Vannkopper

Vannkopper er en svært smittsom virusinfeksjon som gir feber og kløende utslett på kroppen. De fleste får sykdommen som barn.

VANNKOPPER: Slik utvikler sykdommen seg, og slik ser utslettet ut. Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er vannkopper?

Vannkopper er en svært smittsom sykdom som vanligst rammer småbarn. Vannkopper fører til et utslett med små blemmer. Utslettet klør voldsomt. Vanligvis får personen feber.

Årsak

Varicella zoster kalles viruset som gir vannkopper. Dette er ett av flere typer herpesvirus som gir infeksjoner hos mennesker.

Vannkoppeviruset gir ved smitte vannkopper. Viruset «ligger i dvale» hos personen som har blitt smittet og vil kunne senere reaktiveres og gi sykdommen helvetesild.

LES OGSÅ: 12 spørsmål og svar om vannkopper

Hvem smittes?

Vannkopper er svært vanlig og kan ramme alle. Det er vanligst småbarn som får sykdommen. Når man har gjennomgått sykdommen kan man ikke smittes på nytt. Hvis man ikke har gjennomgått infeksjonen som barn kan man få infeksjonen senere i livet.

Smitte

Vannkopper er svært smittsomt. Viruset overføres med dråpesmitte (aerosoler) eller ved direkte kroppskontakt hvor den friske kommer i kontakt med væsken fra en eller flere blemmer hos den syke.

Dersom en i husstanden ikke har hatt vannkopper fra før, eller er ikke blitt vaksinert og dermed mangler immunitet, er det svært sannsynlig for å bli smittet.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra man er utsatt for smitte til man utvikler symptomer, er vanligst rundt 14 til 16 dager.

Symptomer

Sykdommen starter med feber, uvelhet, halsbetennelse og/eller redusert matlyst. Utslettet kommer som regel innen et døgn fra de første symptomene starter. P Personen er smittsom allerede to dager før symptomene starter.

Utslettet ved vannkopper er karakteristisk. Først kommer det rødlige flekker eller prikker som er i nivå med huden, etterhvert hever flekkene seg i forhold til huden omkring, det kommer en væskefylt blemme som etthvert sprekker slik at det dannes skorper på området.

Utslettet kommer som regel først på hodet og ansiktet og spres til mer eller mindre hele kroppen. Utslettet kan også oppstå i munnhulen og andre slimhinner. Antallet områder med utslett varierer betydelig, fra noen få til over tusen. Det vanlige er å ha rundt 250 til 500.

UTSLETT: Vannkopper gir kløende utslett på kroppen. Det varierer hvor mange utslettsområder man får. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
UTSLETT: Vannkopper gir kløende utslett på kroppen. Det varierer hvor mange utslettsområder man får. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Diagnose

Diagnosen er vanligvis lett å stille settes ut ifra det karakteristiske utslettet og de ledsagende symptomene. En penselprøve kan tas fra væsken fra en blemme, og ved analyse av prøven (PCR) kan man få bekreftet at det dreier seg om vannkoppeviruset. En blodprøve kan også tas for å vise at det er dannet antistoffer.

Når er smittefaren over?

Hos de aller fleste med et normalt immunforsvar er vannkopper en plagsom, men uskyldig sykdom som man reaskt blir frisk fra.

Den syke er skal ikke lenger kunne smitte andre når alle utslettsområder er tørket ut og skorpebelagt. Det tar rundt tre til syv dager fra sykdomsutbruddet. Skorpene faller som regel av én til to uker etter at de er blitt tørre.

Komplikasjoner

Komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med vannkopper. Vanligst er bakterieinfeksjon i huden, og slike infeksjoner er som oftest forårsaket av bakterietypene streptokokker og stafylokokker.

Lungebetennelse er en uvanlig komplikasjon hos barn, men er relativt sett vanligere hos voksne. Lungebetennelsen forårsakes av vannkoppeviruset selv.

Selv om sykdommen hos de aller fleste er harmløs og ufarlig, kan den hos de med svekket immunforsvar være alvorlig. Dette kan for eksempel gjelde pasienter som bruker medisiner som demper kroppens immunforsvar. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, svært alvorlig komplikasjon.

Bare syk én gang

Gjennomgått infeksjon med vannkopper gir livslang immunitet. Dette betyr at man ikke lenger trenger å være redd for å bli smittet av andre personer som har vannkopper.

Immunforsvarer lærer seg å kjenne igjen vannkoppeviruset dersom det trenger inn i kroppen igjen, og vil på denne måten raskt fjerne viruset. Dermed blir ikke personen syk.

Graviditet

Smitte under svangerskap er svært sjeldent i Norge. Gravide som tidligere har hatt sykdommen eller som er vaksinerte, er immune mot vannkopper. Dette betyr at gravide kan omgås barn eller andre med vannkopper uten å være engstelige

Vannkopper under graviditet kan gi skader på fosteret. Smitte sent i svangerskapet kan medføre smitte til fosteret og er forbundet med vannkopper med alvorlig forløp hos babyen.

Gravide som ikke har hatt vannkopper eller har tatt vaksine, og som har vært eksponert for smitte, bør kontakte lege. Da kan det være aktuelt å få behandling med medisiner. Avhengig av hvor langt i graviditeten den smittede har kommet, blir det gitt antivirus medisin eller antistoffer.

Helvetesild

Selv om personer som har gjennomgått vannkopper tidligere er immune mot smitte fra andre personer, kan det likevel oppstå nytt sykdomsutbrudd. Slike tilfeller kalles sekundær vannkoppinfeksjon – også kjent som helvetesild.

Denne sykdommen oppstår fordi viruset har ligget « sovende» i nerveklumper ved ryggraden. Viruset kan reaktiveres herfra og følger nervene ut i kroppen. Dermed oppstår det et utslett som holder seg til hudområdet til nerven på én side av kroppen.

Personer som ikke har hatt vannkopper kan bli smittet med vannkoppeviruset av en person som har helvetesild. Det er lavere risiko for smitte enn ved aktivt vannkoppeutslett. Smittefaren er til stede inntil skorpene er tørket helt inn.

Behandling

Både vanlig (primær) vannkoppeinfeksjon og helvetesild er som regel selvbegrensende. Som hovedregel er det derfor nok å gi behandling som lindrer symptomene. Nok drikke, eventuelt supplert med kløstillende medisin, er ofte nok.

Ved feber er paracetamol førstevalget som feberdempende medisin. Ibux, og andre medisiner som er i slekt med dette medikamentet, frarådes ved vannkopper.

Antivirusmedisin er ikke anbefalt ved vannkoppeinfeksjon hos friske barn under 12 år. Ved vannkoppeinfeksjon hos eldre barn, ungdom, voksne og gamle kan slik behandling vurderes. Antivirusbehandling er viktig å tilby dersom pasienten har redusert immunforsvar. Antivirusmedisin er viktig å gi tidlig i forløpet hos pasienter med helvetesild for å forhindre komplikasjoner med kroniske smerter i ettertid. Hos personer med redusert immunforsvar, gravide og nyfødte der mor har vannkopper under fødsel er det aktuelt med behandling med antistoffer.

Vaksine

Det finnes vaksine mot vannkoppeviruset.

Vaksine mot vannkopper er innført i flere land, men er ikke en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

For voksne og eldre som ikke har hatt vannkopper, kan det være aktuelt å ta vaksinen. Det samme gjelder for personer som har redusert immunforsvar eller skal starte med immunhemmende medikamenter.

Norske helsemyndigheter anbefaler personer som ikke er vaksinerte og som har kontakt med personer med redusert immunforsvar å ta vaksinen.

Folketrygden gir støtte til vannkoppvaksine for personer med immunsvikt.

Herpes zoster vaksine

For personer over 50 år er det mulig å ta vaksine som forebygger mot helvetesild.

Kilder

Omfattende revisjon av Teresa 22.03.2021. Referanser A) Helsenorge: Vannkopper (lest 22.3.21) B) Helsenorge: Helvetesild (lest 22.3.21) C) FHI: Smitteveilederen, vannkopper og graviditet (lest 22.3.21)

Skrevet av Petter Morten Pettersen, 2018.1. UpToDate. Clinical features of varicella-zoster virus infection: Chickenpox. September 2019. 2. BMJ Best Practice. Acute varicella-zoster. Mars 2019. 3. Helse-Norge. Vannkopper. Juni 2018. 4. Pediatriveiledere, Helsebiblioteket. Vannkopper – varicella. 2017.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer