Influensa er en infeksjon forårsaket av influensavirus type A eller type B. Sykdommen opptrer i epidemier om vinteren, og viruset muterer og forandrer seg hver vinter.

Epidemiene sprer seg fra land til land, og opp gjennom historien har det også vært flere store verdensomspennende epidemier (pandemi) med influensa.

LES OGSÅ: Varselsymptomer ved influensa, tegn på at du bør til lege

Sesonginfluensa

Sesonginfluensa kommer hver vinter i en ny versjon. Influensa skyldes virus som er litt forskjellige fra influensaviruset året før, man er derfor ikke fullt immun mot neste års influensa.

Hvordan vet jeg at jeg har influensa?

De inndeles i influensa type A med undergrupper og influensa type B. Alvorlig sykdom forekommer sjelden utenom risikogruppene. Det viktigste tiltaket mot slik influensa er vaksinasjon av risikogruppene (se nedenfor).

I gjennomsnitt får en person sesonginfluensa hvert tiende år.

LES OGSÅ: Tørrhoste eller slimhoste? Hva kan det være symptom på?

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis 48 timer, men kan variere fra en til tre dager. Man er smittsom fra den dagen man får tegn til influensa til tre-fem dager etterpå.

LES OGSÅ: Dette er forskjellen på influensa og forkjølelse

Symtomer ved influensa

Symptomene begynner plutselig. Du får feber, hodepine og vondt i muskler og leddsmerter. Tett nese, sår hals, hoste og sviende ubehag i brystkassa bak brystbeinet er også vanlig. Matlysten forsvinner, og noen får magesmerter og oppkast, særlig barn. Det er også noen (20%) av de som blir smittet som ikke får symptomer, men som likevel kan smitte andre.

På toppen av en influensainfeksjon kan man også få bakterieinfeksjoner, såkalt superinfeksjon, som kan gi lungebetennelse, ørebetennelse, halsbetennelse eller bihulebetennelse.

Trenger man sykemelding når man har influensa?

Pleie og behandling

Det finnes flere gode råd til deg som er smittet av influensa.

Ro og hvile er viktige tiltak. Du bør ta det med ro, hvile godt og sove mye.

Du trenger ikke ta febernedsettende medisin uten videre. Feberresponsen er en naturlig del av kroppens forsvar mot infeksjon. Feber i seg selv er sjelden farlig, og det er vanligvis ikke nødvendig å senke kroppstemperaturen før den er 40 grader. Høy feber kan imidlertid, særlig hos barn og eldre gjøre at man ikke klarer å få i seg væske, og det kan da være lurt å gi febernedsettende for å lindre plagene som feber gir. Dersom du er plaget av feberen og føler deg dårlig, bør du ha lite på deg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet. Hvis du har feber over 39-40° C og har det vondt kan febernedsettende tabletter, stikkpiller eller mikstur være nyttig. Ta for eksempel paracetamol.

Råd til deg med influensa

Ved smerter kan det være aktuelt å bruke smertestillende medisin, for eksempel paracetamol. Ved tett nese kan du bruke nesedråper, og ved irriterende tørrhoste kan du ha nytte av hostesaft.

Pass på å drikke nok. Hvis du har feber, trenger du å drikke mer enn ellers.

Pass godt på den som er syk hvis du er omsorgsperson. Mål feberen og kontroller med jevne mellomrom hvordan den syke har det. Pass på at pasienten drikker godt. Ring lege hvis du er i tvil om tilstanden.

Influensamedisin?

Influensamedisinene Relenza og Tamiflu kan redusere tiden du er syk, men forutsetningen er at du begynner å ta dem tidlig nok. Tilhører du en risikogruppe bør du sette deg inn i rådene som er aktuelle for din gruppe.

Slik smitter influensa

Kontakt lege når...

Kontakt lege ved dårlig allmenntilstand, ved feber som varer lenge (for eksempel over en uke, ved feber som kommer tilbake etter først å ha gått tilbake og hvis du har mistanke om lungebetennelse (tung pust, smerter i brystkassen). Dette er særlig viktig hvis du er gammel, hvis du har nedsatt immunforsvar eller dersom du har en alvorlig hjerte-, kar- eller lungesykdom. Da kan du lett få lungebetennelse, og sykehusbehandling kan bli aktuelt.

Barn kan lettere enn voksne bli dehydrerte, utmattet og gå tom for næringslagre ved sykdom som varer mer enn noen dager. Hos disse bør terskelen være lavere for å kontakte lege, dersom man er bekymret.

1000 nordmenn dør hvert år som følge av influensa

Hvem bør vaksineres mot sesonginfluensa?

Influensa er vanligvis ikke en livstruende sykdom. Men for eldre personer, personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer kan influensa likevel være alvorlig. Vaksinen inneholder de influensavariantene som WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler, og den gir beskyttelse hos 50-80 % av de vaksinerte. Beskyttelsen fra vaksinen avhenger av hvor god match det er mellom vaksinen og de sirkulerende virusene og alderen til pasienten. Vaksinen gir likevel betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Tilhører du en av disse gruppene anbefales vaksine mot influensa hver høst:

• Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester som også har annen risiko kan vurderes av lege.
• De som bor på sykehjem
• De som er over 65 år
• Dersom man har kronisk sykdom som diabetes type 1 og 2, kronisk lungesykdom (inkludert astma), kronisk nyre- eller leversvikt, kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk nevrologisk sykdom, nedsatt immunforsvar, svært alvorlig fedme eller annen kronisk sykdom der lege vurderer at influensa vil utgjøre en alvorlig helserisiko.

Hvordan få influensavaksine?

Andre grupper hvor det også er anbefalt influensavaksine er helsepersonell med pasientkontakt, både for egen beskyttelse og for forhindring av videre smitte. Videre er det anbefalt hos de som bor i samme hus som immunsupprimerte og hos mennesker som regelmessig har kontakt med levende griser i sitt daglige virke.

Tilhører du noen av disse gruppene, kan du henvende deg til fastlegen din for å få vaksine til redusert pris.

LES MER: Bivirkninger etter influansavaksine

Pandemisk influensa

Pandemisk influensa er en verdensomspennende influensaepidemi som skyldes nye influensavirus som spres lett mellom mennesker og som befolkningen har liten immunitet mot. Pandemiske influensavirus kan oppstå i fugl eller gris.

De mest kjente pandemiene er spanskesyken i 1918 og "asiasyken" i 1957. Spanskesyken rammet omtrent 500 millioner mennesker i verden, og nær 30 millioner døde.

Epidemien i 2009-2010 skyldtes viruset A(H1N1), kjent som svineinfluensa. Dette viruset inngår nå som ett av de vanlige sesonginfluensavirusene.

Hvem bør vaksineres mot pandemisk influensa?

Rådene for hvem som bør vaksineres mot pandemisk influensa vil vanligvis inneholde langt flere personer og grupper enn anbefalingene for vaksinering mot sesonginfluensa. Dette for å forsøke å demme opp for vidtrekkende konsekvenser av en ny, stor influensaepidemi. Vaksinering mot pandemisk influensa er først mulig når en vaksine er fremstillt og utprøvd, noe som vil ta flere måneder. Det vil nødvendigvis bli et kappløp med tiden. Hvem som er særlig utsatte grupper ved en pandemi, er avhengig av det nye virusets egenskaper, men personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med hjerte- og lungesykdommer fra før vil uansett tilhøre en risikogruppe. Også andre hensyn kan komme i betraktning for vaksineråd, for eksempel vaksinering av viktig personell for å opprettholde drift av helsevesen, energiforsyning, sikkerhet osv.

Oppsummering

Influensa forårsakes av influensavirus type A eller type B. Sykdommen opptrer i epidemier om vinteren. I historien har det også vært flere verdensomspennende pandemier. Symptomer er feber, hodepine og vondt i muskler og leddsmerter. Det finnes ingen kur mor influensa, men råd for pleie og lindring av symptomer. Influensa er vanligvis ikke en livstruende sykdom. Men for eldre personer, personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer kan influensa likevel være alvorlig og derfor anbefales vaksine.

1,6 millioner nordmenn bør ta influensavaksine

Kilder:

Nasjonalt folkehelseinstitutt (fhi.no), Norsk legemiddelhåndbok

Opprinnelig skrevet 20.08.2016. Revisjon 05.04.2022, av Elisabeth Lofthus, redaktør.