UNICEF publiserte i november rapporten «Education on hold» (1) om konsekvensen av COVID-19 pandemien i Latin-Amerika. Hele 97 % av alle elever i Latin-Amerika og Karibia er fremdeles uten vanlig skolegang, etter syv måneder med nedstengninger. En tredjedel av landene har fremdeles ikke satt noen dato for gjenåpning av skolene.

De privilegerte barna

Det er mandag morgen, klokka er 07.45 og alle mann hopper inn i bilen. Tre nyvaskede munnbind i hver sekk, og rene uniformer er på. De norske diplomatbarna Sara (11) og Oliver (7) er på vei til den britiske skolen i Brasilia. Fra den norske ambassaden går skoletransporten dessverre med bil, for trafikken er for farlig til at vi kan sykle.

Mindre enn 10 minutter senere blinker vi inn på skolens parkeringsplass. Før vi kan kjøre inn, må vi rulle ned vinduene, slik at en vakt kan se hvem som er i bilen og jeg viser frem foreldrebeviset som henger rundt halsen. Det er strenge regler for å levere og hente barn på skolen i Brasil.

Vakten spør hvilke klasser barna går i, og jeg svarer «Tredje og sjette». Reglene sier at vi skal levere innenfor 15-minuttersvinduet som gjelder for eldste barn, for å unngå at det blir for mange biler i køen, og for mange barn som ankommer skolen samtidig.

Vel inne på skolens parkeringsplass blir vi stående i kø, mens barna i bilene foran blir hentet av skolens personale. Jeg prøver å slå av bilmotoren mellom hver gang det er bevegelse. Det er tross alt kampen mot menneskeskapte klimaendringer som bringer oss til Brasilia, nærmere bestemt Norges innsats for å bevare regnskogen i Amazonas. Mammaen til Sara og Oliver er skogråd på den norske ambassaden.

Barnas skoledag på privatskoler

Før barna kan gå ut, må temperaturen måles gjennom bilvinduet. Alle er friske, og de hjelpes ut av bilen og inn på skoleområdet bak høye murer som holder barna inne og fremmede ute. Så lenge de er på skolen gjelder et strengt avstandsregime. Det er halvannen meter mellom pultene og barna sitter stille det meste av skoledagen, som varer til kl. 16.

Lærerne beveger seg mellom klasserommene, slik at elevene ikke skal behøve å bytte pult. Ved lunsjtider, serverer kantinepersonalet maten ved pulten. Det går i typisk brasiliansk kost; ris og bønnestuing med kjøtt eller fisk, og rikelig med frisk frukt og grønnsaker.

Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

Elevene får ikke ha fysisk kontakt med hverandre, og heller ikke dele utstyr eller materiell, men hjelpes til å finne leker og aktiviteter slik at de kan ha et meningsfylt sosialt samvær. For en del av barna, er dette den eneste muligheten til å møte jevnaldrende.

Oliver synes det er helt i orden å «keep your distance», en frase de sikkert hører mange ganger i løpet av dagen, for da slipper han å bli syk av coronaviruset. Sara elsker å spille fotball, og før pandemien gjorde de det hver dag på skolen. Nå er ballspill forbudt, men hun forteller at de istedenfor har fått noen små sprettballer som de kan leke med i pausene. Det er ikke helt det samme.

Regelmessige temperaturmålinger, samt håndvask og bruk av alkoholgele er rutine gjennom dagen. Skolens elever er dessuten delt i to grupper, for at det ikke skal bli for mange på skolen på en gang. Den uken gruppe A er på skolen, følger gruppe B undervisningen via internett, og motsatt. Barna er vant til onlineundervisning, det har pågått siden midten av mars.

Det var stor jubel da skolen åpnet annen hver uke i midten av september. Det er ikke tvil om at barna våre har mye større utbytte av læring i fysiske klasserom, hvor de får en helt annen kontakt med lærere og assistenter og hverandre enn de kan oppnå gjennom dataskjermen. Sara sier at det er greit med onlineskole, men det er ofte tekniske problemer som forstyrrer, og det er mye lettere å forstå oppgavene når hun er på skolen, hvor hun kan snakke direkte med læreren. Dette bekrefter Oliver, som sier han får bedre hjelp av lærerne når han er på skolen, og at han får gjort mange flere oppgaver enn når han sitter alene foran dataskjermen.

Som forelder har jeg også fått betydelig større frihet, etter at jeg gikk ned til halv stilling som hjemmeskoleassistent. Jeg kan igjen vie dagene til jobb, studier og trening – i alle fall annen hver uke.

Men Sara, Oliver og de andre elevene på den britiske skolen er de privilegerte barna.

Elevene i offentlig skole står uten tilbud

Her i Brasilia har elever i den offentlige skolen vært uten et ordentlig undervisningstilbud siden 12. mars 2020. Skoler har riktig nok hatt tilbud om online undervisning, men etter hva jeg har forstått, har det vært nokså begrenset. Dessuten er det mange barn som bor i områder uten internett, og i husstander uten tilgang på datamaskin, noe som for øvrig er mye dyrere i innkjøp her i Brasil enn hva vi er vant med hjemme i Norge.

De fleste brasilianske barn er i ferd med å miste et helt undervisningsår. Det bekymrer meg.

De fleste brasilianske barn er i ferd med å miste et helt undervisningsår. Det bekymrer meg. UNICEF publiserte nå i november rapporten «Education on hold» (1) om konsekvensen av COVID-19 pandemien i Latin-Amerika. Hele 97 % av alle elever i Latin-Amerika og Karibia er fremdeles uten vanlig skolegang, etter syv måneder med nedstengninger. En tredjedel av landene har fremdeles ikke satt noen dato for gjenåpning av skolene. Det estimeres at tapt verdiskaping i befolkningen som følge av manglende skolegang kan komme opp i svimlende 10,8 trillioner norske kroner, og mer enn tre millioner barn vil antakelig aldri komme tilbake til skolen etter nedstengningen. Dette siste har jeg også selv tenkt på som en risiko i den fattige delen av befolkningen.

En annen UNICEF-rapport fra august (2), viser at barnearbeid økte med 21 % i regioner av São Paulo etter at pandemien startet. Det pekes på at mange familier har mistet inntekt, og trenger barnas arbeidskraft. For barna som går ut i arbeid, kan det bli vanskelig å komme tilbake på skolen.

Stengte skoler medfører helserisiko

I Norge åpnet skolene den 11. mai 2020, etter å ha vært stengt i ni uker (3). I forbindelse med nedstengningen ble det varslet fra flere hold om negative konsekvenser ved å holde barna hjemme over lengre tid, med tanke på tapt læringsutbytte, manglende sosialisering, og særlige problemer for barn med læringsvansker eller et vanskelig hjemmemiljø.

De samme risikofaktorene gjør seg gjeldende for brasilianske barn som ikke får gå på skolen. Og nå har det gått over åtte måneder uten undervisningstilbud for veldig mange barn.

Nettstedet UOL gjennomførte intervjuer med 30 barn i alderen 2 til 11 år fra ulike regioner og i ulike samfunnsklasser (4). Temaet var den nye virkeligheten under pandemien og selv om barna levde under forskjellige kår, hadde de mangelen på skolegang til felles.

Jeg synes viruset er slemt, og tror det vil ta minst tusen dager til det forsvinner. Alice (5) fra Brasilia

Flere av barna rapporterer at de er glade for å få mer tid hjemme med mamma og pappa, men at de savner venner og skolen.

I den brasilianske kulturen er det en forventning om at familien og storfamilien klarer å ivareta barnas omsorgsbehov. Samtidig er det også her bekymring for at manglende skolegang innebærer at barn utsettes for risiko.

I en uttalelse fra mai i år (5), understreket tjenestekvinnen Joyce Coelho fra Spesialenheten for beskyttelse av barn og ungdom (DEPCA) i Amazonas at erfaringen tilsier at de fleste varsler om omsorgssvikt kommer fra skolen, barnevernet eller skolevenner. Når 90 % av overgrepssaker gjelder en person i familien eller husstanden, risikerer vi at barna i isolasjon må leve hver dag med overgriperen, uten å ha mulighet til å si ifra eller få hjelp. Derfor ber de om at naboer og andre som har kontakt med barn, og som observerer ting som gir mistanke om omsorgssvikt, gir beskjed til Spesialenheten, slik at de kan kontakte familien.

Det er klart at mangel på tilgang til skolen i Brasil innebærer akkurat de samme problemene og risikofaktorene som hjemme i Norge, og det haster med å sørge for at barna får komme tilbake til skolehverdagen.

Men jeg skjønner at dette er vanskelig. Frykten er stor for viruset, og mange her er redde for at skolene skal bli en kilde til smitte og spredning, hvis man åpner dørene og slipper elevene inn igjen.

Offentlig innsats og den andre bølgen

I går kveld jogget jeg forbi flere uterestauranter og barer, og la merke til at det satt folk ved alle bordene og jeg kunne ikke se noen som brukte munnbind. Mange har senket skuldrene, og lever livet som før pandemien. Når jeg går på matbutikken får jeg temperaturen målt ved inngangen, og ingen slipper inn uten munnbind. Men inne er det få som bryr seg om å holde avstand.

Og nå kan det se ut til at den andre bølgen er i ferd med å treffe oss her i Brasil også. Antall nye smittetilfeller pr. dag økte med 34 % de syv siste dagene, og R-tallet ligger på 1,3 i følge Brasilinform (6).

Slik behandles alvorlige syke av coronavirus på sykehus

Ved pandemiens begynnelse ble det i mange delstater på kort tid reist provisoriske sykehus og behandlingssteder som skulle ta unna pasienter som ble alvorlig syke av COVID-19. Det har så langt stort sett vært tilstrekkelig med sengeposter og behandlingsmuligheter. Landet har fra før et velutbygget og meget godt fungerende helsevesen, både privat og offentlig.

Samtidig er det stadig nyhetsoppslag om korrupsjon og ulovlige anskaffelser av medisinsk utstyr i ly av pandemien. Det kjente nyhetsmagasinet Veja skriver i en artikkel fra september (7) at seks guvernører er under etterforskning for bedrageri, og det anslås at offentlige midler tilsvarende mellom 7 og 12 milliarder norske kroner er borte.

Da smittetallene begynte å dale for et par måneder siden, ble sengeposter avsatt til COVID-19 pasienter omdisponert til andre pasienter og arbeidet med å bygge nye sykehus ble innstilt flere steder. Hvis vi nå får en stor ny bølge av smittespredning, er det ikke sikkert at landet er godt nok rustet til å hjelpe alle som trenger behandling.

Det er foreløpig ikke lagt frem konkrete planer om hvordan en vaksine skal distribueres til alle deler av dette enorme landet.

Vi håper for vår del at vaksinen kommer tidsnok til å forhindre ny nedstengning av privatskolene som etter planen skal åpne 100 % etter jul, men for de offentlige skolene kan det uansett ta lang tid før vi kommer tilbake til en trygg og forutsigbar hverdag.

Det vi ser, er at nedstenging av skolene her i Brasil, manglende ressurser i den offentlige skolen og hos ressursfattige familier, og forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private skoler, øker de allerede store sosiale forskjellene mellom fattig og rik. Det er ikke bra for noen, og det går som vanlig hardest ut over de minste og svakeste.

Her på ambassaden har vi begynt å tenke på julefeiringen. I tiden mellom skoleavslutning og juleferie, skal Sara og Oliver på skandinavisk juleferiecamp for barna. De gleder seg til det. Samtidig vet vi at det blir en annerledes jul for de aller fleste på utsiden av murene, hvor mange har nok med å holde seg friske og skaffe mat til familien.

Kilder

1) Unicef.org: Education on hold 2) Unicef.org: unicef alerta para aumento de incidencia do trabalho infantil durante pandemia em sao paulo 3) Regjeringen.no 4) Uol.com 5) SSP.am.br 6) Brasilinform.com: Daily briefing 7) Veja.abril.com.br