Meslinger heter morbilli på latinsk. Meslinger er en svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av meslingeviruset. Sykdommen sprer seg via luft og kroppskontakt, og det tar gjerne 1-2 uker fra smittetidspunktet til man først utvikler symptomer.
De vanlige symptomene ved meslinger innebærer feber, hoste, snue, lysskyhet og eventuelt flekker i munnen. Deretter følger det typiske meslingeutslettet som begynner bak ørene og videre sprer seg til hele kroppen.
Utslett, feber og andre symptomer varer normalt mellom 2 til 5 dager. Dersom symptomene varer lengre enn dette, kan det være et tegn på komplikasjon av sykdommen, som i verste fall kan være svært alvorlig.
Mange voksne er ikke vaksinert mot meslinger. Sjekk hvem
Det finnes ingen effektiv spesifikk behandling av meslingeviruset. På grunn av sykdommens smittsomhet fikk nesten alle (over 95%) av befolkningen meslinger i løpet av livet før vaksinen ble innført. I Norge medførte dette 5-10 dødsfall årlig, og enda flere som utviklet alvorlige komplikasjoner som følge av sykdommen.
LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være? Se bilder.
Vaksine beskytter
I dag har vi en effektiv vaksine som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, noe som har redusert insidensen av meslinger i Norge betraktelig det var 0 tilfeller i 2016, mot 20-30.000 i årene før vaksinasjonen ble innført.
Likevel forårsaker sykdommen fortsatt mye lidelse globalt i uvaksinerte områder, og også i vesten kan man se mindre utbrudd i uvaksinerte “lommer” i befolkningen - et eksempel er et utbrudd i Oslo i 2011.
LES OGSÅ: Derfor bør du vaksinere barna
Fryktede komplikasjoner ved meslinger
De potensielt alvorlige komplikasjonene ved meslinger var kanskje den viktigste årsaken til hvorfor å utvikle en vaksine mot sykdommen var så viktig. En eller flere komplikasjoner sees i rundt 30% av tilfeller av meslinger, noen av disse mer alvorlige enn andre.
Komplikasjonsraten hos de som får meslinger i utviklingsland synes å være økende. Den aller vanligste komplikasjonen er diaré, mens de nevrologiske komplikasjonene, som for eksempel hjernebetennesle, er de mest fryktede.
Videre følger noen av komplikasjonene som kan sees som følge av meslinger:
Sekundær infeksjon
Infeksjon med meslingeviruset kan medføre nedsatt immunforsvar, noe som gjør at man blir mer utsatt for andre (sekundære) infeksjoner. Denne påvirkningen av immunforsvaret synes å være medvirkende i økt dødelighet som sees hos meslinger-affiserte i opptil 3 år etter smitten.
Mage-/tarmsystemet
Diaré er den vanligste komplikasjonen ved meslinger, og sees hos rundt 8%. Andre mulige komplikasjoner i relasjon til fordøyelseskanalen er leverbetennelse, blindtarmbetennelse og gastroenteritt (mage-tarmkatarr).
Diarétilstander kan særlig være et problem i utviklingsland der god nok hydrering og ernæring kan bli et potensielt problem.
Nervesystemet
Hjernebetennelse (encefalitt)
Hjernebetennelse kalles også encefalitt, og sees ved 1 av 1000 meslingetilfeller, og starter som regel noen få dager etter utslettet oppstår. Symptomer innebærer blant annet tretthet og feber, hodepine og oppkast, og eventuelt kramper eller koma.
25% av barn med denne komplikasjonen utvikler hjerneskade som følge av infeksjonen, mens dødeligheten er på 15%.
Akutt dissiminert encefalomyelitt (ADEM)
ADEM er en tilstand som sees ved 1 av 1000 meslingetilfeller og innebærer skade av fettisoleringen rundt nerveceller i hjernen og ryggmargen (som ved multippel sklerose), grunnet at immunforsvaret feilaktig angriper kroppens egne celler. Symptomer inkluderer blant annet mentale og nevrologiske forandringer og påvirkninger, slapphet, tap av motorikk eller følelse, med mer. Tilstanden starter normalt fra noen dager til få uker etter infeksjonen, og utvikler seg raskt over noen dager. Prognosen er relativt god, med en dødelighet på 1-2%, men 10-20% pådrar seg varige nerveskader.
Subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE)
SSPE er en sjelden, dødelig tilstand som kan oppstå først 7-10 år etter en meslingeinfeksjon som fører til en progredierende degenerasjon / ødeleggelse av sentralnervesystemet.
Årsaken er ikke helt forstått, men kan involvere en persisterende infeksjon i nervesystemet som ligger latent over flere år før symptomene bryter ut. Symptomene forverres over tid - tidlig fase karakteriseres av personlighetsforandringer og letargi (en tilstand med endret bevissthetsnivå som ligner på søvn). Videre sees rykninger, utvikling av demens, påvirkning av følesant eller motorikk. Etter hvert blir symptomene mer og mer uttalt og medfører videre en muskelslapphet eller -stivhet, og til slutt en vegetativ tilstand, definert som en tilstand uten noen form for bevissthet. Døden inntreffer som regel i dette sluttstadiet.
Andre komplikasjoner
Andre komplikasjoner ved meslinger inkluderer øyekomplikasjoner i form av hornhinnebetennelse (keratitt), eller hjerterelaterte komplikasjoner som hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt). (1) (2)
Hvem er utsatt for komplikasjoner?
Utvalgte grupper vil være spesielt utsatt for å få komplikasjoner ved meslinger, men også tidligere helt friske mennesker kan like godt utvikle alvorlig sykdom som følge av tilstanden.
Følgende grupper er mer utsatt for komplikasjoner ved meslinger:
- Personer med nedsatt immunforsvar (for eksempel på grunn av HIV/AIDS ulike kreftformer, medikamenter og flere andre tilstander)
- Gravide kvinner og fostre (ved sen smitte) er begge utsatt for komplikasjoner som følge av meslingevirus
- Mennesker med dårlig ernæringsstatus og spesielt A-vitaminmangel. A-vitaminmangel er vist å kunne gi en økt rate av komplikasjoner ved meslinger, og A-vitamintilskudd inngår som en del av behandlingen i noen tilfeller
- Eldre voksne og yngre barn (1) (2)
Behandling og forebygging
Som nevnt finnes det ingen effektiv spesifikk behandling av meslingevirus - den behandlingen som i all hovedsak tilbys er derfor støttende og rettet mot symptomene. Dette kan inkludere godt med væske, febernedsettende og smertestillende medikamenter, og behandling av eventuelle komplikasjoner.
I noen tilfeller vil tilførsel av A-vitamin kunne være indisert.
Vaksine forebygger
Forebygging av sykdom skjer ved vaksinering, og meslinger inngår i den såkalte MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder), som er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen er effektiv og hindrer sykdom, og på grunn av dette er meslinger i praksis utryddet i en del vestlige land.
Det finnes en del myter rundt vaksinering, og hva gjelder meslinger finnes det spesielt én myte som oppstod rundt MMR-vaksinen grunnet forfalsket forskning på slutten av 90-tallet som linket vaksinen med utvikling av autisme - en slik sammenheng har for lengst blitt avkreftet, men myten finnes enda i visse kretser.
Vaksinasjonsskepsis er en viktig årsak til at man fortsatt ser utbrudd av meslinger i vestlige land.
Selv om noen vaksiner generelt en svært sjelden gang kan gi alvorlige bivirkninger, er dette så utrolig sjelden i forhold til hyppigheten av sykdommene som forebygges, at man i praksis kan se bort fra disse bivirkningene blant de vaksinene som tilbys i Norge. (1) (2)
LES OGSÅ: Vanlige bivirkninger etter influensvaksine
Kilder:
1) FHI 2) Uptodate (2)
Revisjon 20.03.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier - med bistand av Tone Ruud, overlege, FHI.