Skarlagensfeber heter scarlatina på det medisinske språk, og på engelsk scarlet fever. Sykdommen er forårsaket av halsbetennelse med en bakterie som kalles gruppe A streptokokker. Ikke alle som får halsbetennelse med denne bakterien utvikler skarlagensfeber. Sykdommen har fått navnet sitt etter det klassiske skarlagens-røde utslettet man får.

LES OGSÅ: Den femte barnesykdommen

Hvem får sykdommen?

Skarlagenfeber rammer oftest barn mellom 5 og 15 år, men du kan også få skarlagensfeber som voksen.

Er du gravid er det ingen holdepunkter for at skarlagensfeber gir skade på det ufødte barnet. Det er heller ikke vanlig at sykdommen smitter baby og spedbarn.

Er skarlagensfeber farlig?

Skarlagenfeber var en fryktet sykdom før vi hadde antibiotika å behandle det med, og det kunne da i verste fall vær dødelig. Særlig på 1700- og 1800 tallet var sykdommen fryktet, og kunne gi blindhet og døvhet, hvis man overlevde. Det er svært sjelden slike alvorlige komplikasjoner forekommer i dag.

Bakterien muterte til en mindre aggressiv variant på 1900-tallet, og sammen med oppdagelsen av penicillin, er nå sykdommen langt mindre alvorlig, og gir sjeldent komplikasjoner.

Hvordan kan man få streptokokker?

Utslett - hva kan årsaken være?

Årsak til skarlagensfeber

Grunnen til at man får skarlagensfeber er at enkelte typer gruppe A streptokokker produserer toksiner. Dette er en giftstoffer som gjør at man utvikler det typiske utslettet og feber. Det er altså ikke selve streptokokk-bakterien som gir deg skarlagensfeber men giften noen av bakteriene produserer. Det er vanligst at man utvikler skarlagensfeber i forbindelse med en halsbetennelse, men man kan også få det i forbindelse med en sårinfeksjon med den samme streptokokkbakterien.

LES OGSÅ: De vanligste utslettene hos barn

Hvorfor får man streptokokker?

Streptokokker forekommer ofte på huden eller i svelget hos friske mennesker, altså uten å gi plager. Av og til kan imidlertid bakterien formere seg og gi betennelse, altså infeksjon. Årsaken til at infeksjonen setter seg er for eksempel at barnet på forhånd har en vanlig virusbetennelse i svelget, men at infeksjonen utvikler seg som en komplikasjon.

Slik smitter skarlagensfeber

Skarlagenfeber spres ved såkalt dråpesmitte, som ved hosting eller nysing. Det er også mulig å bli smittet ved berøring av for eksempel et dørhandtak med bakterier hvor man så tar seg til munnen eller nesa og smittes på den måten.

Noen barn kan være bærere av gruppe A streptokokker uten å ha symptomer. Inkubasjonstiden, eller tiden fra man blir smittet av skarlagensfeber til man utvikler symptomer er 1-4 dager.

Røde hunder

De vanligste barnesykdommene

Når blir man immun?

Skarlagensfeber er like vanlig blant gutter og jenter, og rundt 10-årsalderen regner man med at 80% er immune mot «giften» eller toksinene som gir skarlagensfeber.

Dette betyr ikke at man ikke kan få halsbetennelse eller andre infeksjoner med streptokokker da det finnes mange forskjellige varianter man kan smittes med.

Symptomer ved skarlagensfeber

Skarlagensfeber starter som regel med sår hals og feber rundt 38-40 C med redusert allmenntilstand. Noen barn opplever også magesmerter, hodepine, hovne lymfekjertler på halsen, kvalme og oppkast. Mandlene i halsen blir vanligvis store og røde og man kan se et hvitt belegg bak i halsen. Det er også vanlig at tunga blir rød med store prikker, ofte med et hvitt belegg i midten. Fordi tunga kan minne om et jordbær kaller man dette symptomet “jordbærtunge”.

Etter 1/2-2 dager begynner så utslettet, vanligvis som et diffust rødt og finprikket utslett på halsen, bak ørene, og i ansiktet -unntatt rundt munnen, under armene, framsiden av albuene, i lysken og deretter resten av kroppen. Det er ikke vanlig med mye kløe i utslettet. Det kjennes ut som å ta på fint sandpapir og blekner dersom man klemmer på det. Det kan også minne om solbrent hud. Utslett pleier ikke å forekomme i håndflatene eller på fotsålene. Utslettet blekner i løpet av en uke, og er ofte etterfulgt av hudavskalling rundt fingre, tær og i lysken – dette kan vare et par uker før det går over.

Les mer om symtomene og forløp her:

Symptomer på Skarlagensfeber

Komplikasjoner

Dersom skarlagensfeber ikke behandles med antibiotika kan man utvikle komplikasjoner eller et mer alvorlig sykdomsforløp som revmatisk feber, leddsmerter (post-streptokokk artritt), inflammasjon i nyrene (akutt glomerulonefritt), lungebetennelse, hjernehinnebetennselse, blodforgiftning og livstruende halsabscess der man kan ha vanskeligheter med å puste. Dette er heldigvis sjelden.

Diagnose

Diagnosen stilles vanligvis ved klinisk undersøkelse og en streptokokk-antigentest og/eller halsbakterie-prøve ved at man skraper bak i halsen med en slags q-tips. Det er som regel ikke nødvendig med blodprøver.

Andre mulige diagnoser

Skarlagensfeber kan minne om utslettet man kan utvikle ved en del vanlige og ufarlige virusinfeksjoner i forbindelse med forkjølelse. Det kan også forveksles med den femte barnesykdom, tredagersfeber, kyssesyken (EBV - mononukleose), reaksjon på en medisin, solbrenthet, meslinger og røde hunder hos et barn som ikke er vaksinert, og Kawasaki’s syndrom (sjelden). Dersom det er tvil om diagnosen og legen mener det er viktig å finne ut årsaken kan det være nødvendig med andre undersøkelser og/eller prøver.

Den femte barnesykdommen

Tredagersfeber - den fjerde barnesykdommen

Behandling ved skarlagensfeber

Skarlagensfeber behandles med antibiotika, vanligvis penicillin tre ganger om dager i 10 dager. Barn som er allergiske mot penicillin blir oftest behandlet med en annen type antibiotika som heter erythromycin. Vanligvis vil man se at utslettet går raskt tilbake så snart man starter behandling. Det er sjelden behandlingen for skarlagensfeber ikke virker, men dersom man ikke føler seg bedre etter et par dager med behandling, bør man si fra til legen for å utelukke andre diagnoser eller kompliksjoner. Dersom symptomene på skarlagensfeber kommer tilbake før det har gått 2 uker bør man også kontakte lege. Det er ikke nødvendig med legesjekk etter antibiotika-kuren er over dersom man føler seg bra.

I tillegg til antibiotika kan det være greit å behandle feber og halssmerter med smertestillende/febernedsettende medisiner som paracetamol eller ibuprofen. Iskaldt eller varmt drikke, iskrem eller halspastiller kan også virke lindrende.

Skarlagensfeber er ikke smittsom 24 timer etter behandling

Barnet bør holde seg hjemme så lenge det har feber eller ikke føler seg i form. Man er ikke smittsom etter 24 timers behandling med antibiotika (3 doser), og kan gå tilbake til skole/barnehage etter dette så lenge barnet føler seg friskt nok og ikke har feber.

Ingen vaksine

Det finnes per idag ingen vaksine mot skarlagensfeber. Den beste måten å beskytte seg mot denne sykdommen er god håndhygiene, ikke dele drikkeflasker og lignende med andre og holde seg hjemme hvis man er syk slik at man ikke smitter andre.

Revisjoner: Revisjon av hudlege Jan Øyvind Holm,14.05.2021