Vondt i lungene etter korona

Mange sliter med smerter i brystregionen etter korona. Dette er årsakene.

SMERTER I BRYSTET: Vanlig etter korona? Bilde: mi_viri / Shutterstock / NTB
SMERTER I BRYSTET: Vanlig etter korona? Bilde: mi_viri / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Koronaviruset påvirker alle mennesker forskjellig. Noen opplever slett ingen symptomer på sykdom, mens andre blir alvorlig syke. De fleste blir helt friske igjen etter få uker, mens enkelte får langvarige problemer og ettervirkninger.

«Vondt i lungene» er en av flere symptomer man kan oppleve etter et sykdomsforløp med korona. Da lungene ligger i brystkassen, vil man legefaglig oversette dette med «smerter i brystregionen», eller brystsmerter. Brystsmerter kan nemlig skyldes flere ting, og kan både være forbundet med lungene, hjertet eller musklene i brystregionen.

Brystsmerter

Smerter i brystregionen er et av de vanligst rapportere symptomene etter infeksjon med koronavirus, og kan hos noen mennesker vedvare i flere måneder. Hos noen oppstår smertene i den akutte fase med covid-19, mens hos andre kommer de først i ukene etter en overstått infeksjon.

Det er viktig å poengtere at brystsmerter ikke nødvendigvis behøver å skyldes korona, men kan oppstå på grunn av annen sykdom, for eksempel blodpropp i hjertet eller lungene. Brystsmerter bør aldri ignoreres.

Man skal derfor alltid kontakte 113 ved plutselige eller voldsomme brystsmerter, akutte pusteproblemer, samt ved rask eller uregelmessig puls.

Det finnes flere forskjellige typer brystsmerter som kan være forbundet med covid-19.

Muskelsmerter

Alvorlige virale infeksjoner, som for eksempel covid-19, kan ofte medføre muskulære smerter. Smertene er ofte begrenset til et mindre område, men kan også være mer diffuse og involvere et større område av kroppen.

Området føles typisk ømt når man trykker på det, og smerten kan trigges av spesifikke bevegelser, som for eksempel strekk eller vridning av overkroppen.

Muskulære spenninger kan også ha en sammenheng med stress eller angst, for eksempel angst for alvorlig sykdom, og en hjelp kan da være massasje, dype pusteøvelser og strekkøvelser.

Uspesifikke brystsmerter

I forbindelse med koronainfeksjon kan man også få uspesifikke brystsmerter, hvor årsaken ikke kan forklares. Smerten kan oppstå hvor som helst i brystet, men ofte kan man føle den i et område omkring den venstre brystvorte.

Smerten kan føles både skarp eller dulm, og kan både være vedvarende i flere timer av gangen, eller vare i få sekunder. De uspesifikke smertene trigges typisk ikke av fysisk aktivitet.

Lungebetennelse

Koronaviruset medfører hos mange mennesker tørrhoste. Noen vil imidlertid utvikle alvorlig viral lungebetennelse. Man kan godt ha lungebetennelse uten at det medfører smerter.

Har man smerter i forbindelse med lungebetennelse er dette oftest fordi lungesekken er påvirket, og at lungebetennelsen derfor har medført brysthinnebetennelse i tillegg.

Brysthinnebetennelse

Brysthinnebetennelse, er en betennelse av lungesekken (pleura), som er den tynne hinnen som kler lungens utside og brystveggens innside. Det er ikke belegg for å si at covid-19 direkte medfører brysthinnebetennelse, men koronaviruset kan medføre lungebetennelse, og ved denne tilstanden er det større risiko for å utvikle betennelse av brysthinnen. Brysthinnebetennelse er derfor noe som oftest utvikler seg i den akutte sykdomsfase, og ikke i ukene etter.

Smerten som oppstår ved brysthinnebetennelse avgrenser seg ofte til et mindre område i brystkassen. Det er som regel en skarp smerte, som blir verre når man puster dypt inn eller hoster. Ofte vil man puste raskt og overflatisk.

Brysthinnebetennelse som skyldes virus går ofte over i løpet av kort tid uten spesifikk behandling.

Betennelse i hjertemuskel eller hjertepose

Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen. Perikarditt er en betennelse av hjerteposen. Begge deler skyldes oftest virusinfeksjon og kan gi brystsmerter, tungpustethet, samt rask eller uregelmessig puls. Alvorlig infeksjon med koronavirus kan medføre disse tilstandene, og det da typisk også ses i den akutte sykdomsfase.

Både myokarditt og perikarditt er også sjeldne bivirkninger etter vaksinasjon med Pfizer og Moderna, og oppstår oftest hos unge menn etter andre dose. Begge tilstander har som regel god prognose. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) understreker at nytten av vaksinene er større enn risikoen for å få hjertesykdommene.

Når skal man oppsøke lege?

Man skal alltid kontakte 113 ved plutselige eller voldsomme brystsmerter, akutte pusteproblemer, samt ved rask eller uregelmessig puls. Har man brystsmerter som kommer og går, og blir verre ved fysisk aktivitet, bør man også oppsøke lege, da det kan handle om hjertekramper.

Hvis man har korona eller er vaksinert, og har mistanke om myokarditt eller perikarditt, er det også viktig å kontakte legen. Hvis man har hatt korona og har symptomer som varer mer enn fire uker bør man også oppsøke fastlege.

Kilder

1) British Heart Foundation: Long covid: the symptoms and tips for recovery 2) NHS: Your Covid recovery: Chest pain 3) Statens legemiddelverk: koronavaksiner og betennelse i hjertet 4) Store medisinske leksikon: Pleuritt 5) Sundhed.dk: lægehåndbogen: ikke-kardiale brystsmerter

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer