Øvre luftveisinfeksjoner er oftest forårsaket av virus - såkalte forkjølelsesvirus. Disse virusene angriper bihulene, nesegangen, og halsen inkludert den øvre delen av luftveiene. Forkjølelsesvirus står for en stor andel av alle legebesøk, med symptomer som rennende nese, sår hals, tretthet, hoste, og til og med vanskeligheter med å puste.
Forkjølelse er vanligst fra september til mars, men de kan forekomme hele året. Disse infeksjonene er smittsomme, enten via luftveisdråpesmitte eller ved at man tar nese eller munn med en hånd eller et annet objekt hvor viruset sitter.
De vanligste forkjølelsesvirus er:
Adenovirus
Adenovirus kan gi akutte infeksjoner i mage- og tarmkanalen, luftveisinfeksjoner og øyeinfeksjon (keratokonjunktivitt). Det gir som regel milde infeksjoner som går over av seg selv uten behandling. (1)
Rhinovirus
Rhinovirus ble påvist i 1956, over 100 ulike serotyper er beskrevet. Sykdommen rammer alle aldersgrupper og er hyppigst vår og høst. Voksne rammes av forkjølelse 1-2 ganger per år, barn under syv år rammes 7-9 ganger per år. Reservoar for rhinovirus er mennesker.
Nærdråpesmitte gjennom aerosoler fra nysing og hoste eller ved direkte kontaktsmitte. Forkjølelsesvirus kan overleve flere timer på dørhåndtak, telefonrør og lignende. Svært smittsom. Gjennomgått rhinovirusinfeksjon gir delvis, men relativ kortvarig immunitet mot samme serotype.
RS-virus
RS-virusinfeksjon (respiratorisk syncytialt virus - RSV) er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt og lungebetennelse) hos små barn og spedbarn. Hos større barn og voksne, vil en RS-virusinfeksjon ofte bare merkes som en forkjølelse. RS-virus gir luftveisinfeksjoner hver vinter. 60-70% av norske barn får en RS-virusinfeksjon i løpet av første leveår. Bare noen få av disse blir så syke at de må legges inn på sykehus, men RS-virusinfeksjon er en viktig årsak til sykehusinnleggelse for små barn. Barn med kroniske sykdommer, spedbarn under 3 måneder og premature er blant de som har større risiko for alvorlig sykdom.
Coronavirus
Coronavirus kan gi en helt vanlig forkjølelse, men kan også medføre alvorlig sykdomsutvikling.
Influensavirus
Forkjølelse blir ofte feiltolket som influensa. Influensa er ikke egentlig en forkjølelse, men en systemomfattende lungesykdom. Den er inkludert i listen her fordi den kan gi øvre luftveissymptomer. I tillegg er influensa en sykdom som kan gi symptomer i de øvre luftveien, men i motsetning til en vanlig forkjølelse har man ofte i tillegg høy feber, hodepine, sterke muskelsmerter, ekstrem tretthet, og vondt i brystet.
Parainfluensa
Til tross for navnet, regnes parainfluensa mer som en forkjølelse, og mildere enn influensa. Parainfluensavirus er en svært vanlig årsak til forkjølelser. Sammen med rhinovirus og RS-virus er parainfluensaviruset viktigste årsaker til forkjølelser. (4)
Blir man smittet av viruset får voksne forkjølelsessymptomer, men små barn og risikogrupper kan bli langt sykere.
Les mer: Hva er parainfluensa?
Hvilket virus har jeg?
Det er ikke vanlig at legen din forsøker å finne ut hvilket virus det dreier seg om hvis du har en vanlig forkjølelse. Årsaken til dette er at forkjølelser går over av seg selv, og trenger ikke behandling, og det er heller ikke nødvendig å finne ut hvilket virus som er årsaken. Mistenker legen at du kan ha en annen infeksjon som er nødvendig å avdekke - for eksempel kyssesyken, lungebetennelse eller halsbetennelse, vil dette bli undersøkt.
Behandling
Du blir ikke kvitt forkjølelsen din raskere ved hjelp av antibiotika. Fordi de fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus, trenger man vanligvis ikke antibiotika som behandling. Antibiotika har ingen virkning på virus, og man fremskynder dessverre resistens i bakteriefloraen ved å bruke antibiotika unødvendig.
Den beste måten å behandle disse type infeksjonene, er å behandle eller lindre symptomene, hvile og å ta tiden til hjelp. Noen av disse infeksjonene kan gi symptomer i flere uker.
LES OGSÅ: Kan jeg trene når jeg er forkjølet?