Vaksiner mot flåttbårne sykdommer

Det tilbys kun vaksine mot én av de flåttbårne sykdommene i Norge, nemlig skogflåttencefalitt.

VAKSINASJON: Bor du i utsatt område med mye flått, og du er mye ute i skog og mark, kan du vaksinere deg mot én av de flåttbårne sykdommene i Norge; skogflåttencefalitt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
VAKSINASJON: Bor du i utsatt område med mye flått, og du er mye ute i skog og mark, kan du vaksinere deg mot én av de flåttbårne sykdommene i Norge; skogflåttencefalitt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Skogflåtten (Ixodes ricinus), ofte bare kalt flått, er en middart, som går under edderkoppdyr, som er vanlige å finne langs kysten av Norge helt opp til Helgeland, og også ellers i det meste av Europa.

Sykdom man kan få etter flåttbitt

Skogflåtten suger blod av dyr og mennesker, og kan i denne forbindelse overføre sykdom. Skogflåtten regnes som den verste smittesprederen av blodsugere i Europa, og kan potensielt forårsake alvorlig sykdom.

Den viktigste flåttbårne sykdommen er:

Det tilbys kun vaksine mot én av de flåttbårne sykdommene i Norge, nemlig skogflåttencefalitt.

Videre følger grunnleggende informasjon om de to viktigste flåttbårne sykdommene.

Slik ser en flått ut, og slik ser utslettet ut. Video: Lommelegen.no Vis mer

Lyme borreliose

Lyme borreliose, også bare kalt borreliose, er en sykdom som forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi som smitter via flåttens spytt. Lyme borreliose er den absolutt vanligste av de flåttbårne sykdommene, og i 2017 var det registrert 438 tilfeller i Norge. Symptomene oppstår 3-30 dager etter bitt, og deles inn i tre stadier:

  1. Tidlig lokal sykdom (3-30 dager etter bitt): Et klassisk, ringformet rødt utslett brer seg utover bittstedet. Noen får generelle sykdomssymptomer som slapphet, feber, hodepine og hovne lymfeknuter.
  2. Tidlig utbredt sykdom (uker til måneder): Flere organer kan være involverte, i form av muskel- og leddsmerter, nervebetennelser, betennelse i hjernehinner, og betennelse i årehinnen i hjertet.
  3. Sen utbredt sykdom (ti måneder til flere år): Brukes om symptomer som vedvarer i over ett år. Dette inkluderer hyppigst hudforandringer, leddbetennelser, og ulike nevrologiske symptomer fra påvirkning av sentralnervesystemet.

Behandlingen av Lyme borreliose innebærer antibiotikabehandling. Type antibiotika og behandlingsvarigheten varierer med sykdomsstadiet. De fleste blir bra igjen med behandling, og for de med kun lokal infeksjon gjelder dette omtrent alle. Noen med utbredte plager på diagnosetidspunktet kan oppleve noe plager i ettertid, men disse blir som regel bedre med tiden.

Skogflåttencefalitt

Skogflåttencefalitt, også kjent som TBE (tick-borne encephalitis) er en sykdom som forårsakes av TBE-viruset som vanligvis smitter via flåttens bitt. TBE forekommer mange steder i Europa, men forekomsten i Norge er adskillig lavere enn Lyme borreliose. I 2015 var det registrert 9 tilfeller, og samtlige tilfeller av TBE har vært meldt langs den sørøstlige kysten av Norge.

Symptomene starter normalt 7-14 dager fra smittetidspunktet. Infeksjonsforløpet kan være svært varierende, fra ingen symptomer til svært alvorlig sykdom.

De som utvikler symptomer har ofte et sykdomsforløp med to faser:

  1. Første fase: Relativt mild sykdom som kan inkludere symptomer som feber, kvalme, slapphet, nedsatt matlyst, hodepine og muskelsmerter. Denne fasen varer i en uke, før man så blir bra igjen.
  2. Omtrent en tredjedel av de rammede vil så etter en symptomfri periode på 3-4 dager utvikle mer alvorlig sykdom i en andre fase av sykdommen. Man kan få tilbake symptomene fra første fase, og i tillegg sees nå påvirkning av sentralnervesystemet, som betennelse i hjernevevet eller hjernehinner, stiv nakke, høy feber, forvirring og andre nevrologiske symptomer. Mange blir langvarig plaget med blant annet hodepine og konsentrasjonsvansker, og sekveler etter infeksjonen kan sees hos rundt 10% i form av vedvarende nevrologiske symptomer. Dødeligheten er under 1%, men omtrent 3% får vedvarende lammelser.

Det finnes ingen god behandling mot tilstanden, men det finnes en effektiv vaksine som omtales under. (1) (2) (3)

Vaksine mot skogflåttencefalitt

Tidligere fantes det en borrelia-vaksine, men denne ble trukket fra markedet da den viste liten effekt mot typen som var vanlig i Norge. Det er per nå kun vaksine mot skogflåttencefalitt som tilbys i Norge, TBE-vaksinen. Skogflåttencefalitt er langt fra like vanlig som Lyme borreliose, men en viktig forskjell er at man ikke har gode behandlingsmuligheter mot skogflåttencefalitt, som også kan gi varige skader.

Siden skogflåttencefalitt er såpass sjelden i Norge anbefales vaksinen hovedsakelig til de som reiser til land med høyere forekomst av sykdommen. Hos de som bor i Norge bør TBE-vaksinen først og fremst vurderes gitt til de som bor i utsatte områder, som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig blir mye bitt av flått.

Les også: Hvor på kroppen bør du lete etter flått?

Tre doser med vaksine

Grunnvaksinasjonen mot skogflåttencefalitt gis med sprøyte i tre doser, de første to med 1-3 måneders mellomrom, og den tredje etter 5-12 måneder. Vaksinen er trygg og tolereres for det meste bra - noen får lokale reaksjoner eller lette kortvarige sykdomssymptomer.

Vaksinen gir nær 100% beskyttelse etter 3 doser, men gir ingen kjent beskyttelse eller bedring hvis man først er smittet med skogflåttencefalitt. (1) (2) (3)

LES OGSÅ: Hvordan skal du fjerne flåtten?

Kilder 1) fhi.no 2) lommelegen.no 3) lommelegen.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer