Dette bør du vite om miltbrann

Etter terrorhandlingene 11. september 2001, har verdens interesse og frykt for biologisk krigføring, og først og fremst miltbrann, våknet for alvor. Her kan du lese det du trenger å vite om denne skumle bakterien.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tekst: Ann Cathrin Reichelt, lege (2001)

Opprinnelig har bakterien kun vært vanlig i landbruksområder, og i forbindelse med dyrehold. Den har da blitt påvist hos dyr, og i de tilfellene den har blitt påvist hos mennesker, har det vært hos personer som har behandlet dyr eller dyreprodukter.

Sjelden tidligereMiltbrann er sjelden i hele verden, man regner med mellom 20 og 100 000 tilfeller internasjonalt årlig. Men i Vesten har sykdommen vært ekstremt sjelden de senere årene. Faktisk har man i USA ikke sett ett eneste tilfelle av lunge-miltbrann de siste 20 årene!

12 tilfeller etter septemberEtter terrorhandlingene har det imidlertid vært rapportert om 12 tilfeller av miltbrann i USA. 6 av disse var smittet via lungene, og flere av disse har hatt dødelig utgang. De andre tilfellene var personer som ble smittet gjennom huden. Enda flere har fått påvist miltbrannsporer gjennom prøver fra neseslimhinnen, selv om de ikke hadde utviklet sykdom.

Det spesielle med disse tilfellene var at ingen av personene arbeidet med dyr eller dyreprodukter: tvert i mot arbeidet de i storbyen, i mediabedrifter og postkontor. Dette gjør at man mistenker dette for å være biologisk terrorisme, og frykten for smitte er stor særlig blant postfunksjonærer i hele verden.

Ikke noe nyttDet at miltbrann kan brukes i biologisk krigføring er ikke et nytt fenomen:

I 1979 døde minst 66 mennesker etter et utslipp i Sverdlovsk. Utslippet, som var et uhell, kom fra et forskningsinstitutt som forsket på å lage miltbrannsporer så farlige som mulig; sporene var små, lette å blande i annet materiale, klumpet seg ikke, og de laget livsfarlige giftstoffer når de begynte å formere seg. Dette er den hittil største kjente epidemien av lunge-miltbrann.

Etter Gulfkrigen måtte Irak innrømme at også de produserte og utplasserte miltbrannsporer i missiler. Faren for biologisk krigføring med miltbrannsporer er derfor reell.

Om selve bakterien:
Bakterien heter Bacillus Anthracic, og sykdommen kalles anthrax på engelsk.

Det som gjør denne bakterien så farlig, er at den har evnen til å forme såkalte sporer. Det vil si at den kan ligge i en slags dvale over lang tid og våkne igjen når forholdene er gunstige for ny vekst og formering. Bakterien kan ligge i jorden i flere tiår. Dersom sporene kommer seg inn i næringsrikte omgivelser, som for eksempel i blodet til dyr eller mennesker, kan den vokse og formere seg raskt.

SmittemåterBakterien kan lage sykdom på flere måter:

Ved inhalasjon:Miltbrannsporer kommer seg inn i kroppen via luftveiene. Sykdommen har som regel to faser:

Den starter først som en vanlig forkjølelse i fra 1 til 6 dager. Pasienten har vanlige og uspesifikke tegn som lett feber, uvelhetsfølelse, muskelsmerter, tørrhoste, eventuelt noe vondt i magen eller brystet. Dersom pasienten kommer til lege, er det lite å finne som kan få legen til å mistenke noe annet enn et vanlig forkjølelsesvirus.

Etter få dager blir pasienten plutselig svært mye dårligere; feberen stiger, han eller hun får alvorlige pusteproblemer. Opptil halvparten av disse tilfellene kompliseres med miltbrann-hjernehinnebetennelse i tillegg.

Denne andre fasen er oftest raskt forverrende, pasienten får sjokk (sirkulasjonssvikt) og lav kroppstemperatur, og denne varianten er som regel dødelig, som regel i løpet av 24 til 36 timer.

Gjennom huden:Miltbrannsporene kommer seg inn i kroppen gjennom bittesmå sprekker eller små kutt, vanligvis på fingrene eller i fjeset/leppen. Først oppstår det 1 til 7 dager etter smitten en liten rød smertefri, men kløende flekk. Deretter dannes det flere vabler eller blemmer rundt den røde flekken. En geleaktig hevelse i sårområdet ses ofte, dette er spesielt for denne infeksjonen.

Etter en stund blir det et smertefritt sår i midten, med dødt vev i. En helt sort sårskorpe ses vanligvis over det døde vevet, dette er også et spesielt kjennetegn. I tillegg til såret er det vanlig å få lett feber og uvelhetsfølelse. Lymfeknutene i området vil hovne opp.

Denne varianten kan som regel lett behandles med antibiotika. Uten behandling kan dødeligheten komme opp i ca. 20 % for hudinfeksjonen.

Smitte via tarmen:Spiser man mat som ikke er ordentlig kokt eller stekt og som inneholder miltbrannbakterien kan man få en kraftig tarminfeksjon. Symptomene oppstår fra to til fem dager etter at personen har spist den smittede maten.

Først kommer kvalme, dårlig apetitt, oppkast, feber og magesmerter. Dette forverrer seg raskt; personen får blodig oppkast og alvorlig og blodig diaré.

Denne varianten av miltbrannsmitte kan gi blødende magesår eller blødende lymfeknuteinfeksjon i tarmen. Dødeligheten for denne varianten er over 50 %.

MiltbrannmeningittMeningitt, eller hjernehinnebetennelse, kan være en komplikasjon etter inhalasjonsmiltbrann (i om lag halvpartene av tilfellene), og ses sjeldnere ved de andre formene for miltbrannsmitte.

Miltbrannhjernehinnebetennelse har nærmere 100 % dødelighet.

Hvordan stilles diagnosen?Det kan tas prøver fra huden, blodet eller neseslimhinnen. Det finnes hurtigtester som kan påvise bakterien, men for en sikker diagnose må sporene dyrkes i laboratorium.

Dersom man mistenker miltbrann som årsak til sykdom, bør man derfor behandle med en av de typene antibiotika som man vet virker på miltbrannsporene.

Unødvendig bruk av antibiotika må imidlertid unngås: da har man alltid faren for at miltbrannbakterien kan utvikle resistente (motstandsdyktige) bakteriestammer som er svært vanskelig å behandle.

BehandlingMange typer vanlig antibiotika virker tradisjonelt godt på miltbrann. Vanlig penicillin har vært førstevalget tidligere.

Miltbrannsporer som er forsket frem til bruk i biologisk krigføring er imidlertid som oftest resistent mot penicillin og en rekke andre vanlige antibiotika, og en type som kalles ciprofloxacin er førstevalget dersom smitte med slike sporer mistenkes.

Ingen person-til-person smitteHittil ser det ikke ut til å være noen fare for smitte fra person til person, selv ikke med miltbrann som smittter gjennom luftveiene.

VaksineDet eksisterer en vaksine som beskytter med omtrent 93 % ifølge eksisterende dokumentasjon. Department of Defense i USA vil innføre obligatorisk vaksinering for krigspersonell i utlandet. Vaksinen består av sprøyter, som bør fornyes hvert år.

Redd for mistenkelig post?Les også vår artikkel om hvordan du skal forholde deg dersom du mottar mistenkelig post.

Ytterligere opplysninger om forholdsregler og sykdommen miltbrann finnes på www.folkehelsa.no.

Oppdatert 12.03.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer