Tyfoidfeber

Tyfoidfeber (tyfus) forårsakes av en type salmonella bakterier, og kjennetegnes av langvarig feber og sykdom.

TYFOIDFEBER: Rammer som regel nordmenn på eller etter utenlandstur. Høy feber er et av symptomene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
TYFOIDFEBER: Rammer som regel nordmenn på eller etter utenlandstur. Høy feber er et av symptomene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tyfoidfeber ble tidligere kalt tyfus på folkemunne, men det er et upresist begrep, så tyfoidfeber er mer korrekt navn på sykdommen.

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoidfeber forårsakes av salmonellabakterien Salmonella Typhi. Tyfoidfeber er en bakteriell smittsom sykdom. Sykdommen kan av og til gi langvarig, eventuelt livsvarig bærertilstand, hvor du ikke selv er syk, men kan smitte andre.

Hvordan smitter tyfoidfeber?

Tyfoidfeber smitter gjennom urin og avføring fra pasienter med tyfoidfebersykdom eller fra friske bakterieutskillere. Bakteriene kan spres ved direkte kontakt med den som utskiller bakteriene i avføringen, eller gjennom matvarer som er kontaminert med bakterier fra smittsom avføring.

LES OGSÅ: Langvarig diarè, hva kan være årsaken?

Hvor i verden kan man bli smittet?

Det ble kun registrert 12 tilfeller med tyfoidfeber i Norge i 2017. De fleste nordmenn som får sykdommen blir smittet i utlandet. De fleste i Asia. I perioden 2010-2017 ble 81 % av de kjente utenlandssmittede smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var for personer på besøk i tidligere hjemland Pakistan (31 tilfeller) og India (18), og for turister India (8 tilfeller). (1)

Hvilke symptomer gir tyfoidfeber?

Tyfoidfeber gir først og fremst gir langvarig, høy feber og nedsatt allmenntilstand. (1)

I tillegg kan tretthet og hodepine være andre symptomer. Først i sykdomsforløpet kan man ha diaré . Etter hvert gjerne forstoppelse. Man kan få utslett på overkroppen, dette kommer gjerne i andre sykdomsuke. (2)

LES OGSÅ: Giardiasis

Kan man vaksinere seg?

Vaksinen kan tas som kapsler eller sprøyte. Vaksine mot tyfoidfeber anbefales særlig til reiser under primitive forhold i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Kapslene tas annenhver dag (den består av tre kapsler). Vaksinering med sprøyte settes én gang. (1)

LES MER: Reisevaksiner: Vaksiner deg før du reiser hit

Behandling

Antibiotikabehandling gis etter påvisning av sykdommen ved hjelp av blodprøver eller til personer med kliniske symptomer etter nærkontakt med smittet person. Hvis diagnosen ikke er stilt, må alle relevante prøver være tatt først. (1, 2)

Sykehusinnleggelse vurderes ut fra den kliniske tilstanden. Både tyfoid- og paratyfoidfeber kan gi betydelig nedsatt allmenntilstand og høy feber med behov for overvåkning og parenteral ernæring. (2)

Forebygg smitte

Forebygging og smittetiltak ved infeksjon Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå salmonellasmitte er å ha god hånd- og toaletthygiene. Mat som spises bør være ordentlig tilberedt. Stek og kok maten godt og skrell frukt og grønnsaker. Bakterien kan ikke vokse ved kjøleskapstemperaturer, og drepes ved steking og koking. Bakterien kan overleve i lang tid i tørrmat som for eksempel krydder. (3)

Kilder: 1) Fhi.no om tyfoidfeber 2) Legevakthåndboken 3) Lommelegen.no - salmonella

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer