Noen vaksiner er det nødvendig å gjenta for full effekt.
- Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-pol) bør oppdateres hvert tiende år, forteller overlege og spesialist i barnesykdommer, Margrethe Greve-Isdahl.
Hun jobber ved Avdeling for vaksine på Folkehelseinstituttet og forteller at dette er en kombinasjonsvaksine som består av inaktiverte (døde) komponenter, og immuniteten etter vaksinering som spedbarn og i barnealder avtar gradvis i voksen alder og bør derfor gjentas hvert tiende år.
Overlegen bekrefter at det er nok at mange voksne ikke er klar over at de bør oppdatere denne vaksinen.
LES OGSÅ: Nå får barn vaksine mot hepatitt B
Du må passe på selv
Du blir ikke innkalt til helsestasjon eller lege som voksen for påfyll av disse vaksinene, her må du selv følge med og bestille vaksinen.
Det er også mulig å sjekke vaksinestatus på den nye nettjenesten minevaksiner, hvor man logger seg inn med Bank ID. Men denne oversikten er bare komplett fra år 1995.
Vaksiner til voksne, er ikke på samme måte som barnevaksinasjonsprogrammet hjemlet i lovverket, og er ikke en del av helsestasjonenes tilbud. Man må gå til sin fastlege hvis man skal ta vaksiner, og man må selv bestille time.
Fastlegen vil da bestille vaksine eller gir deg en resept slik at du på før legetimen henter vaksinene på apotektet.
- Vi skriver på Folkehelseinstituttets nettside at voksne bør oppdatere vaksinene sine. Vi prøver også å informere i kampanjer og via fastleger, sier Greve Isdahl.
Må gjentas hvert 10. år
Anbefalt vaksinasjon mot difteri, stivkrampe , kikhoste, poliomyelitt
Like farlig for voksne å få sykdommene
- Er det fordi sykdommene er mindre farlig for voksne enn barn, at voksne ikke innkalles til vaksinering?
- Kikhoste er farligst for de minste barna. Det gjelder også til dels for difteri. Kikhoste er mest plagsomt for voksne, mens difteri også kan bli alvorlig og fatalt hos voksne. Stivkrampe og polio kan ramme alle uvaksinerte og gi alvorlig sykdom med eventuelt dødelig utgang, slår Greve-Isdahl fast.
At sykdommene det vaksineres mot kalles «barnesykdommer» har ingenting med at det bare er barn som kan smittes. Voksne kan like gjerne bli syke.
Tråkket på spiker: Trenger jeg stivkrampevaksine?
Bidra til å opprettholde flokkimmuniteten!
- Før vi vaksinerte var ofte barn de «nye ofrene» for smitte, fordi voksne mennesker allerede hadde gjennomgått infeksjonen og fått immunitet. Nå som vi vaksinerer mot disse alvorlige sykdommene, er det viktig å holde immuniteten oppdatert for å unngå at man kan bli eksponert som voksen. Samtidig bidrar man da til å opprettholde flokkimmuniteten. Flokkimmunitet er den immuniteten som finnes i et samfunn når mellom 80 og 95% av befolkningen er vaksinert. Hvor høy prosentandelen må være, er avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Når så mange er vaksinert, vil smittestoffet vanskelig finne nye ofre som ikke er immune, og smitten dør ut uten at det blir et utbrudd, sier Greve-Isdahl.
LES OGSÅ: Ny vaksine til alle barn
Derfor trenger du denne vaksinen:
1. Stivkrampe:
-Forårsakes av en bakterie som finnes naturlig i jorden og vi kan ikke kvitte oss med den. Stivkrampevaksine er den vaksinen man har lengst effekt av. De som har hatt stivkrampe i Norge de siste årene (få tilfeller) har stort sett vært uvaksinerte eldre mennesker, forteller overlegen.
2. Kikhoste:
- Det er fortsatt en del kihostetilfeller i Norge hvert år. Kikhoste gir ikke livsvarig immunitet verken når man har hatt sykdommen naturlig eller hvis man har fått immunitet fra vaksinen. Kikhoste er den komponenten i kombinasjonsvaksinen som har kortest varighet, og hvor man oftest ser at man blir syk selv om man er vaksinert. (gjennombruddsinfeksjoner) MEn vaksinerte personer får et mildere og kortere forløp av sykdommen enn uvaksinerte.
Kikhoste i voksen alder er plagsomt, men sjelden alvorlig eller dødelig.
3. Difteri:
- Vi har svært få tilfeller difteri i Norge hvert år, og de som har fått det, har blitt smittet i utlandet. Det har heller ikke vært dødsfall på flere tiår.
4. Polio:
- Polioviruset prøver man å utrydde i verden, men sykdommen finnes fortsatt først og fremst i Pakistan, i tillegg til noen afrikanske land og Afghanistan. Så risikoen for poliovirussmitte er ikke stor så lenge man oppholder seg i vestlige land. Men det er heller ikke en sykdom vi ønsker å få tilbake, så oppfordringen vår er at alle voksne bør ta vaksine mot DTP-pol hvert 10.år, sier Greve-Isdahl.
De som er født 1960 til 1969 bør ta meslingvaksine
- De som er født mellom 1960 og 1969 kan risikere å verken ha fått vaksine eller å ha hatt sykdommen meslinger fordi sykdomsforekomsten falt etter innføring av vaksinen og smitten spredte seg i mindre grad.
- Disse anbefales å å ta MMR-vaksinene. Denne er gratis for alle som ønsker den i Norge, men voksne kan pålegges å betale administrasjonsgebyr eller konsultasjonstakst for å få den.
MMR-vaksine beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder.
- De som er født før 1960 kan regne med at de har hatt meslinginfeksjon som barn, da studier viser at 97 % av befolkningen født før dette, har antistoffer mot meslinger som et tegn på at de har gjennomgått sykdom, forteller overlegen.
Ren meslingvaksine kom inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 (tilbud i 3 fylker i 1968 – men på grunn av mangel på vaksiner var det ikke mulig å tilby alle før i 1969), da som én dose gitt ved 12-månedersalder. Fra 1983 ble ren veslingevaksine erstattet med tilbud om MMR-vaksine i to doser. Første ved 15 måneders alder og andre ved 13-årsalder, senere er dose to flyttet til 11-års alder.
Barnesykdommene du bør vite om
Denne saken har tidligere blitt publisert på Mammanett.no