Infeksjonen oppstår enten fordi bakteriene spres med blodet fra en infeksjon et annet sted i kroppen (for eksempel en byll, en ørebetennelse eller en lungebetennelse), eller fordi bakteriene direkte invaderer knokkelen fra et nærliggende område med infeksjon (for eksempel en bløtdelsinfeksjon, en bihulebetennelse, et liggesår eller et leggsår). Infeksjonen kan også oppstå i forbindelse med brudd der beinpiper stikker ut gjennom huden, eller i forbindelse med en operasjon.

Barn rammes hyppigst. Blant voksne er avmagrede personer og personer med diabetes, åreforkalkning og redusert immunforsvar mest utsatt for å få infeksjon i beinvev.

SykdomstegnDe første sykdomstegnene er ofte feber og nedsatt allmenntilstand. Knokkelen som er rammet, er smertefull, og den syke prøver å skåne den. Huden over det betente området kan være rød, hoven og varm. Det er skjelettet i beina som rammes hyppigst. Hos barn (som ikke kan artikulere plagene) kan symptomet være at det ikke vil gå eller begynner å halte.

Hvordan stilles diagnosen?Infeksjon i beinvev kan i ofte best påvises ved hjelp av scintigrafi, som er en billedundersøkelse der en benytter et radioaktivt stoff. Det radioaktive stoffet sprøytes inn i blodet og tas opp i beinvevet. Skjelettet scannes for å detektere hvor det er høy radioaktivitet (høyt opptak). Unormalt høy aktivitet i et område skyldes økt blodstrøm eller økt nedbryting eller oppbygging av beinvev som er tegn på beinbetennelse.

MR kan også være til hjelp for å stille diagnosen. Først etter 10-14 dager kan infeksjonen ses på vanlig røntgen.

BehandlingInfeksjonen behandles med antibiotika på sykehus. De første ukene er det nødvendig å få antibiotika intravenøst. Hvis det har oppstått pussfylte hulrom i beinet, eller noe av beinvevet er dødt, er det dessuten nødvendig med operasjon.

Oppdatert 20.08.07 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege