Verkefinger: Hoven og vond finger? Dette hjelper

Det er mange årsaker til at en finger kan verke. Oftest benyttes betegnelsen om en skade i huden, som gir inngangsport for bakterier og dermed infeksjon i fingeren.

VERKEFINGER: Fingeren er blodsprengt, og det er vondt å bøye den. Foto: CHEN WS/Shutterstock/NTB.
VERKEFINGER: Fingeren er blodsprengt, og det er vondt å bøye den. Foto: CHEN WS/Shutterstock/NTB. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Den medisinske betegnelsen er panaritium, og på engelsk benyttes gjerne uttrykket single swollen finger.

Felles for all betennelse er at den gir hevelse og smerter. Hvis det setter seg en infeksjon i fingeren gjør dette vondt. Dette skyldes at vi har ekstra mange følenerver i huden på fingrene og huden over fingrene er stram slik at hevelsen vil sprenge ekstra.

Se bilder av klassiske symptomer på infeksjon i sår.

Betent finger etter kuttskade

Betegnelsen verkefinger knyttes oftest til at det oppstår en infeksjon med stafylokokker eller streptokokker som invaderer underhuden etter stikk eller skade. Typisk er en betent og plutselig hoven finger etter flis eller kutt med kjøkkenkniven. Noen ganger gir infeksjonen en pussansamling i huden (verk), andre ganger blir betennelsen dypere og kan følge lymfebaner i hånden, i form av lymfangitt, eller de hinnene som kler senene våre, såkalte seneskjeder.

Hvis du får et lite kutt i huden, vil det alltid oppstå en liten øm hevelse ved kuttstedet, som gir seg etter to-tre dager. Dette er ikke alvorlig, og er en naturlig reaksjon i vevet på at det har skjedd en skade og reparasjon av vevet begynner.

Hvis imidlertid smerten og hevelsen brer seg over hele fingeren er dette potensielt alvorlig og du må søke lege.

Hvordan stilles diagnosen verkefinger?

Legen vi stille diagnosen ved at fingeren kjennes varm, er vond å ta på, vond å bevege, og er hoven og rød. Noen ganger er hevelsen så kraftig at hudfargen blir blålig. I tillegg vil legen kjenne etter om du har hovne lymfekjertler i armhulen på samme side som fingeren. Feber kan oppstå ved mer alvorlig infeksjon.

Hvis du har en hevelse med puss kan legen ta en bakterieprøve fra pusset og sende til bakteriologisk analyse.

Ellers vil blodprøver, spesielt CRP, kunne avklare om du har en mer alvorlig infeksjon.

Behandling av verkefinger

Det er viktig at fingeren er i ro. Hevelsen vil bli mindre hvis hånden legges litt høyere, for eksempel i en fatle.

Legen vil skrive ut antibiotika hvis tegn på dypere infeksjon. Hvis det er ansamling av verk, kan det bli nødvendig med operasjon. Legen vil da bedøve fingeren, og gjøre et snitt slik at pusset tømmes ut. Deretter legges en kompress med bakteriehemmende middel, for eksempel Brulidine eller Bacimycin i såret.

Komplikasjoner ved verkefinger

Alle kan få en verkefinger, og oftest går det bra, heldigvis. Det er allikevel viktig at du er obervant på symptomer som ekstreme og bankende smerter i fingeren, nedsatt allmenntilstand og feber, samt rask spredning av betennelsen oppover armen. Tilstanden kan da være farlig og du trenger rask legehjelp for å utelukke blodforgiftning eller fasciitt.

Hvis du har diabetes, må du være ekstra oppmerksom på tilsynelatende mindre skader, da det er øket risiko for at infeksjonen han gå til knokkelvevet i fingeren, såkalt osteomyelitt.

Ta av ringer!

Med en gang du mistenker en begynnende hevelse på en finger, må du straks ta av ringen, slik at blodforsyningen ikke stopper opp.

RINGEN MÅ BORT! Gni fingeren inn med såpe, og massér forsiktig ringen ut. I verste fall må du klippe den av. Foto: Andriano.cz/Shutterstock/NTB
RINGEN MÅ BORT! Gni fingeren inn med såpe, og massér forsiktig ringen ut. I verste fall må du klippe den av. Foto: Andriano.cz/Shutterstock/NTB Vis mer

Hva kan du gjøre for å forebygge verkefinger?

Hendene er vårt viktigste arbeidsredskap og alle stikker vi i oss eller kutter oss i ny og ne. Det du kan gjøre er å behandle alle fingersår med omhu. Smør gjerne med et desinfiserende middel som Brulidine eller Bacimycin, som fås på apoteket, og dekk såret med et plaster. Pass på å hold fingeren mest mulig i ro.

Hvis det oppstår skorper og væsking, så ta bad med pH-vennlig såpe, eksempelvis Lactacyd, for å løse opp belegget før smøring, og gjenta dette daglig. Grønnsåpe er alkalisk og bør unngås.

Skade av finger etter klem eller slag

Ved slik skade vil mange av de samme plagene som verkefinger oppstå, men her er det ikke øket risiko for infeksjon på samme måte som ved kutt. Det er viktig å kjøle ned fingeren med ispose eller kaldt vann umiddlebart etter skaden, og deretter holde hånden hevet og i ro.

Av og til oppstår en innvendig blodansamling som sprenger, men slik ansamling vil forsvinner over tid. Prøv å mobilisere fingeren forsiktig etterhvert som smerten blir mindre for å få blodsirkulasjonen i gang igjen.

NEGLROTBETENNELSE: Neglroten er utsatt for infeksjon. Foto: Olena Tselykh/Shutterstock/NTB
NEGLROTBETENNELSE: Neglroten er utsatt for infeksjon. Foto: Olena Tselykh/Shutterstock/NTB Vis mer

Hva annet kan det være?

  • Neglrotbetennelse har den medisinske betegnelsen paronyki og forekommer både i akutt og kronisk form. Slik betennelse sees ofte hos personer som har mye vått arbeid, så som renholds- og kjøkkenpersonale. En akutt neglrotbetennelse har mange av de samme trekkene som verkefinger, og behandles tilsvarende. Ved kronisk neglrotbetennelse kan det, i tillegg til bakterier, være infeksjon med soppen Candida albicans.
  • Eksem på fingene er vanlig, både som ledd i atopisk eksem eller som håndeksem ved kontakt med mye seper eller sterke kjemikalier. Eksemsykdom på fingrene gir ofte en overfladisk infeksjon med stafylokokker i form av brennkopper. Fingeren kan bli verkete og betent, men oftest er infeksjonen ikke så dypo som ved kuttskader.
  • Leddbetennelse eller artritt kan oppstå akutt i fingerledd, og arte seg som en eller flere verkende fingre. Psoriasisleddgikt eller -artritt gir typisk slike leddhevelser på fingrene. Urinsyregikt kan også sette seg på små fingerledd, og kan gi hevelse og smerte som kommer over noen timer eller få dager.
  • Artrose eller slitasjegikt setter seg ofte på fingre, og kan gi store smerter og innskrenket bevegelighet. Her er imidlertid plagene mer kronisk i sin natur, og flere fingre er gjerne angrepet, på begge hender. De benete påleiringene kan bli uttalte, og kalles gjerne Heberdenske knuter.
  • Slimcyster kan oppstå ved fingerledd som har kroniske giktforandringer. Her vil slimhinnen på innsiden av leddkapselen kunne presse eg ut gjennom et svakt punkt og gi kul i huden ved leddet, tilsvarende som ved Baker cyste. Selv om det kan være sprengende ubehag fra slik cyste, er det oftest ingen betennelse.
  • Neglporiasis kan oppstå akutt i form av verking i og rundt negl. Det kan dannes gul puss lignende væske under neglen eller ved neglroten, men til forskjell fra infeksjoin med bakterier inneholder dette pusset kun betennelsesceller. Tilstanden forkommer ofte sammen med psoriasisleddgikt.
  • Tendinitt eller senebetennelse kan oppstå etter feil bruk eller overbelastning av en enkelt eller flere fingre. Begrepet musefinger betegner en slik kronisk belastning av fingermuskulaturen ved bruk av datamus, og slike smerter kan strekke seg gjennom armen og opp til skulderen. Her blir det viktig med endret arbeidsteknikk og smertene dempes med betennelsesdempende medikamenter av typen NSAIDs.

Kilde:

1) Webmed.com: Finger infections

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer