensa. Video: Lommelegen Vis mer

Hvordan smitter det?

Parainfluensavirus smitter med nærdråpesmitte og kontaktsmitte. Det vil si via små spyttdråper som slynges ut i rommet ved nys og host. Eller ved at en som er smittet berører munn eller ansikt, tar på en gjenstand, for eksempel et dørhåndtak. Når en annen person berører dørhåndtaket, for deretter å berøre eget ansikt eller munn, kan man bli smittet.

Det er størst smittefare i begynnelsen av sykdomsforløpet.

Varighet fra smitte til man får symptomer er 2–4 dager hos barn og unge, noe lenger hos voksne.

Kan man få parainfluensainfeksjon flere ganger?

Svaret er ja. Som så mange andre forkjølelsesvirus forandrer det seg over tid, du kan derfor få denne infeksjonen mange ganger i løpet av livet. Vi vet ikke hvor lenge man er immun etter man har vært syk, men det er grunn til å tro at det ikke er særlig langvarig. (2)

Behandling

Som for de fleste virus, finnes det ikke noen kur som gjør deg frisk. Du kan lindre symptomene med nesespray, og eventuelt febernedsettende. Les råd om behandling for falsk krupp. For de som blir alvorlig syke med bronkiolitt og lungebetennelse kan innleggelse i sykehus aktuelt.

Finnes det vaksine?

Nei.

Hvordan forebygge å bli syk?

De samme rådene som vi har brukt for å forebygge covid-19 siste året reduserer smitte av alle forkjølelsesvirus:

  • Hold deg hjemme når du er syk
  • God håndhygiene
  • Host og nys i lommetørkle som du kaster, alternativt i albuen

Kilder

1) FHI, smittevernveilederen, paravirus-infeksjoner 2) CDC.gov: Human Parainfluenza Viruses (HPIVs) 3) CDC.gov: Parainfluanza, symptoms 4) FHI: Risiko ved covid-19

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer