Covid-19 rammer svært ulikt. Noen merker ikke at de er syke, mens andre blir alvorlig syke. Hos noen forsvinner symptomene etter kort tid, mens andre sliter med senskader i lang tid.

Andrea ble smittet for et år siden

Andrea Lien Juvik (20), er en av dem som har hatt langtidsplager. Hun ble smittet av corona i mars i fjor, og har slitt med ettervirkninger siden.

- Først kjente jeg at det klødde litt i brystet, og utover kvelden begynte jeg å hoste. Det var veldig intenst, og det ble vanskelig å puste.

Dagen etter følte Juvik at hun var i bedre form, men påfølgende dag kom feberen for fullt.

- Symptomene forverret seg. Jeg hadde feber, hoste, smerter i kroppen og spesielt brystet, pustevanskeligheter, tett nese, og etter hvert mistet jeg smakssansen, sier hun, og tilføyer:

- Jeg slet også mye med forvirring og hukommelsestap. Jeg gjorde mye rart; en dag fant jeg all nesesprayen jeg vanligvis brukte, i søppelbøtten. Jeg vet fortsatt ikke hvordan de endte opp der.

Tom om livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

Slet med hukommelse og konsentrasjon

Symptomene hadde en varighet på nesten fire uker, før Juviks fastlege friskmeldte henne. Konsentrasjons- og hukommelsesvanskene fortsatte, i tillegg til symptomer fra lungene.

- Jeg måtte utsette nesten alle eksamener på grunn av det. Jeg klarte ikke å fokusere.

Da Juvik følte at hun var i bedre form, skulle hun prøve seg på en treningsøkt.

- Det var ekstremt tungt å puste, og jeg fikk smerter i brystet. I juli prøvde jeg meg på en ordentlig gåtur for første gang siden jeg ble syk, og da måtte jeg ta pause i fem minutter, etter å ha gått i fem minutter. Det kjentes ut som at jeg ikke fikk nok luft ned i lungene – som om pusten stoppet halvveis.

Ble undersøkt av lungespesialist

Juvik ble undersøkt av en lungespesialist. De fant ikke noe galt, men hun fikk prøve en astmamedisin som bidro til at det ble litt lettere å puste. Lungekapasiteten ble forbedret med 17 prosent, forklarer hun.

Kroppen var helt utkjørt. Andrea Lien Juvik (20)

- Da jeg følte at formen ble bedre, og jeg trente ordentlig, kunne jeg bli sengeliggende i to dager etterpå. Kroppen var helt utkjørt. I november begynte jeg forsiktig å trene litt mer. Jeg ble sliten, men det gikk bedre.

Frem til desember i fjor følte Juvik at hun hadde et konstant press i brystet. Pusteproblemene og brystsmertene har nesten vært helt borte siden desember.

- Hva tenker du om corona-vaksinen?

- Jeg er 100 prosent for vaksine! Jeg har lest at noen av oss som har slitt med langtidsskader, har fått mindre symptomer etter vaksinen. Vaksinen kan føre til små bivirkninger, men jeg vil mye heller ha det enn plagene jeg har fått etter corona, sier Juvik.

Omtrent halvparten opplever langtidsvirkninger

En norsk studie som nylig ble publisert, viste at svært mange fikk langtidsvirkninger av corona. Studien inkluderte 2 697 personer, som ble fulgt opp over seks måneder.

61 prosent av disse personene opplevde langtidsvirkninger, med varighet på mer enn seks måneder. Dette er symptomer som:

• Konsentrasjonsvansker
• Utmattelse
• Lukt- og smaksforandring
• Hukommelsestap.

Det er også mange pasienter i alderen 16-30 år som sliter med pust og hukommelsestap.

Novavax-vaksinen ventes i juni

Nina Langeland, spesialist i infeksjonssykdommer og professor ved Universitetet i Bergen, er en av forskerne bak studien.

- Om vi bare så på de som ikke ble lagt inn på sykehus, var det 52 prosent som opplevde langtidsvirkninger. Det betyr at 48 prosent var helt symptomfrie etter seks måneder.

Langeland understreker at studien ikke er stor nok til å konkludere med hvor mange som får langtidsvirkninger, men at den gir en god pekepinn.

De vanligste langtidssymptomene

- Hvilke langtidssymptomer er vanligst?

- 30 prosent opplever utslitthet, 27 prosent har endret lukt/smak, deretter kommer redusert hukommelse, konsentrasjonsvansker og tung pust. Det er ulik forekomst i ulike aldersgrupper; barn har veldig lite langtidsplager, men allerede i tenårene ser vi at det øker, sier Langeland.

- Hva kan øke risiko for langvarig sykdom?

Seks personer forteller: Slik er coronasymptomene

- Det å ha vært innlagt på sykehus og hatt alvorlig sykdom gir risiko for langvarige symptomer. Det å ha astma eller KOLS gir også risiko for langvarige symptomer.

- Hva vet man om hvordan vaksinen fungerer på de som har hatt corona?

- Vi vet ikke så mye ennå. Noen med langvarige symptomer sier at de plutselig blir bedre, men det er ikke gjort studier på dette, så vi kan ikke si at det er slik.

Kvinner rammes hardere

Studien viser også at kvinner er mer utsatt for langtidsvirkninger, sammenlignet med menn. Hvorfor er det slik?

- Generelt sett er kvinner er mer utsatt for slitenhet enn menn. Forskjellene er ikke veldig store, selv om de er statistisk signifikante, sier Langeland.

Symptomene varierte fra dag til dag

Torill Larsen (59) ble smittet med corona i oktober i fjor. Hun forklarer at symptomene varierte mye fra dag til dag. Hun følte seg utmattet, fikk magetrøbbel, forkjølelses- og influensasymptomer, og smaks- og luktesans forsvant.

Larsen jobber som yrkesveileder og er også forfatter.

- Jeg har også hatt mye problemer med hukommelse og konsentrasjon. Det har til tider vært så ille at jeg måtte skrive ned hva som ble sagt om jeg hadde en telefonsamtale med noen.

Larsen forteller om en gang hun ringte til en kreditor for å spørre om en betalingsutsettelse. «Dette ringte du og spurte om i går, og alt var i orden» fikk hun til svar.

Jeg gjør mye rare ting. Torill Larsen (59)

- Jeg gjør mye rare ting. Når jeg egentlig skal trakte kaffe, kan jeg stå og se inni mikrobølgeovnen en god stund, før jeg kommer på hva jeg faktisk skulle gjøre. Det er nok litt vanskelig å forstå hvordan det er, om man ikke har opplevd det selv. Det har vært veldig frustrerende, men nå klarer jeg å le av det.

Ikke tilbake i jobb

Hvilket symptom oppstår først?

Etter at Larsen ble smittet, har hun ikke klart å komme tilbake på jobb. I januar skulle hun prøve seg på litt hjemmekontor igjen, men hun fant raskt ut at det ikke fungerte.

- Jeg var med på et Teams-møte som varte i halvannen time, og etter det var jeg fullstendig utslitt. Jeg kollapset, begynte å gråte, og måtte bare legge meg for å sove. Da skjønte jeg at jeg ikke var klar.

Nå forsøker hun å følge med på det hun kan, og delta i korte møter for å ha litt kontakt med kollegaene.

- Om jeg mottar lange, kompliserte e-poster, orker jeg ikke å lese dem. Jeg merker at jeg er veldig redusert.

Går gradvis fremover

I starten hadde Larsen brystsmerter, mye hjertebank, i tillegg til at hun var tungpustet. Disse symptomene har kommet tilbake fra tid til annen, og slik har det vært i et halvt år nå. Hun har også smerter forskjellige steder i kroppen, som kommer og går.

Det føles ut som at jeg ikke får nok luft i lungene. Torill Larsen (59)

- Forrige uke gikk jeg en tur, og da orket jeg å gå litt lengre enn det jeg har gjort på lenge. Men så begynte det å stramme seg over brystet – det føles ut som at jeg ikke får nok luft i lungene.

Selv om plagene har sittet i lenge, forteller Larsen at det går fremover.

Smittet? Råd for å lindre plagene

- Når jeg ser meg selv i speilet nå, ser jeg at jeg har fått tilbake farge i ansiktet – jeg er ikke lenger grå som jeg var i starten. Jeg får gradvis mer energi, selv om det går sakte.

Larsen var i utgangspunktet skeptisk til corona-vaksinen, da hun har hørt om tilfeller av utmattelsessyndrom etter tidligere vaksiner, slik som etter svineinfluensavaksinen. Men da legen hennes kunne fortelle at hun neppe ville få det verre enn hva hun hadde opplevd det siste året, endret hun mening.

- Etter to krevende sykdomsperioder, med langvarige ettervirkninger, er jeg nå innstilt på å ta vaksinen. Jeg tenker at den er med på å få slutt på pandemien raskere.

Besvimte flere ganger

Anette Mogen (51) ble smittet av corona i januar i år. Da legen ringte og fortalte at hun hadde testet positivt, hadde hun ingen symptomer. De kom først tre dager senere.

- Jeg er en ganske rastløs person, så jeg prøvde å trene litt. Det gikk fint den ene dagen, men neste dag ble jeg utrolig sliten. Dette til tross for at jeg kun hadde litt vondt i halsen og følte meg litt øm i kroppen. Så ble det bare verre og verre utover uken, sier Mogen.

Mogen hadde feber i to dager, hodepine, og muskelverk – vanlig influensasymptomer. Plagene vedvarte noen dager, og så begynte hun å føle seg bedre.

- Etter hvert ble jeg veldig sliten av å gjøre helt vanlige ting, som for eksempel å dusje. Alle småting førte til hjertebank og svimmelhet, og en dag besvimte jeg flere ganger. Samboeren min ringte sykebilen som hentet meg. De tok flere undersøkelser, men fant ikke noe galt, annet enn at jeg hadde høyt blodtrykk. Det var nok bare kroppen min som reagerte på sykdommen.

Nå, over tre måneder senere, er Mogen konstant trøtt og sliten, hun har mye hodepine, og ofte føler hun at det «brenner» i hele kroppen og ansiktet.

Tre måneder etter jeg ble smittet er jeg konstant trøtt og sliten, har hodepine og det kjenner ut som om huden brenner. Anette Mogen (51)

- Det kjennes ut som at jeg er solbrent – det brenner og huden føles stiv. Etter en liten stund forsvinner det, og så kan jeg gjerne få frysninger. Da må jeg bare legge meg ned og sove en time eller to, og så kan jeg fungere igjen. Det er veldig spesielt.

Dårlig hukommelse

Hukommelsen og konsentrasjonen har blitt vesentlig svekket de siste månedene, forteller Mogen. Derfor jobber hun kun 50 prosent.

- Jeg blir ekstremt sliten av å konsentrere meg – det merker jeg veldig godt på jobb. Jeg er surrete og glemmer ting.

Mogen jobber som lærer. Hun forteller om en episode hvor en forelder spurte om hun kunne hente sekken til barnet. Mogen gikk inn i gangen, og sto der og lurte på hvem hun skulle hente sekken til. Det var fullstendig borte fra minnet.

- Jeg måtte spørre en kollega som sto der, om hvem jeg skulle hente sekken til. Han begynte å le, og jeg må jo le selv, men man skulle jo nesten tro at jeg har fått en mild form for Alzheimers. Det er ganske slitsomt å ha det sånn. Det er spesielt ille når jeg er sliten – da kan jeg også bli svimmel og skjelven i kroppen. Da må jeg bare hjem og legge meg.

Man skulle jo nesten tro at jeg har fått en mild form for Alzheimers. Det er ganske slitsomt å ha det sånn. Anette Mogen (51)

Mogen har ikke hatt problemer med lungene, og hun forteller at det går fint å gå turer og trene lett. Men etterpå blir hun trøtt og sliten.

- Folk kan jo tenke at det er rart at jeg klarer å gå turer, men ikke jobbe 100 prosent. Men om jeg går en tur, bruker jeg ikke hodet så mye. Det er det jeg blir mest sliten av. Jeg klarer nesten ikke å være sosial lenger, fordi jeg blir så sliten at jeg faller ut av samtalen. Det er litt ekkelt, for det ligner ikke meg i det hele tatt.

Positiv til vaksinen

Når det gjelder corona-vaksinen, er Mogen innstilt på å ta den.

- Etter at de alvorlige bivirkningene av AstraZeneca ble kjent, er det klart jeg ble skeptisk. Men jeg skal ta vaksinen uansett, det håper jeg alle gjør.

Årsak til at sykdommen rammer ulikt

Forskere prøver å finne ut hvorfor corona rammer noen så mye hardere enn andre, men fortsatt vet man ikke grunnen.

- Trolig er det ikke et enkelt svar. Vi mennesker er alle forskjellige, og vi har litt ulike immunsystem, som gjør at sykdomsforløpene våre blir forskjellige. Man bør også være oppmerksom på at det i dag er en rekke symptomer som kategoriseres under fanen senvirkninger, sier Helena Niemi Eide.

Eide er lege ved avdeling Smittevern og beredskap, ved Folkehelseinstituttet.

- Tap av smak- og luktesans er sannsynligvis forårsaket av at sars-CoV-2 trolig kan infisere munn- og neseslimhinner (og det vil kunne skje selv om man ikke føler seg spesielt syk), mens andre symptomer kan være knyttet til alvorlighet av sykdommen hos den enkelte.

LES OGSÅ: Hvilket symptom oppstår først hos koronasmittede?

Få studier om langtidseffekter

Vedvarende symptomer etter en gjennomgått infeksjon er ikke uvanlig – man vet at det ofte skjer etter kyssesyken, for eksempel.

- Det ser også ut til at noen får vedvarende symptomer etter covid-19, men vi har behov for mer kunnskap om hvorfor enkelte får dette og ikke andre, og om varigheten av slike symptomer. Foreløpig er det få studier om langtidseffekter av covid-19, og de fleste studiene har vært gjennomført blant sykehusinnlagte pasienter, altså de som har vært alvorlig syke. Funnene i disse studiene er derfor ikke direkte overførbare til de med mildere symptomer, sier Eide.

FHIs kunnskapsoppsummering som ble publisert i mars viser at mange hadde minst ett symptom ved seks måneders oppfølging.

- Data fra England tyder på at andelen som rapporterer langvarige symptomer øker med alderen, men så går ned for personer over 70 år. Vi vet ikke hvorfor det er slik, forklarer Eide.

Eide oppfordrer personer med langvarige symptomer om å kontakte lege for å få oppfølging.